Risikerer at norsk blir kjøkkenbordspråk

Universitetene må ta ansvaret for å utvikle et norsk fagspråk. Hvis ikke risikerer vi at norsk blir et kjøkkenbordspråk, mens engelsk råder ute i samfunnet, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Det er svært uheldig hvis de nye språkreglene ved NTNU går i retning av at det skal brukes mer engelsk, og det vil også være i strid med det politikerne har vedtatt, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Det er svært uheldig hvis de nye språkreglene ved NTNU går i retning av at det skal brukes mer engelsk, og det vil også være i strid med det politikerne har vedtatt, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa har tidligere skrevet at engelsk tar over som arbeidsspråk ved NTNU, og også at bachelorstudenter får undervisning på engelsk. Mange NTNU-ansatte har engasjert seg i debatten.

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, har fulgt språkdebatten i Universitetsavisa.

– Jeg ser at mange argumenter for og imot norsk som arbeidsspråk. Men universitetene har et lovpålagt ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. Det er selvsagt lov å være uenig i politiske bestemmelser og i lovverket, men NTNU er likevel nødt til å følge disse retningslinjene, sier Wetås.

Les også: NTNU mangler språkpolitisk ledelse.

Risikerer at norsk blir kjøkkenbordspråk

– Hvorfor trenger vi å utvikle et norsk fagspråk på alle områder - mange mener det holder med det engelske?

– Det norske språket er en grunnleggende infrastruktur for oss i Norge. Og for at det skal fungere optimalt, må det være fullt utbygd på alle områder. Hvis ikke risikerer vi at norsk blir et kjøkkenbordspråk, som vi bruker hjemme når vi snakker om familie og tradisjoner, mens vi snakker engelsk ute i samfunnet, sier Wetås.

Hun mener en utvikling i retning av norsk som kjøkkenbordspråk vil være dårlig for demokratiet.

– Det som forskes fram ved NTNU skal sildre ut i samfunnet, det skal tas politiske beslutninger på bakgrunn av kunnskapen. Hva når politikerne skal ta store avgjørelser om klimamål på bakgrunn av ny klimaforskning, for eksempel? Da må vi ha et norsk språk til å formidle forskningen, et språk som alle kan forstå. Universitetene kan ikke være små bobler som holder på med sitt, løsrevet fra formidlingsdelen av samfunnsoppdraget, sier Wetås.

Norskkunnskaper er ettertraktet

NTNU er et universitet med mange utenlandske ansatte. Wetås mener det er viktig at de får tilbud om norskopplæring slik at de kan delta i samfunnet.

– En viktig grunn til at utenlandske ansatte bør lære seg norsk, er at språk er nøkkelen til integrering, det viser også en ny Fafo-rapport. Dessuten skal alle ansatte kunne delta aktivt i formidling og i undervisning også på bachelorgrad, sier hun.

Wetås trekker også fram NHOs kompetansebarometer fra 2018, som viser at over 80 prosent av bedriftene som ble spurt, vil ha ansatte som er gode i norsk skriftlig og muntlig.

– Studenter og ansatte som er gode i norsk er etterspurt på arbeidsmarkedet. Det er en ekstra grunn for utenlandske ansatte til å lære seg norsk - det å ikke kunne språket i landet du jobber i, gir liten yrkesmessig og sosial mobilitet, det viser også Fafo-rapporten, sier hun.

Derfor mener hun også at undervisningen til bachelorstudentene bør foregå på norsk.

– Studentene skal få god innføring i norsk fagspråk, og undervisningen skal på bachelornivå være hovedsaklig på norsk. Det betyr at også faglitteraturen på innføringsnivå må være tilgjengelig på norsk, sier Wetås.

– NTNU må satse på norsk språk

Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU, har nylig uttalt til Universitetsavisa at språkreglene ved universitetet skal gjennomgås, i takt med at NTNU har blitt et mer internasjonalt universitet.

– Hvilken vei tror du det går - blir det mer engelsk eller mer norsk ved universitetene?

– Det er svært uheldig hvis man går i retning av at det skal satses mer på engelsk, og det vil også være i strid med det politikerne har vedtatt. Det er jo ikke vanskelig å bruke mer engelsk - utfordringen er å satse på norsk språk, og det er det NTNU bør se mer på når de skal gå gjennom språkreglene sine, sier Wetås.

Ønsker gjennomtenkte språkvalg

Hun sier universiteter som lykkes i språksatsingen sin, blant annet har opprettet egne språkutvalg.

– Både Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet har språkutvalg som følger med at språkpolitikken fungerer ute i organisasjonen, og at alle enheter foretar gode språkvalg, sier Wetås.

Men for at dette skal være mulig, må språket være med i de overordnede strategiene, mener hun.

– Da må lederne ta systematiske valg om hvilket språk som skal brukes når. Hvis ikke risikerer man at en lærer plutselig skifter over til engelsk i en time fordi det er en engelskspråklig student til stede. Vi ønsker ikke at alle skal velge norsk alltid, men vi ønsker gjennomtenkte språkvalg, sier Wetås.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS