Utbredt i akademia: «Pandemic burnout»

Covid 19 har utsatt akademikeres psykiske helse for betydelige belastninger. Det gjelder særlig kvinner. Akademikere midt i karrieren er mest utsatte.

Utbrenthet og stress har økt kraftig i akademia det siste året. Kvinner er særlig utsatt, viser undersøkelser.
Utbrenthet og stress har økt kraftig i akademia det siste året. Kvinner er særlig utsatt, viser undersøkelser.
Publisert Sist oppdatert

I en amerikansk spørreundersøkelse blant 1122 vitenskapelig ansatte, som ble gjennomført i oktober i fjor, sa nesten 70 prosent av respondentene at de følte seg stresset. Dette er mer enn en dobling siden 2019, da 32 prosent sa det samme, skriver Forskerforum.

Ifølge Natures nyhetsmagasin er «pandemic burnout utbredt i Akademia. Fjernarbeid, utsatte forkningsprosjekter og utfordringer med barnepass utgjør de meast framtredende årssakene.

En amerikansk og to europeiske undersøkelser tyder på at utbrenthet og stress har økt kraftig i akademia det siste året. Dessuten sa mer enn to tredjedeler at det følte seg trøtte og slitne («fatigued»), mens bare en tredjedel hadde sagt dette et år tidligere. Videre sa over halvparten at de seriøst vurderte enten å bytte karriere eller førtidspensjonere seg.

Undersøkelsen gjennomført av The Chronicle of Higher Education og selskapet Fidelity i oktober i fjor.

Stressede kvinner

Kvinner følte seg oftere stresset enn menn. Tre av fire av kvinnene gjorde dette, mot seks av ti menn. Åtte av ti kvinner hadde fått større arbeidsbyrde som følge av pandemien, mot sju av ti menn, refererer Forskerforum.

Nesten tre av fire kvinner i akademia rapporterte at balansen mellom jobb og privatliv hadde blitt dårligere i 2020, mot litt under to av tre menn.

To europeiske undersøkelser tyder også på at spesielt én gruppe akademikere har blitt hardt rammet av pandemien. Dette er akademikere som er i midten av karrieren sin. Og særlig kvinner i denne gruppen opplevde arbeidsrelatert stress.

De største byrdene bærer kvinner i midten av karrieren som også jobber med undervisning, fastslår rapporten.

De får ekstraarbeidet knyttet til digital undervisning, kombinert med mer ekstraarbeid på hjemmebane enn mennene.

Forskere sent i karrieren sin er relativt «beskyttet» fra de verste endringene som følge pandemien, ifølge undersøkelsene.

– De er travlere enn tidligere og har mindre tid til forskningen sin, men generelt er deres belastning mindre belastet enn for deres yngre kolleger, heter det i rapporten fra det vitenskapelige forlagshuset De Gruyter i Berlin.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS