Ingen sentrale regler for oppsett av pensum

Det er opp til hver enkelt faglærer eller institutt/fakultet å fastsette pensum. Det finnes ingen retningslinjer fra NTNU-styret eller rektor om hva pensum skal inneholde, opplyser juridisk rådgiver, Anne Marie Snekvik, ved NTNU til UA.

Det er likevel noen bestemmelser og reguleringer som ligger i grunn. Nasjonalt kvalifikasjonsrammerverk for livslang læring gir rammer for utforming av læringsutbyttebeskrivelser. Eksempelvis sier dette at en kandidat på masternivå skal ha avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område.

LES OGSÅ: Pensumboken kostet over tusenlappen - studentene bestilte den fra utlandet

LES OGSÅ: Flere tusen kroner skiller dyreste og billigste pensumbok

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Studentene vil reagere

Dekan Monica Rolfsen ved NTNUs Fakultet for økonomi forteller at det er normer, men ingen regler for hvor mange bøker og sider pensum skal inneholde.

- Det er ikke slik at en faglærer kan sette opp så mange bøker han eller hun vil. Da vil studentene reagere, fortsetter Rolfsen.

Tim Torvatn, som foruten å sitte i NTNU-styret er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Der er han også studieleder, emnekoordinator og faglærer. Han forteller at det i stor grad er opp til emnekoordinatorene, altså undervisningslederen i et emne, å avgjøre hva pensum skal inneholde. Og slik må det nesten være, ifølge Torvatn.

- Vanskelig å lage sentrale retningslinjer

- Hvis ledelsen skulle ha blandet seg inn, hadde de fått veldig mye å gjøre. Jeg tror det ville ha vært veldig vanskelig å lage sentrale retningslinjer for pensum da innholdet varierer veldig fra fag til fag. I tillegg er pensum veldig knyttet opp mot lærerens faglige identitet. Det handler om hvilken forståelse faglæreren har av faget, og hva vedkommende er komfortabel med å lære bort, sier Torvatn.

Han sier det har vært snakket om sideantall i pensum i mange fora, men at fagenes ulikhet gjør det vanskelig å definere hvor mange sider studenten bør gjennom.

- For eksempel kan det være nok med 500 sider pensum i matematiske fag der du skal ha stor detaljkunnskap til forskjellige formler, men i et fag som personalledelse må du kanskje ha dobbelt så mange sider, for her det ikke nødvendigvis detaljkunnskapen som er viktigst.

Forskjellig praksis

Dekan Marit Reitan ved NTNUs Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap sier det er faglærerne som lager pensumlister, at sammenhengen mellom den faglige innretningen for de enkelte emner diskuteres i studieprogramrådene, men at det er instituttene som har det endelige ansvaret for det enkelte emne.

- Hvordan prosedyrene er når det gjelder forholdet mellom instituttledelse og studieprogramledelse varierer mellom ulike programmer og institutter, sier Reitan.

Også dekan Rolfsen sier det er faglærerne som har ansvaret for pensum.

- Vi lar dette arbeidet være veldig opp til hvert enkelt fagmiljø, men vi pleier å ha ekstern vurdering av studietilbudene hvert femte år. Dette inkluderer blant annet et eksternt blikk på hva pensum omfatter, sier Rolfsen.

Ved Institutt for matematiske fag (IMF) er det litt annerledes. De har ansvaret for all grunnutdanning innen matematiske fag for sivilingeniører, realfagsstudenter og lektorstudenter ved NTNU. Instituttleder Einar Rønquist opplyser at det pågår en prosess for at de skal overta ansvaret for grunnutdanningen innen matematiske fag for treårige ingeniørfag. Dette medfører ansvar for undervisningen til flere tusen studenter årlig. Ifølge Rønquist er mange faglærere involvert i dette, og derfor er fastsetting av pensum et kollektivt ansvar fremfor å være enkelte faglærere gjør alene. Ved mindre fag er det imidlertid også ved IMF emneansvarlig som definerer pensum.

Vil finne lærebøker som dekker mest mulig

Ved Torvatns institutt, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), bestemmer et utvalg bestående av lærere, ledere og studenter tema for studieprogrammene, og allerede der begrenses innholdet i pensum noe. Deretter går emnekoordinatoren mer i detalj på hvilke tema i faget som skal være en del av studentenes måloppnåelse.

- Når dette ligger til grunn handler det om å finne lærebøker som dekker flest mulig av temaene på en god måte. I noen tilfeller der det ikke finnes lærebøker som svarer til dette, lages det kompendier eller nye lærebøker. Faglæreren må tenke på at man ikke kan ha ett kapittel fra ti bøker på pensum. Da er det bedre å lage et kompendium. Hvis ikke blir det dyrt, og lager du en pensumlesing som koster 4500 kroner får du masse klager fra studentene. I tillegg kommer de kanskje ikke til å kjøpe og lese hele pensum. Alle faglærere har selv vært studenter og vet hvordan det vil bli oppfattet, sier Torvatn.

Tilpasser seg etter tilbakemeldinger

Som kvalitetssikring tjener referansegrupper ved IØT en rolle etter hvert semester. Da blir hele faget, også pensum, vurdert av en gruppe studenter. Her kan det komme tilbakemeldinger på mengde bøker, nivået de ligger på og for eksempel om de er for tungleste.

- Er det mye misnøye blir det tatt tak i av studieutvalget på instituttet. Første gang man kjører et kurs er det gjerne flest tilbakemeldinger, og dette tilpasser vi oss jo etter, sier Torvatn.

I tillegg foretas det med ujevne mellomrom eksterne vurdering av studieprogrammene. Det skjer i form av at en eller flere fagpersoner fra andre institusjoner ser på blant annet innholdet i og nivået på studiene. Dette kan også omfatte pensumlitteraturen.

- Når det gjelder læremateriell, så er det en utfordring at studentene kan si mye om hvordan de oppfatter den løsningen som faktisk er valgt for et emne, men de vet veldig lite om hva som er alternativene. Den kompetansen er det fagstaben som har. Dette kan bety at det å finne godt læremateriell i et emne kan ta «noen runder» med prøving og feiling før man får til en løsning som både studenter og fagstab er fornøyd med, sier Torvatn.