NTNU snur – går videre med Wiley likevel
I februar bekjentgjorde bibliotekdirektør Sigurd Eriksson at NTNU ikke kunne fornye avtalen med forlagshuset Wiley på grunn av de økonomiske rammene. Nå snur NTNU, etter at Wiley har lagt nytt tilbud på bordet.
Bibliotekdirektør Sigurd Eriksson er godt fornøyd med den reforhandlede avtalen med Wiley.
Foto: Lene Johansen Løkkhaug
- Dette er en god nyhet å kunne
dele med NTNUs ansatte og studenter, sier Eriksson til Universitetsavisa.
I februar kunne UA fortelle at NTNU hadde besluttet å si opp avtalen med Wiley. Nå har de altså snudd. Detaljene i den nye avtalen er foreløpig
ikke klare. At Sikt hadde framforhandlet en ny avtale ble
først kjent på Oslomets hjemmesider. Khrono
omtale saken først.
Reforhandlingene av en ny publiser-
og les-avtale med Wiley for 2023 har pågått siden i fjor høst. Den 9. desember
varslet Sikt at forhandlingene fortsatt ikke hadde endt med enighet. Per 28.
april er nå alle publiseringsavtalene med de største forlagene fornyet for 2023.
På vegne av UH-sektoren forhandler Sikt med de største forlagene om
publiseringsavtaler for Open Access-publisering i forlagenes hybridtidsskrift.
Sa opp – fikk bedre tilbud
- Hadde tilbudet vi fikk i
januar vært like godt som det som ligger på bordet nå, ville nok resultatet
blitt annerledes, sier bibliotekdirektøren til UA fredag ettermiddag.
- Etter at vi sa opp avtalen la
forlaget et vesentlig bedre tilbud på bordet. Dette gjør at vi nå kan gjøre om
og videreføre avtalen. Dette er en god nyhet for alle forskere og studenter ved
NTNU, som nå får publisere ubegrenset i de hybride tidsskriftene og full
lesetilgang til alle tidsskrifter som gis ut ved Wiley, sier Eriksson.
Trangere tider
- Det blir for dyrt.
Slik var bibliotekdirektørens svar
til Universitetsavisa i februar, da vi spurte ham hvorfor man besluttet å si
opp avtalen med Wiley.
Det går mot trangere rammer, for NTNU og for
underliggende enheter. Universitetsbibliotekets budsjettramme for litteratur og
publisering 2023 er på 139 millioner kroner. Gjennom å si opp abonnementet med
Wiley regnet man med å spare anslagsvis over 5 millioner kroner årlig.
Avtalen det er snakk om kalles
publiser-og-les, også omtalt som en transformativ avtale. Avtalen dekker
kostnadene til åpen publisering og sikrer lesetilgang til artikler som ikke er
åpent tilgjengelig til alle. Denne avtalen er utformet i pakt med prinsippet om
åpen publisering, som flytter kostnadene over fra lesetilgang til publisering.
Tar halve kaken
«De fire store» tar en stadig
større andel av vitenskapelig publisering i verden. De fire store forlagene er
Elsevier, Wiley, Springer Nature og Taylor & Francis. Til sammen legger
avtalene med disse fire beslag på rundt halvparten av litteratur og
-publiseringskostnadene for NTNU.
Da et europeisk konsortium hvor
blant annet Forskningsrådet inngår, dannet «cOAlition S» med mål å flytte all
vitenskapelig publisering over i åpne fora, svarte forlagene med nye ordninger
for å sikre inntektene. Publiser-og-les er den mest brukte formen – ordningen
sto for 87 prosent av de totale publiseringskostnadene i 2021.
I jungelen av open access-tidsskrifter skjuler
det seg en del tidsskrifter som ikke er hva de gir seg ut for å være - også
kalt 'røvertidsskrifter'. Er open access en del av årsaken til oppblomstringen
av slike tidsskrifter, eller er open access tvert om selve botemidlet?
Straffegebyr
Slike avtaler omfatter både
abonnement og at forlag/utgiver gjør vitenskapelige tidsskriftartikler fra den
aktuelle institusjonens ansatte åpent tilgjengelig. Slike avtaler er inngått
med de flere av de store forlagene. De omfatter både rene OA-tidsskrifter og
abonnementsbaserte hybride tidsskrifter.
Catchen med avtalen er at
abonnenten (her NTNU) betaler for en bestemt kvote artikler som kan publiseres
uten å betale artikkelavgift. Dersom kvoten overskrides, må abonnenten betale
en tilleggsavgift. Dette «straffegebyret» kan bli nokså høyt. Dermed havner man
i den paradoksale situasjonen at institusjonen straffes økonomisk dersom
forskerne publiserer «for mye». Ved NTNU økte publiseringsraten med 34 prosent
fra 2018 til 2021. I 2021 kostet kvoteoverskridelser NTNU 2 millioner kroner,
fem prosent av de totale publiseringskostnadene.
Ved årsskiftet hadde 63 norske
institusjoner publiseringsavtaler med Wiley, i følge Sikt.