Leder - ansettelse eller valg

Ansatte ledere fra bunnen opp uten en vei via rettssystemet, svekker ansattes rettigheter betydelig mer enn ved institusjoner i utlandet vi liker å sammenligne oss med. Det som mangler fullstendig, er en skikkelig fangmekanisme som forhindrer ledere i å "gå over streken." Dette angår regelverk som er til for å beskytte ansatte.

Tidligere hadde universitetsdirektøren og fakultetsdirektørene myndighet til å holde instituttledere, dekaner og rektor "i ørene", dersom disse oversteg sin makt (vitende eller uvitende) overfor ansatte. Å måtte gå ut i rettssystemet utenfor NTNU hver gang ens rettigheter blir overtrådt, er både uheldig og upraktisk.

Ved utenlandske universitet er det ofte en maktlinje forbi rektor opp til en "Chancellor" eller system"president", som er leder for alle universitetene tilknyttet gruppen av statsuniversitet, og som igjen rapporterer til The Board of Regents. Et eksempel her er the Univeristy of Callifornia System (som bl.a. inkluderer UC Berkeley, UCLA, UC San Diego og UC Santa Barbara). Flere eksempler ble nevnt i mitt tidligere innlegg fra 2003.

I alle tilfellene blir hovedbevilgningene styrt av Legislator, dvs. de respektive staters organer, slik at de således ligner mye på de norske universitetene i Oslo, Bergen Trondheim og Tromsø. En slik linje mangler helt i énlinjemodellen som nå har oppstått!

Trenger mer selvbestemmelse – ikke mindre

Selv har jeg arbeidet ved store institutt i USA hvor instituttlederne har mye mindre makt enn min valgte instituttleder har i dag. Instituttet og miljøene der er slettes ikke dårlig av den grunn. Tvert i mot - en av hovedgrunnene til at instituttene klarer å rekruttere flere toppfolk innen fagfeltet i USA var at disse syntes miljøene var gode nettopp fordi styringsprosessen var så demokratisk. Det har flere bekreftet overfor meg meg under fire øyne.

Mye av makten ved disse instituttene sitter i "Budget Council" ("Professorrådet" ved instituttene) som fungerer mye slik styret gjorde ved instituttene før - dvs. konsentrerer seg hovedsakelig om opprykk/stillinger og budsjett - samt et utall komiteer. Det er således svært viktig at instituttleder bygger konsensus. En leder ansatt ovenfra uten "budget council" ville være utenkelig! (Og dette i et system med "Chancellor"!)

Dette er bare et bevis på at selv en "svakere" instituttleder faktisk kan være mye bedre enn dagens ordning ved NTNU! Utfordringen ved NTNU kan derfor ikke påstås å ha rot i en styringsmodell med valgte ledere.

Farene med det som skjer nå er imidlertid mange, som vist i min tidligere artikkel,