NTNU vurderer å endre på språkpolitikken

NTNU skal revidere sine språkpolitiske retningslinjer. – NTNU er blitt et mer internasjonalt universitet. Men å utvikle og ivareta norsk fagspråk er viktig for oss, sier prorektor for forskning Tor Grande.

Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU, sier man må ha en balansegang mellom norsk og engelsk i arbeidshverdagen. – Men engelsk må ikke ta over fullstendig, sier Grande.

Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU, sier man må ha en balansegang mellom norsk og engelsk i arbeidshverdagen. – Men engelsk må ikke ta over fullstendig, sier Grande.

Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa har nylig skrevet om faglæreren som frykter at engelsk skal fortrenge norsk som arbeidsspråk ved NTNU, og at bachelorstudenter klager på at undervisningen foregår på engelsk.

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, twitret nylig på bakgrunn av UAs artikkel:

«Det lovpålagde ansvaret for utvikling og bruk av norsk fagspråk blir saman med både den offentlege språkpolitikken og institusjonens eigen språkpolitikk ganske enkelt parkert av ein instituttleiar som «trur» og «meiner» det ikkje er så viktig. Oi, NTNU».

– Jeg vil ikke kommentere kommentaren fra Wetås så mye, annet enn at NTNU er opptatt av å bevare norsk fagspråk. Det er likevel en vanskeligere jobb i dag enn for 20 år siden, i dag må vi også bruke engelsk i hverdagen, sier Tor Grande, prorektor for forskning ved NTNU.

Reviderer språkreglene

Han sier NTNU er opptatt av den språklige utviklingen ved universitetet.

– Vi har faktisk nylig bestemt oss for å se nærmere på de språkpolitiske retningslinjene som eksisterer ved NTNU. De ble laget i 2009, og det har skjedd forandringer ved NTNU siden den gang, det har blitt et mer internasjonalt universitet, sier Grande.

– Betyr det at dere kommer til å legge mindre vekt på bruk av norsk?

– Ikke nødvendigvis, nå skal vi først gå gjennom retningslinjene og hvordan de praktiseres. Det er viktig for oss at vi har ansvar for å utvikle et norsk fagspråk, spesielt i fag der vi har nasjonalt ansvar. Og vi ønsker nok fortsatt at norsk skal være hovedspråk på bachelornivå, sier Grande.

Kan være hensiktsmessig med engelsk

Debatten har gått heftig i kommentarfeltet under artikkelen i UA.

Mens noen mener nivået på kommunikasjonen blir pinlig lavt når alle skal kommunisere på engelsk, mener andre det er helt naturlig å bruke mye engelsk ved en internasjonal arbeidsplass som NTNU.

– Er engelsk i ferd med å ta over som arbeidsspråk ved NTNU, og er det i tilfelle greit?

– Vi må nyansere dette med arbeidsspråk. Mange av de vitenskapelig ansatte ved NTNU har utenlandsk bakgrunn - både fast ansatte og de i rekrutteringsstillinger. Dersom man ved et institutt har en majoritet av ansatte som ikke har skandinavisk som morsmål, kan det være hensiktsmessig å bruke engelsk i enkelte møter. Det blir en balansegang mellom de to språkene, men engelsk må ikke ta over fullstendig, sier Grande.

Han viser til NIFU-statistikk fra 2018, som viste at 38 prosent av forskerpersonalet totalt ved NTNU var innvandrere.

– Har vi for lett for å slå over til engelsk for å være høflige, også der vi kunne brukt norsk?

– Jeg skjønner hva du mener. Det er viktig at vi er bevisste på når det er riktig å snakke norsk og når det er riktig med engelsk. Vi er sikkert ikke i mål med å utvikle denne bevisstheten. Og jeg er enig i at det fort kan bli nyanser som forsvinner, når vi nordmenn skal uttale oss på engelsk isteden for på norsk, sier Grande.

Skal lære seg norsk

Universitetslektor Tormod Aagaard sa nylig i en ytring i UA at NTNU mangler språkpolitisk ledelse, og at språkkursene ikke prioriteres høyt nok og ikke får nok midler.

– Det er vanskelig å være i takt med behovet når så mange av dem som jobber ved NTNU ikke har norsk som morsmål. Hvis språkkursene får for lite ressurser, må vi se nærmere på det. Vi mener det er svært viktig å tilby god opplæring i norsk, og at vitenskapelig ansatte skal lære seg norsk innen tre år, sier Grande.

Han sier han ikke vet om kursene blir ulikt prioritert ved instituttene.

– Men det er viktig at instituttene setter av tid til dette, for det tar tid å lære seg et nytt språk, sier han.

Bachelorundervisning på norsk

– Hva mener du om at kurs på bachelornivå blir gitt på engelsk?

– Nå kjenner jeg ikke årsakene til at bachelorstudentene på maskin har fått engelsk undervisning - det er mulig at dette er et emne som også utvekslingsstudenter tar. Men her skal undervisningen altså i hovedsak gis på norsk, sier Grande.

Han påpeker at utviklingen av norsk fagspråk også må gjøres i undervisningen.

– Men vi må se nærmere på om vi klarer å gjøre dette godt nok i praksis, sier Grande.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS