UA har nylig skrevet om at NTNU tærer på sine oppsparte midler.
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU-fakultetet) gikk inn i 2023 med den fyldigste sparegrisen på NTNU - den inneholdt 134,9 millioner. Men i løpet av dette året ser den ut til å bli betraktelig slankere.
SU-dekan Tine Arntzen Hestbek kommenterer at SU må klare å omstille seg for å unngå å stå i gjeld i 2027.
Situasjonen er mer prekær for Fakultet for arkitektur og design, som bare hadde 16 millioner å tære på, og trolig går i minus ved årsskiftet.
- Vi må nå gå gjennom bemanningssituasjonen på nytt, for å se etter muligheter for kutt i lønnsutgifter, sier dekan Sara Brinch.
I den andre enden av skalaen finner vi Fakultet for ingeniørvitenskap, som ser ut til å øke en allerede innholdsrik sparekonto i løpet av året. Men de kommende årene vil bli utfordrende, sier dekan Olav Bolland.
Kuttiltak ved alle SU-institutter
SU-fakultetet hadde 134,9 millioner ved starten av 2023, men etter andre tertial står det 78, 3 millioner på sparekontoen. Prognosen for året er 91,3 millioner i pluss.
- Det er spesielt bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og drift som er årsakene til den negative utviklingen. Alle instituttene til SU og fakultetet har derfor innført kuttiltak for 2023 for å møte de nye kravene gitt fra NTNU sentralt i sommer, skriver Tine Arntzen Hestbek i en mail til UA.
- SU har mye oppsparte midler. Hvor lenge kan dere tære på dem?
- SU-fakultetet har endel ubrukte midler, noe som gir muligheter og noe tid til omstilling. Men prognosene viser samtidig at SU ikke unngår å stå i gjeld i slutten av fireårsperioden 2024-2027, hvis vi ikke klarer å omstille og kutte kostnader. Dette er den viktige jobben instituttene og fakultet samlet skal gjøre i høst, sier Hestbek.
Forsinkede ansettelser har økt potten
Hun sier det er flere årsaker til at SU-fakultetet har så mye i oppsparte midler.
- Hovedårsaken er at ansettelser har tatt lengre tid enn det som var forventet og budsjettert for, sier Hestbek.
Hun forklarer at i motsetning til de teknologitunge miljøene ved NTNU så er det lite bruk av lab-er som krever dyre investeringer ved SU.
- Så SU har ikke hatt så store muligheter til å omdisponere de ubrukte pengene for forsinkede ansettelser til innkjøp av forskningsinfrastruktur, sier hun.
Regnskapet hittil i år viser at lønnskostnadene har vært 15 millioner høyere enn antatt hittil i år, og mot slutten av året vil det bli ca 20 millioner kroner i merforbruk.
- Årsaken til dette ligger hovedsakelig i at satsene for lønns- og prisvekst og arbeidsgiveravgift ble høyere enn de som ble brukt ved NTNU i budsjettprosessen. Kunnskapsdepartementet har i stor grad kompensert for dette med ekstrabevilgninger på i overkant av 17 mill. Så nettoeffekten fra dette blir ikke så stor ved SU, sier Hestbek.
Instituttene skal levere sine langtidsbudsjetter for perioden 2024-2027 i november. I desember vedtar fakultetsstyret budsjett for perioden.
AD vurderer alle ansettelser
Fakultet for arkitektur og design (AD-fakultetet) hadde i motsetning til SU-fakultetet kun en buffer på 16,3 millioner ved årets start. Nå er det bare 6,4 millioner igjen av den, og prognosen sier at AD-fakultetet vil gå med 1,4 millioner i minus i år.
Sara Brinch, dekan for AD-fakultetet, sier det er særlig to grunner til at de står i en utfordrende økonomisk situasjon for tiden. Det ene er høyere lønnskostnader enn estimert.
- Allerede før rapporten for 2. tertial forelå, hadde vi møter med hvert av instituttene om bemanningssituasjonen pr i dag. Det gjorde vi for å få oversikt og kontroll på høye lønnskostnader, sier Brinch til UA.
- Vi må nå gå gjennom bemanningssituasjonen på nytt, for å se etter muligheter for kutt i lønnsutgifter. Vi vurderer fortløpende alle ansettelser og engasjementer, og vil revidere strategisk personalplan med tanke på den mer langsiktige planleggingen av bemanningen, sier Brinch.
Får mindre fra BOA
Den andre årsaken til dårlig økonomi, er lavere overføringer fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, BOA, enn budsjettert. Aktiviteten på eksternfinansierte forskningsprosjekter er ikke blitt timeført slik den skulle.
- Vi har derfor forsinkede overføringer, og har intensivert oppfølgingen av det å registrere timer. Vi har også eksternfinansierte forskningsprosjekter som Norges forskningsråd ba oss om å utsette oppstarten av, etter at det var lagt inn i budsjettet. Det har også ført til forsinkelser i overføringene, og dermed lavere inntekter, sier hun.
Nå jobber fakultetet med å få et bedre resultat i årsregnskapet enn hva det ser ut til etter andre tertial.
AD-fakultetet har lite oppsparte midler.
- Det skyldes at vi over år har vært i markant vekst, blant annet på grunn av tilførte studieplasser i fysisk planlegging, arkitektur og industriell design. Disse ble dessverre trukket tilbake i fjor, og vi kalibrerer nå til den nye situasjonen med færre studieplasser. Vi tar i aller høyeste grad situasjonen på alvor, og har nå flere tiltak på gang som kan gi bedring i resultater i løpet av kort tid, mens andre har virkning først på litt lengre sikt.
IV går bedre enn de fleste
Fakultet for ingeniørvitenskap har i motsetning til flere andre fakulteter god kontroll på økonomien i år. De gikk inn i 2023 med 104,7 millioner på bok, og planlegger å gå ut av året med 130,2 millioner. Etter andre tertial har de 114,2 millioner.
- Prognosen for 2023 viser at vi vil gå bedre enn budsjettert. Men vi vet at det blir utfordrende i de kommende år, sier dekan Olav Bolland til UA.
De viktigste grunnene til at det går bedre enn antatt i år, er at IV-fakultetet har fått større inntekter enn forventet gjennom revidert nasjonalbudsjett, at driftskostnadene er redusert og at fakultetet har hatt mindre investeringer enn planlagt.
Dessuten har det vært 30 prosent økning fra 2022 i omsetning på EU-prosjekter.
- Vi har en svak reduksjon i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet sammenlignet med i 2022. I 2022 hadde vi rekord i BOA-omsetning, sier Bolland.
