Forskere i Malmø flykter fra flexikontorene og drar hjem
Ett år etter at de tok i bruk Sveriges mest moderne lokaler for forskning og undervisning er misnøyen massiv ved Malmø høgskola.
Bestilling. Niagara-bygget ved høgskolen i Malmø er blitt et hus fullt av motsetninger og ikke helt det huset ledelsen ved høgskolen hadde tenkt.
Jorchr, Wikimedia Commons
Avisen Sydsvenskan beskriver misnøyen med prestisjebygget Niagara, som kostet 750 millioner kroner å bygge og som samler 4 500 studenter og 500 ansatte.
Med honnørord som ”møteplasser, kommunikasjon, åpenhet, fleksibilitet og innovasjon” skulle Niagare tilby ”stimulerende kunnskapsmiljø for studenter, forskere og lærere”, lovet høgskolens ledelse.
- Og slik ble det. For en del av de ansatte, Men ikke for alle, skriver avisen, som møter Jean Hudson, professor i engelsk og lingvistikk i byggets nederste plan.
– Har du sett noen bøker her? Noe som tyder på at dette er et blivende universitet? Det kunne likegodt vært et galleri eller en jernbanestasjon, sier professoren.
LES OGSÅ: Slakt av åpent landskap ble liggende i skuffen
LES OGSÅ: Et sted å være, et sted å lære
Heller ikke studentene er fornøyd, ifølge avisen, de klager på at det ikke finnes noen steder de kan sitte og arbeide. Bygget er tegnet av danske Lundgaard & Tranberg Arkitekter. En viktig del av beslutningen om den indre utformingen var at åpne kontorlandskap ville spare gulvplass – og penger.
Ansatte skulle ikke ha faste arbeidsplasser, men slå seg ned der det var ledig. Modellen kalles aktivitetsbaserte arbeidsplasser, eller ABW.
Studentene slipper ikke inn i etasjeplanene der lærernes arbeidsplasser er, dermed får de færre sjanser til spontane møter. Utsikten over havnen er flott, men det hjelper lite når det inne er trangt og trist. Noen avdelinger har valgt å presse seg sammen for å skape små, faste arbeidsplasser, men mange plasser står også tomme.
– Det rare er at det finnes masser av plass. Men ettersom vi ikke har noen fornuftige egne arbeidsplasser, velger folk å heller jobbe hjemme, og studenten går også andre steder, sier Jean Hudson.
LES OGSÅ: Samlet campus bør fortsatt tilby faglærere egne kontor
LES MER: NTNU skal ha effektive kontorarealer
Misnøyen var stor allerede høsten 2015, ved innflyttingen. Ledelsen mente det hele var en vanesak og at ting ville gå seg til, men når Sydsvenskan igjen drar på besøk viser det seg at kritikken ikke har lagt seg. Tvert i mot. En ny spørreundersøkelse viser at andelen av de 450 ansatte som velger jobbe hjemme tre eller flere dager i uken har nesten doblet seg siden innflyttingen. Samtidig har det blitt færre felles lunsjpauser, samholdet mellom grupper er blitt svakere og den sosiale støtten mellom kolleger har sunket. Ledelsen er ikke overrasket. Dekanen ved fakultetet for kultur og samfunn sier at hele prosessen ble et byggeprosjekt snarere enn et prosjekt for å utvikle virksomheten.
De som skulle arbeide i huset fikk svært liten innflytelse, til tross fro at de kom med innspill gjentatte ganger, sier dekanen.
4 av 5 ansatte har sagt de foretrekker egne kontor, og 4 av 10 kjenner seg iakttatt nesten alltid eller ofte. Før de flyttet følte 8 prosent seg forstyrret av kollegers telefonsamtaler. I dag er tallet 42 prosent.
Flexikontor, der medarbeidere ikke har faste plasser, har et dårlig rykte. Men det trenger ikke automatisk være dårligere enn tradisjonelle kontor, mener Christina Bodin Danielsson, arkitekt och forskare på Stockholms universitet.
– Cellekontor og flexikontor er omtrent like bra sett fra de ansattes side. Det verste er åpne, store kontorlandskap, sier hun.
Og aller dårligst, ifølge Danielssons undersøkelser, trives folk i kontor der man sitter 3-4 personer sammen i mindre rom.
