akademisk yringsfrihet

Kierulf om Borg: - Hun har ikke tenkt over eller forstått helt hva et universitet er

Da Anne Borg kritiserte forskerne Nøland og Hjelmeland siterte hun rapporten «Akademisk ytringsfrihet». Lederen for utvalget bak rapporten inviterer NTNUs rektor til å lese den mer nøye.

Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO og leder for NOU-rapporten Akademisk ytringsfrihet la fram sin rapport i 2022. Hun sier hun har sett flere eksempler på at rådene for god ytringskultur brukes av ledere mot ansatte. Hun slår fast at det er mot intensjonen.
Anine Kierulf, førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved UiO og leder for NOU-rapporten Akademisk ytringsfrihet la fram sin rapport i 2022. Hun sier hun har sett flere eksempler på at rådene for god ytringskultur brukes av ledere mot ansatte. Hun slår fast at det er mot intensjonen.
Publisert Sist oppdatert

Etter presentasjonen av rapporten «Kjernekraft i Norge» fra Rystad Energy presentert kalte NTNU-forskeren Jonas Kristiansen Nøland og Martin Nødland Hjelmeland rapporten et «bestillingsverk» og «partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt» i et intervju i DN.

Tirsdag gikk NTNU-rektor Anne Borg ut mot to NTNU-forskeres språkbruk og tone i et leserinnlegg i DN. Her tok hun sterk avstand fra karakteristikker brukt av de to forskerne, og understreket at deres utsagn er en retorikk og en diskusjonsform hun ikke kan stå inne for som rektor ved NTNU. 

Borg har i ettertid sagt at hun ønsket å legge til rette for en faktaorientert debatt og at NTNUs forskere deltar i diskusjonene med grundige, faglige synspunkter.

Burde ikke argumentert som rektor

Anine Kierulf, som ledet ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet, sier at rektor Anne Borg har ytringsfrihet til å si det hun mener hun også. 

- Men det er jo en utfordring når en leder for en akademisk institusjon ikke ser ut til å forstå forskjellen på hva institusjonen står for og hva den frie, enkelte forsker står for. Det er selvfølgelig fint om alle akademikere til enhver tid uttaler seg saklig og skikkelig med argumenter, men de står fritt til å velge innhold og formen man uttaler seg med. 

Hun påpeker at dette har ikke rektor noe med. 

- Da får man argumentere som en likeverdig akademiker, og ikke fra en maktposisjon. I dette tilfellet kunne hun uttalt seg som forsker og ikke rektor, og tydeliggjort at hun ikke uttalte seg som arbeidsgiver. Ved alle arbeidsplasser, og særlig i akademia med individuell akademisk frihet, skal ikke ansatte styres i sin kommunikasjon ovenfra, slår Kierulf fast. 

En omdømmetenkning som viser manglende forståelse for hva akademia er 

Kierulf påpeker at det kan hende at det glipper når man blir følelsesmessig engasjert. 

- Men i motsetning til en intervjusituasjon, som forskerne var i, har man i et innlegg tid til å vurdere sine formuleringer for ikke å bli misforstått. Da er det urovekkenede at man så tydelig gir uttrykk for at man ikke skjønner at både innholdet og diskusjonsformen ens frie forskere benytter seg av ikke er noe institusjonen står for, sier Kierulf.

Hun legger til: 

- Det kan jo være uttrykk for en omdømmetenkning som er forståelig, men som understreker en manglende forståelse av hva en akademisk institusjon er, og hva individuell akademisk frihet er.  

I sitt innlegg i DN viste Anne Borg til Kierulf-rapporten: 

Kierulf-rapporten om akademisk ytringsfrihet understreker at universiteter har et «ansvar for å fremme en ytringskultur preget av gjensidig aksept og respekt for uenighet, og slik bidra til en sivilisert diskusjon. Den forutsetter anerkjennelse av at også synspunkter man er dypt uenige i, har en plass i offentligheten.»

