leder

Nei, Gaza og Ukraina er ikke samme sak

Nå beskyldes også norske universiteter for å holde seg til doble standarder, siden Israel ikke fordømmes for angrepet på Gaza slik Russland ble det etter invasjonen i Ukraina.

Hovedbygget kledd i det ukrainske flaggets farger. Er det forskjellsbehandling å si nei til å kle det i Palestinas farger? De to konfliktene er ikke sammenliknbare, argumenterer UA på lederplass.
Hovedbygget kledd i det ukrainske flaggets farger. Er det forskjellsbehandling å si nei til å kle det i Palestinas farger? De to konfliktene er ikke sammenliknbare, argumenterer UA på lederplass.
Publisert

Dette er en ytring. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens mening.

Da Russland overfalt Ukraina var fordømmelsen bortimot unison fra alle hold i Vest-Europa. Fra regjeringshold var man raskt ute med løfter om våpen til de som sloss og opphold uten betingelser til de som flyktet. 

Sivilsamfunnene markerte solidaritet på ulikt vis. Lokalt ved NTNU kom det til uttrykk gjennom ad hoc- løsninger for ukrainske (og russiske) studenter. Hovedbygget ble lyst opp i fargene til Ukrainas flagg.

Enig eller uenig?

Send oss din ytring på

Hvorfor kommer ikke de samme tiltakene nå som den palestinske befolkningen i Gaza utsettes for den mest brutale bombingen av forsvarsløse sivile som verden har sett, muligens noensinne? Er palestinske liv mindre verdt enn ukrainske?

Student Sasha Salin ved Universitetet i Bergen stiller spørsmålet i Forskerforum. Førsteamanuensis Bassam Hussein stiller samme spørsmål i Universitetsavisa.

Prorektor Tor Grande slår fast på vegne av NTNU-ledelsen at akademisk boikott av Israel ikke er hensiktsmessig. I forbindelse med at Aksel Tjora tok opp situasjonen på Gaza i NTNU-styrets siste møte poengterte han at NTNU gjør selvstendige etiske vurderinger, men flagget ingen konkrete planer om å fremme spørsmålet om akademisk boikott for universitetsstyret.

Det er forståelig at spørsmålet stilles. Russisk terrorbombing med missiler og droner og israelsk terrorbombing med fly utgjør begge eklatante brudd på folkeretten, slik FNs generalsekretær har slått fast. Er da Gaza mindre viktig enn Ukraina?

Spørsmålet, så ladet det er, dekker over noen viktige forskjeller mellom de to krigene.

 

Den angripende part. Israel er et demokrati, Russland et diktatur.

Den angrepne part. Gaza regjeres av Hamas, som vant gjennom et valg for 20 år siden, men i dag er regimet et rent diktatur som holder befolkningen i et jerngrep. Mens Ukrainas president er demokratisk valgt.

Provokasjon. Ukraina ble angrepet uten noen form for forutgående provokasjon, mens Israel gikk til motangrep etter å ha blitt utsatt for Hamas' terroraksjon og massedrap i en skala jøder ikke er blitt utsatt for siden annen verdenskrig.

Konklusjon: Hva angår krigen i Ukraina har man å gjøre med en part som har all rett på sin side og en som står ansvarlig for all urett. Hva angår krigen i Gaza er det snakk om nyanser i grått.

Det kan virke som om Israel har mistet besinnelsen fullstendig i sin form for krigføring i Gaza. Det israelske folkets empati for palestinerne virker temmelig fraværende. Denne empatimangelen er ikke av ny dato. 

Under Israels forrige invasjon i Gaza i 2014 pakket israelske familier piknikkurven og dro til høydedrag utenfor gjerdene inn mot Gaza for å underholdes av bombingen der borte. Som om man bivånet et særlig spektakulært fyrverkeri.

Denne gjensidige dehumaniseringen har pågått lenger enn noen på utsiden aner. Det kan argumenteres for at staten Israel ble opprettet som en kolonimakt.

Likevel. Israel er ikke Russland. Den demokratiske staten Israel ble opprettet som følge av et nazistisk folkemord. Russland under Vladimir Putin transformeres i raskt tempo til en fullt utviklet, fascistisk stat. Å kreve at vestlige aktører – som for eksempel norske universiteter – likebehandler de to nasjonene i disse konfliktene, er hinsides.