NTNU snur – går videre med Wiley likevel

I februar bekjentgjorde bibliotekdirektør Sigurd Eriksson at NTNU ikke kunne fornye avtalen med forlagshuset Wiley på grunn av de økonomiske rammene. Nå snur NTNU, etter at Wiley har lagt nytt tilbud på bordet.

Bibliotekdirektør Sigurd Eriksson er godt fornøyd med den reforhandlede avtalen med Wiley.
Publisert

- Dette er en god nyhet å kunne dele med NTNUs ansatte og studenter, sier Eriksson til Universitetsavisa.

I februar kunne UA fortelle at NTNU hadde besluttet å si opp avtalen med Wiley. Nå har de altså snudd. Detaljene i den nye avtalen er foreløpig ikke klare. At Sikt hadde framforhandlet en ny avtale ble først kjent på Oslomets hjemmesider. Khrono omtale saken først.

Reforhandlingene av en ny publiser- og les-avtale med Wiley for 2023 har pågått siden i fjor høst. Den 9. desember varslet Sikt at forhandlingene fortsatt ikke hadde endt med enighet. Per 28. april er nå alle publiseringsavtalene med de største forlagene fornyet for 2023. På vegne av UH-sektoren forhandler Sikt med de største forlagene om publiseringsavtaler for Open Access-publisering i forlagenes hybridtidsskrift.

Sa opp – fikk bedre tilbud

- Hadde tilbudet vi fikk i januar vært like godt som det som ligger på bordet nå, ville nok resultatet blitt annerledes, sier bibliotekdirektøren til UA fredag ettermiddag.

- Etter at vi sa opp avtalen la forlaget et vesentlig bedre tilbud på bordet. Dette gjør at vi nå kan gjøre om og videreføre avtalen. Dette er en god nyhet for alle forskere og studenter ved NTNU, som nå får publisere ubegrenset i de hybride tidsskriftene og full lesetilgang til alle tidsskrifter som gis ut ved Wiley, sier Eriksson.

Trangere tider

- Det blir for dyrt.

Slik var bibliotekdirektørens svar til Universitetsavisa i februar, da vi spurte ham hvorfor man besluttet å si opp avtalen med Wiley.

Det går mot trangere rammer, for NTNU og for underliggende enheter. Universitetsbibliotekets budsjettramme for litteratur og publisering 2023 er på 139 millioner kroner. Gjennom å si opp abonnementet med Wiley regnet man med å spare anslagsvis over 5 millioner kroner årlig.

Avtalen det er snakk om kalles publiser-og-les, også omtalt som en transformativ avtale. Avtalen dekker kostnadene til åpen publisering og sikrer lesetilgang til artikler som ikke er åpent tilgjengelig til alle. Denne avtalen er utformet i pakt med prinsippet om åpen publisering, som flytter kostnadene over fra lesetilgang til publisering.

Tar halve kaken

«De fire store» tar en stadig større andel av vitenskapelig publisering i verden. De fire store forlagene er Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis. Til sammen legger avtalene med disse fire beslag på rundt halvparten av litteratur og -publiseringskostnadene for NTNU.

Da et europeisk konsortium hvor blant annet Forskningsrådet inngår, dannet «cOAlition S» med mål å flytte all vitenskapelig publisering over i åpne fora, svarte forlagene med nye ordninger for å sikre inntektene. Publiser-og-les er den mest brukte formen – ordningen sto for 87 prosent av de totale publiseringskostnadene i 2021.

I jungelen av open access-tidsskrifter skjuler det seg en del tidsskrifter som ikke er hva de gir seg ut for å være - også kalt 'røvertidsskrifter'. Er open access en del av årsaken til oppblomstringen av slike tidsskrifter, eller er open access tvert om selve botemidlet?

Straffegebyr

Slike avtaler omfatter både abonnement og at forlag/utgiver gjør vitenskapelige tidsskriftartikler fra den aktuelle institusjonens ansatte åpent tilgjengelig. Slike avtaler er inngått med de flere av de store forlagene. De omfatter både rene OA-tidsskrifter og abonnementsbaserte hybride tidsskrifter.

Catchen med avtalen er at abonnenten (her NTNU) betaler for en bestemt kvote artikler som kan publiseres uten å betale artikkelavgift. Dersom kvoten overskrides, må abonnenten betale en tilleggsavgift. Dette «straffegebyret» kan bli nokså høyt. Dermed havner man i den paradoksale situasjonen at institusjonen straffes økonomisk dersom forskerne publiserer «for mye». Ved NTNU økte publiseringsraten med 34 prosent fra 2018 til 2021. I 2021 kostet kvoteoverskridelser NTNU 2 millioner kroner, fem prosent av de totale publiseringskostnadene.

Ved årsskiftet hadde 63 norske institusjoner publiseringsavtaler med Wiley, i følge Sikt.