De fant et dusin giftige bøker i magasinet

Sommeren 2022 ble det funnet tolv giftige bøker i magasinet til Universitetsbiblioteket. Fra mandag 20. februar kan de studeres på nært hold i Gunnerusbiblioteket.

Konservator ved NTNU Universitetsbiblioteket Tonje Dahlin Sæter har brukt lang tid på forberede utstillingen av de giftige bøkene som ble funnet i magasinene sommeren 2022.

Publisert Sist oppdatert

Den 13. juli 2022 fikk konservator Tonje Dahlin Sæter beskjed om at det var funnet tolv mistenkelige grønne bøker fra 1500-tallet i magasinet ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Det som var mistenkelig med bøkene var at de var så godt som identiske med giftige bøker som man tidligere har funnet i USA og Danmark. Sæter kan fortelle at bøkene antageligvis var bundet inn på samme område og i samme periode.

- På grunn av likhetene mellom dem var det også sannsynlig at våre bøker var giftige av samme grunn, nemlig den grønne malingen på utsiden.

Bokbinding på lavbudsjett

Bøkene ble først oppdaget i forbindelse med en undersøkelse av uregistrerte fragmenter av middelaldermanuskripter i «Libri Rari»-samlingen på Gunnerusbiblioteket.

Et fragment er en rest av en middelalderbok. Enten en hel side, eller en mindre del av en side. De fleste av fragmentene har overlevd som omslag på regnskaper eller andre dokumenter etter reformasjonen. Det var rett og slett snakk om en gjenbruk av eldre bøker for å lage nye.

Permen på bøkene er bygd opp av flere lag av sider fra andre bøker, som skinner mer og mer igjennom ettersom den giftige grønnmalingen har blitt slitt bort.

- Som du ser her er permen bygd opp av flere lag med tekst og sider fra gamle bøker. Det er antageligvis bøker som de ikke lenger så på som viktige, og ettersom pergamentet var veldig slitesterkt og kunne bli tatt i bruk igjen, forteller Sæter.

Det var dyrt å binde inn bøker på denne tiden, så metoden ble brukt for å spare på materialer. Skinnet som er brukt på de tolv bøkene tyder på det samme.

- Vi ser at på disse bøkene så har de brukt griseskinn, som ikke er kjent for å være av den beste kvaliteten. Så her tyder alt på at de har prøvd å spare på kostnadene.

Den giftige grønnfargen

Dette gjenbruket førte også til at konservatorene måtte passe på hvor de tok målingene sine fra når grønnmalingen skulle analyseres. Gammelt blekk var nemlig heller ikke ufarlig og kunne inneholde andre typer pigmenter som også kunne gi utslag på analysene.

Denne pXRF-målingen ble tatt på forsiden av boken. Målingen viser flere høye «peaks» av AS (arsen).

For å analysere bøkene fikk de hjelp av malerikonservator Daniela Pawel og NTNU Vitenskapsmuseets konserveringslaboratoriet.

- Det ble tatt røntgenfluorescens-målinger flere steder på bøkene. Vi forsøkte å ta målingene der det var mest mulig grønt, og der setningene endte for å unngå blekket under grønnmalingen, forteller Sæter.

Målingene på områdene med mest grønnmaling avslørte stort innhold av arsenikk, og de kunne konkludere med at det var den grønne pigmentblandingen som mest sannsynlig var syndebukken.

- Arsenikk er egentlig et gult mineral, og sammen med blå pigmenter ga den de fine smaragdgrønne fargene som man på den tiden var så glad i.

- Vi fikk også ganske høye målinger på kalsium. Det er på grunn av pergamentet. Også pergamentet inneholder en liten del arsenikk, fordi det ble brukt i fremstillingen. På denne tiden brukte de arsenikk til mye, men konsentrasjonen i grønnmalingen er spesielt stor.

Utfordrende konserveringsarbeid

Giftige pigmentblandinger var som nevnt ikke uvanlig før i tiden, men at malingen dekket over store deler av bøkenes utside førte til at håndteringen av bøkene under analyse- og konserveringsarbeidet var ekstra utfordrende.

- Vi vet at det finnes masse giftige pigmenter i samlingene våre, og dette er også grunnen til at vi er forsiktige når vi håndterer dem, forklarer Sæter.

- Når det bare er snakk om mindre dekorbiter, er det relativt enkelt å håndtere boka uten å ta på de giftige pigmentene, men når det er så mye som dette kommer man ikke utenom å ta på utsiden når man for eksempel skal åpne boka.

For de som har og skal håndtere de tolv bøkene er dermed hansker essensielt, men til tider må de også bruke maske. Dette er særlig viktig når bøkene skal håndteres over lengre tid.

- Fargestoffer fra denne tiden er ikke like slitesterke som i dag. Man brukte ofte ikke olje som bindemiddel i malingen, men heller egg eller vann. Det gjorde at malingen ikke holder like godt, og når vi håndterer bøkene kan vi av og til se litt grønt støv som ligger igjen på bordet.

Blekket inni slike gamle bøker kan også være giftig, men dette er områder på en bok man ofte ikke er nødt til å ta direkte på.

Sæter forklarer at man dermed må gjøre et grundig rengjøringsarbeid etter hver gang man håndterer bøkene.

- Et gram arsenikk er nok til å drepe fem voksne mennesker, så her er det viktig å være forsiktig.

Unik mulighet

Tre av de tolv bøkene skal nå utstilles på Gunnerusbiblioteket fra 20. februar til 12. april. Det er flere andre som har vist interesse i å ha utstillingen etterpå, men til disse kommer det mest sannsynlig til å bli laget en duplikat.

- Vi kan ikke bare sende rundt giftige bøker, så de forblir her. Om man har lyst til å se de genuine giftige bøkene så må man komme hit for utstillingen, forklarer Sæter.

På åpningen mandag 20. februar kl. 13 kommer konservator Tonje Dahlin Sæter ved NTNU Universitetsbiblioteket til å holde foredrag om arsenikkfunnet og tidligere bruk av arsenikk i bokproduksjon. Og professor ved Institutt for lærerutdanning, Anette Lykknes, deler sin kunnskap om historisk bruk og misbruk av arsén.