NTNU vil øke tilgangen til teknologi, ideer og resultat
Målet med retningslinjene er blant annet at medisiner kan selges til oppnåelig pris i fattige land, og at forskningen kommer til nytte i disse landene.
- Vi er svært tilfreds med at NTNU endelig har vedtatt innføring av etiske retningslinjer for lisensiering av medisinsk forskning som utgår fra universitetet, sier Pål Romundstad, prodekan for forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.NTNU
Retningslinjene omfatter imidlertid økt tilgang for all teknologi, ikke bare helseteknologi.
-Tilgang på medisiner er et problem som dessverre har eksistert lenge før korona. En tredjedel av verdens befolkning mangler tilgang til livsviktige medisiner, enten fordi de er for dyre eller fordi de ikke finnes, sier Hedda Savosnick, studentrepresentant i arbeidsgruppa som har utarbeidet de etiske retningslinjene
Hedda Savosnick representerte studentene i arbeidsgruppa som har utarbeidet de etiske retningslinjene.Privat
Nyheten gjøres kjent UAEM, som er en internasjonal studentorganisasjon. Organisasjonen jobber for å fremme tilgang til medisiner og medisinsk teknologi. Den vil også sikre at medisinsk forskning og innovasjon gjenspeiler den globale sykdomsbyrden.
- Svært tilfreds
I pressemeldinga fra UAEM heter det:
«Universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo har allerede innført etisk lisensiering av helseteknologi, men NTNU har gått enda lengre enn de andre universitetene og laget retningslinjer som er mer forpliktende med en mer presis ordlyd. NTNU sikrer åpenhet ved at ivaretakelsen av retningslinjene skal fremgå i universitetets teknologioverføringskontor, NTNU Technology Transfers, årsrapporter. Det som også er nytt med retningslinjene, er at de legger til rette for å øke global tilgang for all teknologi, ikke bare helseteknologi, som er utviklet ved NTNU.»
Pål Romundstad, prodekan for forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, sier de er svært tilfreds med at NTNU endelig har vedtatt disse retningslinjene.
- Det har vært en god høringsrunde på forhånd som har involvert fagmiljøene, Helse Midt-Norge og TTO. Prosessen har tatt tid, så vi er derfor ekstra glad for at vi er kommet et skritt videre når det gjelder NTNUs bidrag til en mer rettferdig tilgang til legemidler og helseteknologi globalt, sier han i pressemeldinga.
«NTNU vil arbeide for å øke tilgangen globalt til teknologi, ideer og resultater, som er utviklet med bidrag fra universitetet. Kunnskapen skal komme fellesskapet til gode gjennom tydelig å prioritere innsats og ressurser i tråd med FNs bærekraftsmål.»
Videre heter det:
«Aktuelle mekanismer for å nå målsettingene vurderes i hvert enkelt tilfelle med bakgrunn i behov, potensiell samfunnsnytte og bransje. Slike mekanismer kan blant annet være å inngå ikke-eksklusive lisensavtaler, inngå ikke-eksklusive i lav- og mellominntektsland, begrense lisensavtaler i tid eller til spesifikke anvendelsesområder, samt benytte prisstrukturer som tilgodeser lav- og mellominntektsland, for eksempel gjennom egne sub-lisensieringsbestemmelser.»
TTO kan vurdere å reforhandle eller si opp inngåtte avtaler som ikke blir overholdt.
Vil ha nasjonale retningslinjer
Hedda Savosnick tror disse retningslinjene tar oss med i riktig retning: Dersom forskning i Norge hadde bidratt til en koronavaksine, så hadde landet lagt til rette for at fattige land kunne kjøpe den.
Studentorganisasjonen UAEM Norge oppfordrer politikere og universiteter til å enes om nasjonale retningslinjer. Dette gjelder lisensiering av medisinsk teknologi som er utviklet med bidrag fra offentlig finansiering. Med nasjonale retningslinjer kan vi i større grad sørge for at forskningen kommer flest mulig til gode, heter det i pressemeldinga.