- Jeg ser at hun viser til vår rapport når det gjelder universitetets ansvar for ytringskultur. Det er riktig det, men dette ansvaret kan ikke dyrkes frem gjennom moralske pekefingre fra oven, sier Kierulf.

Hun sier at god ytringskultur må, som rapportens undertittel sier, bygges nedenfra hver dag. 

- Jeg vil invitere Borg til å lese litt mer i rapporten, for eksempel om forskjellen på institusjonen som institusjon og den enkelte forsker som forsker. Den inneholder også flere praktiske råd og vink til ledere.  

Tolker ikke uttalelsene som like kritikkverdige som Borg gjør

Hun er enig i at det er veldig viktig med respekt for andre aktører, men at akademikerne har selv ansvar for å opptre saklig.

- Ytringsvettreglene fra vårt utvalg er råd som den enkelte akademiker selv kan tenke gjennom før han eller hun uttaler seg. De er frivillige, og de skal ikke brukes som en moraliserende pekefinger fra lederen til den enkelte ansatte. 

Hun har sett andre eksempler hvor rådene er brukt på den måten. 

- Det fremgår klart av rapporten at de er en huskeliste akademikere kan bruke til seg selv, men jeg understreker gjerne dette også her. 

Kierulf tolker ikke uttalelsene «bestillingsverk» og «partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt» som like kritikkverdige som Borg gjør. 

- Hvis sitatene hadde stått alene kunne de være mer utfordrende. Men i denne sammenhengen er de til dels begrunnet, og disse uttalelsene er også avisens gjengivelse hvor resten av konteksten ikke nødvendigvis er med. 

- Her det er mest tydelig at hun ikke har tenkt over hva et universitet er

Hvis man vil bruke ytringsvettreglene, viser Kierulf til nummer fem som sier at «Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem». 

- Man trenger ikke legge til grunn den mest spissede og kjipe fortolkningen av det folk har sagt. Jeg tenker at det er fullt mulig å forstå de to utsagnene som mindre spekulative og ubegrunnede karakteristikker enn det Borg gjør. Hun kan legitimt mene at de er utilbørlige og ikke bidrar til opplysning, men det er ikke gitt at alle er enige i det. 

Hun peker på at Borg i sitt innlegg skriver at:

Debatten blir ikke mer opplyst av å komme med kritiske karakteristikker av de som har bestilt og de som har utarbeidet rapporten. Jeg ønsker å understreke at utsagnene i artikkelen er en retorikk og en diskusjonsform jeg ikke kan stå inne for som rektor ved NTNU. Det må stå for Nølands og Hjelmelands regning.

- Det er vel dette avsnittet som tydeligst får frem at hun ikke har tenkt over eller forstått helt hva et universitet er. Det er åpenbart at enkeltforskeres ytringer ikke er noe institusjonen og hun som rektor kan eller bør stå inne for. Det er kun rektor, universitetsdirektør eller andre ledere som tydelig representerer selve institusjonen som kan snakke på universitetets vegne.

Mange reaksjoner

Det er flere som har reagert på Borgs uttalelser. Professor og styremedlem ved NTNU, Aksel Tjora, skrev i UA i kjølvannet av dette at «rektor skal ikke «stå inne for» ansattes deltakelse i offentlig debatt»

Stortingspolitiker for Rødt Sofie Marhaug har uttalt at «rektor ved NTNU legger seg opp i hva slags ord forskerne bruker for å beskrive denne forbindelsen, synes jeg er både underlig og urovekkende».

Universitetsavisas redaktør skrev også på lederplass at Borg gikk for langt.

I DN har også reaksjonene kommet. Magne Mogstad, professor ved University of Chicago skriver at Borg utviser dårlig rolleforståelse. Per Arne Bjørkum, tidligere dekan ved Universitetet i Stavanger mener Borg truer ytringsfriheten.

Følg UA på Facebook og Instagram.