Ytring
Skal virkelig NTNU ha nok med seg selv?
NTNU må spare penger og rydde opp i interne stridigheter, men målet med oppryddingen må ikke bare være indremedisinsk, det må være at NTNU faktisk skal bidra til et bedre samfunn. Å nå et slikt mål krever både mot og visjoner. Universitetsavisa ser ut til å mene det motsatte.
- Vi har et universitet som lar andre gå først i å ta kontroversielle standpunkter og som får støtte for unnfallenheten fra Universitetsavisa, skriver Per-Odd Eggen i innlegget under.
Foto: Privat
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Lederen i UA rett før påske argumenterer i realiteten for et passivt og konservativt NTNU på to ulike måter. Først gjentar redaktøren sin uforbeholdne støtte til passivitet når det gjelder Israel-Palestina-konflikten. Vi har et universitet som lar andre gå først i å ta kontroversielle standpunkter og som får støtte for unnfallenheten fra Universitetsavisa.
Historien viser mange tilfeller der feigheten får dominere helt til kampene er vunnet og man skifter strategi til heltemodig etterpåklokskap. I ettertid kan vi alle ta avstand fra Norges fornorskningspolitikk ovenfor samene. Vi kan fordømme diskriminering av homofile og hylle kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Men man bidrar ikke reelt til en bedre verden i ettertid, etter at andre har tatt kampene og lidd store tap.
Mens kampene pågår, fronter UA at NTNU skal være passiv og at de som etterlyser aksjon skal hysjes ned. Selv om det er tryggest å ikke ta stilling, er det ikke særlig aktverdig.
Oksholen nøyer seg ikke med det – han topper det hele med å
fraråde at universiteter skal ta politiske standpunkt. Argumentasjonen han
fremfører blir for høytsvevende for meg, men jeg vil likevel si meg uenig. For
hva er det som ikke er politikk? Oljeutvinning, konfliktløsning,
energiutbygging, likestilling, utdanning, prioriteringer i helsevesenet,
samferdsel og kosthold. Alt dette styres av politikk som delvis støtter seg på
forskning fra de norske universitetene. Forskning som ikke er uttrykk
for entydig og sikker viten, og som ofte er verdibasert. Det ser vi eksempler
på i alle de nevnte saksområdene.
Nesten uansett politisk standpunkt, kan man
finne forskning som støtter sitt syn. Skillet mellom politikk og forskning er
derfor ikke klart og entydig. Dersom universitetene skal frasi seg retten til å
ha et standpunkt, slik både NTNUs
rektor og UA på lederplass har tatt til orde for, burde det også gjelde i
saker der det å være nøytral har en kostnad, som i klimaspørsmålet. Et nøytralt
universitet er i realiteten ikke nøytralt, men godtar at det er makta som rår
uten motstand, både i utenrikspolitikken og klimapolitikken. Det er der NTNU
står i dag.
Universitetsavisa er motstander av sanksjoner som kan ramme
Israel og beskriver andre synspunkter som «hinsides».
UA framstår dermed med et tydelig standpunkt, men argumenterer samtidig for at
NTNU ikke kan gjøre det samme. Jeg liker at folk sier det de mener og at
organisasjoner står for noe, også rektorer og universiteter. Og jeg misliker at
NTNUs
styre aksepterer å være passive. UA står tydelig vis for en annen linje.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
