Ytring:

Om juks og bedrag ved NTNU

NTNUs innsats for å slå ned på juks avslører store mangler i et vurderingssystem som framstår som utdatert, mener førsteamanuensis Per-Odd Eggen.

Problemstillingen omkring juks er spekket med paradokser. Hva hender om studenter samarbeider med andre? De kan for eksempel samarbeide, slik man øves i gjennom ordningen Ekperter i team (ill.foto).
Problemstillingen omkring juks er spekket med paradokser. Hva hender om studenter samarbeider med andre? De kan for eksempel samarbeide, slik man øves i gjennom ordningen Ekperter i team (ill.foto).
Publisert Sist oppdatert

NTNU beskylder studentene for juks. Samtidig bedrar NTNU seg selv ved å late som om det er studentene som er problemet.

Bakgrunnen for anklagene om juks ligger i den koronainduserte hasteinnføringen av hjemmeeksamen. En eksamensform som har tatt fra NTNU kontrollmulighetene som inntil nå har sikret at en student skal sitte helt isolert, uten andre hjelpemidler i eksamenssituasjonen enn blyant, papir og sin egen hjerne. Og den har fått NTNU-ledelsen til å rykke ut og barrikadere skapdører i frykt for hva som måtte falle ut.

Per-Odd Eggen
Per-Odd Eggen

Risikerer verdiløse vitnemål

Hva er det som står på spill i en situasjon der studentene kan jukse seg til bedre karakterer? Det første som slår en er at man risikerer verdiløse vitnemål. At gode karakterer kan være gitt på falskt grunnlag. Dermed vil fremtidige arbeidsgivere risikere å ansette folk som i realiteten ikke har den kompetansen de er sertifisert for.

I neste omgang kan det gå utover varemerket NTNU. Et vitnemål fra NTNU er et kvalitetsstempel som gir forrang basert på et renomme om god utdanning. Dette er av uvurderlig verdi for NTNU.

Paradokser

Samtidig er denne problemstillingen spekket med paradokser. Da NTNU-ledelsen oppdaget at de selv hadde oppfordret studenter til «snakk med en studievenn dersom du står fast», ble dette strøket i all hast.

Hvordan ville verden bli om studenter samarbeidet med andre? Da kunne man risikere det som NTNU Alumni reklamerer med. Alumner, det vil si tidligere studenter, skal nemlig samarbeide og danne et nettverk for deling av kunnskap og erfaringer. Men dette må tydeligvis ikke skje i eksamenssituasjonen, disse uvurderlige timene som kvalifiserer til livet etter studiet.


Formålet med eksamen

Hva er så formålet med eksamen ved NTNU? Det kan være vanskelig å finne ut, selv for en som har brukt mye tid på å søke etter svaret. NTNUs egen arbeidsgruppe for kvalitet i vurderingen beskriver det slik:

Vurdering har tre overordnede formål i utdanningssammenheng:

- støtte studentenes læringsprosesser og motivere dem til innsats

- dokumentere studentenes læring i form av karakterer, vitnemål og lignende

- skaffe informasjon for ansvarlig styring av institusjonen

Hvilken innsats skal motiveres?

Dette kan følges opp med tre spørsmål om avsluttende eksamen:

Støtter avsluttende eksamen gode læringsprosesser, og hvilken innsats skal den motivere for? En individuell eksamen på slutten av semesteret der man ikke skal snakke med en studievenn når man står fast kan like gjerne virke demotiverende og stimulere til skippertak i stedet for en jevn innsats.

Det er noe selvmotsigende i dette: Dokumenterer en karakter fra en eksamen læring? Eller begrenser den seg til å dokumentere evnen til å gjengi noe, for eksempel innholdet i et læreverk? Som en oppfølging kan man spørre hvor relevant dette er for framtidig yrkesutøvelse.

Har NTNU greid å bruke informasjon fra eksamenssystemet til ansvarlig styring? I så fall vil det være interessant å se resultatene og argumentene for tiltakene som er gjort.

Avslører store mangler i vurderingssystemet

NTNUs innsats for å slå ned på juks avslører store mangler i et vurderingssystem som framstår som utdatert. Man kan selvsagt løse dette ved straff og avskrekking, men det forsterker bare mistanken om at det mangler et gjennomtenkt formål med vurderingspraksisen.

Jeg vil hevde at fagansvarlige ved NTNU i realiteten er overlatt til seg selv når det gjelder å modernisere vurderingen. Noen har brukt dette til å utvikle vurdering som støtter en god læringsprosess, mange har bare fulgt opp en tradisjon der eksamen er redusert til en primitiv rangeringsordning. NTNUs ledelse kan hjelpe sine ansatte med å angi gode formål med sluttvurderingsordningen og gjerne peke på de som har gått foran og prøvd ut gode alternativer.

Og så bør det tenkes gjennom hva som er det underliggende problemet når man straffer juksemakere i et system som gjør det lønnsomt å jukse. Vurderingsordningen påvirker studiene i stor grad. Og for NTNU sin del bør ordningen påvirke slik at studentene kan bidra til en bedre verden. Det gjør den neppe i dag.

Powered by Labrador CMS