Ytring

Å beherske norsk på to år

Kravet om å beherske norsk på to år er ikke realistisk.

Hva er formålet med norskopplæring? Å beherske testen, eller å oppnå ferdigheter som gjør det mulig å være verdifull deltaker i norsk akademia og i det øvrige samfunnet?
Hva er formålet med norskopplæring? Å beherske testen, eller å oppnå ferdigheter som gjør det mulig å være verdifull deltaker i norsk akademia og i det øvrige samfunnet?
Publisert

I en artikkel (fra den 11 februar) melder Universitetsavisa at Kunnskapsdepartementet har varslet i sitt tildelingsbrev for 2022 at institusjonene forventes å sørge for norskopplæring av tilsatte som trenger det. Det står også at det som en hovedregel bør stilles krav om at ansatte behersker norsk språk innen to år.

Ledelsen ved NTNU er skeptiske til forslaget. Ifølge Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU, er dette utfordrende, sett ifra et opplæringsperspektiv. Mobilitetsansatte som kommer fra utlandet har ofte familie og må dessuten sette seg inn i en ny kultur og ikke minst inn i sine oppgaver som forskere eller undervisere. Videre nevnes det at NTNU har et ganske godt etablert opplæringssystem med tilbud om norskkurs til de ansatte som måtte trenge det. Opplæringen kulminerer med eksamen som tester norskkunnskapene og som skal bestås.

Spørsmålet som må stilles her er: Hva er formålet ved norskopplæringen? Er det å bestå testen eller å oppnå ferdigheter som gjør det mulig for en å være verdifull deltaker i norsk akademia og i det øvrige samfunnet? Og hva innebærer det å beherske norsk?

Som aktive forskere på språktilegnelse og læring kjenner vi til faktorene som gjør språklæring mulig. En avgjørende faktor er alder. Vi lærer språk bedre og raskere i barndommen. I denne perioden av utviklingen påvirkes hjernen spesielt sterkt av opplevelser som språkeksponering. Denne perioden er også kjent blant forskerne som den kritiske perioden for språklæring og er stort-sett biologisk betinget pga hjerneplastisitet. Det betyr ikke at voksne ikke kan lære andre språk senere, men de gjør dette ved å bruke andre strategier, som er, til forskjell for barn, mer analytiske. Men ofte er slike strategier ikke så godt beregnet på nettopp språklæring. I forskningstradisjonen knyttet til andrespråk har det vært påpekt at det kan være veldig vanskelig å oppnå målkompetanse på et nytt språk om man begynner å lære etter skolealder. Er det da realistisk å forvente at en kan beherske norsk innen to år, selv med de optimale forutsetningene for opplæring?

Jeg husker godt mine første år i Norge som doktorgradsstipendiat. Det var ingen krav på den tiden å «beherske» norsk. Tilbudet på norskkurs var åpent for alle som ville lære, og jeg meldte meg frivillig på kurset. Jeg var nysgjerrig på det som folk rundt meg snakket om, å forstå hva som var meldt i nyhetene, jeg ville lese avis og blad, jeg ville snakke med folk i gata. Jeg bestod testen med bra karakter (verdt å bemerke at testen ikke var obligatorisk på den tiden), men verken jeg eller andre i vår kursgruppe var veldig gode på norsk etter kursslutt. Språklæring tar sin tid, og selv unge barn går gjennom forskjellige perioder i morsmålsutviklingen; noen ganger er det stille for å ta av fort senere (det har forskningen belegg for).

Jeg er glad for at NTNU-ledelsen er skeptiske til forslaget om å stille krav om at ansatte skal beherske norsk på to år. Det er ikke realistisk. Dessuten trenger vi et godt definert begrep for «å beherske norsk» (her er det gode råd fra den europeiske språklige portfolio). Det er også bra at man tenker å legge til rette for at utenlandske ansatte har gode språkopplæringstilbud. Men vi trenger også tiltak for å øke motivasjonen hos dem som kravet skal stilles til. Dette fordi motivasjon og nysgjerrighet er avgjørende pådrivere av all læring, også språklæring, uansett alder.