«Humaniora handler om å hindre tunnelsyn og å utvide horisonten»

Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å utarbeide ei stortingsmelding for humaniora, og flere organisasjoner og enkeltpersoner har sendt inn sine innspill.

LES OGSÅ: Nå kommer den første stortingsmelding om humaniora

- Ikke bli for nærsynt

Forskerforbundet mener det stort sett står bra til med humanistisk forskning og utdanning i Norge, og ser ikke behov for radikale omveltninger. Innledningsvis slår de fast at de er spesielt opptatt av nettopp denne stortingsmeldinga siden de har så mange medlemmer som jobber innenfor humanistiske fagområder.

Fagforeninga skriver at de er kritisk til en ensretting innen humanistiske fag, med det resultatet at «...vi mer og mer dyrker det som er nærmest oss i tid og rom. Dette svekker den historiske dimensjonen ved fagene, både når det gjelder vår nære historie og de lange linjene til antikken og oldtiden.»

Forskerforbundet peker også på at i en global verden med økende migrasjon, er det avgjørende at «...kunnskapen om språk og samfunn i andre verdensdeler ikke blir ytterligere nedprioritert i en stadig satsing på store, "robuste" miljøer.»

LES OGSÅ: NHO vil ikke ha festtale om humaniora

LES OGSÅ: Fire HF-ansatte om humaniora

Advarer mot forvitring

Organisasjonen har liten tro på at to små fagmiljø ved to institusjoner blir til ett stort fagmiljø med dobbelt så mange studenter ved én institusjon. Den peker på at tendensen heller er at avvikling av fagområdet ett sted, fører til manglende utveksling av studenter, sensorer og fagpersoner, og i lengden til forvitring framfor forsterkning av sammenslåtte fagmiljø.

Forskerforbundets ledelse advarer: «Det er enkelt å avvikle et fagmiljø og utdanningstilbud, men det tar lang tid å bygge kompetansen opp igjen.»

Likevel tilføyer de: Modellen med nasjonal arbeidsdeling av fag kan ha noe for seg, der fagmiljøene blir for små og ikke har ressurser til å utvikle seg. For Forskerforbundet er det viktig at det må finnes ett nasjonalt miljø for å sikre faglig kunnskapsberedskap.

LES OGSÅ: Innspillet i sin helhet

Trenger nasjonal kunnskap

I debatten om små fagmiljø hevder noen at en nordisk beredskap er tilstrekkelig. Forskerforbundet skriver derimot at hvis man mangler nasjonal fagkompetanse, er det lettere for naturvitenskapelige og tekniske fag å innhente internasjonal ekspertise for å finne løsninger.

«Når vi derimot støter på utfordringer som kaller på den humanistiske kunnskapen om kunst, kultur, land, historie, religion og språk, er vi avhengige av at den finnes og kan virke også i nasjonal sammenheng.»

Og påpeker at mangel på slik kunnskap eller evnen til å formidle denne i en bred offentlighet, kan få store konsekvenser for et land som Norge som trolig kan oppleve enda mer konflikt og migrasjon.

Advarer mot ekspertmodell

Forskerforbundet mener en ekspertmodell der man rekrutterer dyktige forskere innen et spesifikt fagområde og overser andre, kan føre til dårligere vilkår for formidling, utdanning og samfunnskontakt. Derfor anbefaler ikke organisasjonen en overgang til system med kun satsing på toppforskning og store miljøer.

«Samtidig må det være slik at fagområder institusjonene satser på å bygge opp – enten det er gjennom senter for fremragende forskning eller på nasjonalt viktige områder – må få en avklart plass og forutsigbare rammevilkår i institusjonens struktur for øvrig.»

- Humaniora har en egenverdi

Humaniora blir fra flere hold kritisert for ikke å være godt nok orientert mot arbeidslivet. Arbeidsrelevansen er for lav. Forskerforbundet tror at orientering mot arbeids- og samfunnsliv er nyttig, både for den enkeltes karrieremuligheter og nettverksbygging, men også for å tilnærme seg faget og lære seg faget i seg selv. Derfor er de for ordninger som knytter sammen humanistiske utdanning og arbeidslivet, og mener disse må få støtte og bli videreutviklet.

Men samtidig slår de et slag for det som ikke er målrettet og umiddelbart jobbrelevant:

«Humanistisk utdanning dreier seg også om å oppdage seg selv, utvikle seg som menneske og finne faglig interessante sammenhenger underveis. Vi skylder å gjøre dagens unge også oppmerksom på det.»

Forkerforbundet peker på at humaniora dreier seg om å utvide horisonten, hindre tunnelsyn og utfordre forutintatte oppfatninger, noe de mener er verdifullt i seg selv.

Hør UAs podkast: Skal humanistene sivilisere teknologene?