LEder

Studenter flykter til uviss skjebne

Studenter fra Afrika og Asia har ytt signifikant bidrag til den ukrainske økonomien. Som flyktninger stiller de bakerst i køen. Her kan Norge bidra.

Universitetsbygninger i Kharkiv står i brann etter å ha blitt bombet av russiske invasjonsstyrker
Publisert

Ifølge tall som Al Jazeera og BBC News har innhentet, var til sammen 76 548 studenter fra 155 nasjoner registrert ved ukrainske universiteter i 2020. India alene står for 18 000 av dem, mens om lag en fjerdedel kommer fra afrikanske nasjoner, primært Nigeria, Marokko, Sør-Afrika og flere vestafrikanske land. Også Turkmenistan, Aserbajdsjan, Tyrkia og Kina er godt representert.

Europeiske land har et ansvar også for de mange gjestestudentene i Ukraina som har fått sine utdanninger lagt i grus, skriver UAs redaktør Tore Oksholen.

Bakgrunnen for dette betydelige innslaget av gjestestudenter er at landet helt siden Sovjetunionens æra har søkt å tiltrekke seg studenter fra land i Afrika og Asia, ikke minst av ideologiske årsaker. Etter at Ukraina ble selvstendig så man raskt dette som en inntektskilde – landet har universiteter som holder god, internasjonal standard, og rimelige levekår. Dermed kan man tilby utdanninger innen medisin, ingeniørvitenskap og økonomi til skolepenger som ligger på det halve av hva sammenlignbare universiteter i andre land krever. For studenter som fullfører gradsutdanning, står karrieremuligheter i Europa som en reell mulighet. I fjor viser tall fra ukrainske utdanningsmyndigheter at gjestestudenter bidrar med 542 millioner dollar til landets økonomi – 3 promille av Ukrainas BNP.

De fleste av de aktuelle universitetene ligger øst i Ukraina.

Nå er disse studentene enten på flukt, eller de gjemmer seg som best de kan der de er og forsøker å overleve. Flere universiteter er bombet av russiske invasjonsstyrker, man må påregne at flere står for tur. For svært mange av disse studentene betyr dette at de blir stående uten fullført utdanning.

Som Jessica Orakpo, medisinstudent fra Nigeria, på flukt underveis til Budapest. Hun hadde fire måneder igjen innen avsluttende eksamen. Orakpo forteller til BBCs reporter at siden alle hennes dokumenter og undervisningsmateriell ligger igjen på universiteter så sitter hun fast. «I'm stuck now, I can't move forward with my education because my school has all my documents», sier hun til reporteren.

Fra grensen mellom Ukraina og Polen er det kommet mange anklager om at flyktninger med ikke-ukrainsk etnisitet er utsatt for diskriminering og åpen rasistisk oppførsel. Ukrainske og polske myndigheter benekter påstandene, som i liten grad er dokumentert. Det er likevel god grunn til å anta at ikke-vestlige flytninger ut av Ukraina faller mellom flere stoler. En betydelig andel av disse flyktningene er gjestende studenter. De har havnet midt i en europeisk slagmark. Mange av dem vil bare komme seg trygt hjem. Det store flertallet av dem har ventelig ikke gitt opp drømmen om å skaffe seg en høyere utdanning.

Her bør norske utdanningsmyndigheter, og norske høyere læresteder, kjenne sin besøkelsestid. Dette er også studenter, på europeisk jord, som får sine framtidsdrømmer bokstavelig talt bombet i stykker. Europeiske nasjoner har et ansvar også for dem

Fra ukrainske utanningsmyndigheters rekrutteringsside.