Tallene er klare: - Dette bekrefter at studentene stemmer med ledelsen

- Er studentpolitikerne karrierebevisste broilere som sleiker ledelsen opp i ræva, spurte professor Aksel Tjora i et debattinnlegg i Under Dusken i 2015. 

Sitatet har levd videre. Ved UA-debatten på Litteraturhuset i januar i år, fikk Helge Holden, tidligere styrerepresentant for de fast vitenskapelige ansatte, spørsmål om de ikke ville vunnet kampen mot fusjonen om Gunnar Bovim hadde vært valgt rektor – og derfor hatt insentiv til å være på de ansattes lag. 

- Hadde bare en student flippet side, så hadde det ikke blitt noen fusjon. Studentene er jo våre, de er her for NTNU. Hvorfor skulle de stemme for dette? Man kan ikke bebreide oss, det var studentene som gjorde at det ble sånn, svarte Holden.

- De stemmer jo alltid med ledelsen uansett, sånn er det bare, la Tjora til med et skuldertrekk. 

Men stemmer dette? 

UA har gått gjennom NTNUs offentlig tilgjengelige styreprotokoller, datert helt tilbake til 2006. 

I NTNU-styret behandles i hovedsak orienteringssaker og vedtakssaker. I perioden fra 2006 til i dag har det vært behandlet 1156 saker hvor ett eller flere vedtak skal fattes. Av disse er det protokollført kun 62 voteringer som ikke har vært enstemmige.

I 48 av disse avstemmingene er det rektor som legger fram en innstilling som styret stemmer over. Alle studentrepresentantene stemte for forslaget 81 % av gangene. 

Til sammenligning stemte alle representantene for de faste vitenskapelig ansatte for forslag i bare 21 % av tilfellene. I resten av tilfellene stemte alle de faste vitenskapelige mot (14.6 %), eller delte seg i avstemmingen (64.6 % ganger). Oversikt over alle stemmene ligger også nederst i saken. 

I 14 av de totalt 62 avstemmingene ble det stemt over et forslag fremmet av noen andre i styret, de fleste av Svein Lorentzen – representant for de faste vitenskapelig ansatte, eller andre NTNU-ansatte. 

Alle studentene stemte imot disse forslagene i 79 % av tilfellene, i tråd med styreleder og de fleste eksterne representantene. 

- Dette bekrefter at studentene stemmer med ledelsen, sier Aksel Tjora når han får se stemmemønstrene. 

Han mener det er naturlig å sammenligne studentenes stemmegivning med de ansatte – både faste og midlertidige. 

- Det er et helt annet forhold mellom for og mot. Det er ganske tydelig at studentene er i særklasse med å stemme for rektors vedtak, sier Aksel Tjora. 

Les mer om hva han mener nederst i saken.

- Innstillingene endres ofte

UA har spurt nåværende studentrepresentanter Anders Lie Hagen og Matilde Brox Bordal om hva de leser av tallene. Det første de peker på, er at oversikten ikke viser når rektors innstilling eller tilrådning har blitt endret i løpet av styremøtet. 

- Ofte er det som vedtas i styret annerledes enn rektors innstilling, sier Hagen. 

Kampvotering endte i ja til campussamling

- Når man stemmer for en innstilling kan man fortsatt ha gjort tillegg som gjør at man er mer overbevist om noe. Da stemmer man ikke for akkurat det som rektors innstilling sier, sier Bordal. 

Et godt eksempel på dette mener Hagen var da styret i mars 2023 skulle stemme over om arbeidet med campussamlig skulle fortsette. 

- Styret var ikke enstemmig. Tre stemte imot, men studentene stemte for. Men det som ikke synes i statistikken er at det var studentene som tok initiativ til et tilleggspunkt på miljøambisjoner, som ikke lå i rektors innstilling. Så her stemmer det ikke at studentene kun har stemt i tråd med rektor, sier Hagen. 

- Et sunnhetstegn

- Alle har mulighet til å få innstillingen endret, men vi ser likevel at studentene stemmer oftere for enn de ansatte. Betyr det at studentene blir mer fornøyde med endringene? 

- Det vi kan si er at vi har et studentdemokrati som er veldig godt. Det gjør at forslagene som legges fram av ledelsen for styret har tatt hensyn til studentenes meninger i forkant. Studentenes tillitsvalgte er med på prosessen både på institutt- og fakultetsnivå, som betyr at studentene har vært involvert lenge i de vedtakene som styret skal ta, sier Hagen og peker på oversikten over hvordan styremedlemmene stemmer over rektors innstilling. 

- Og det tror jeg vi ser utfallet av her. Det er et tegn på at systemet fungerer godt og at studentene blir tatt på alvor, også i ledelsens innstilling til styret. Det er jo et sunnhetstegn.

- Studentenes beste er universelt

I tillegg til å ofte stemme for rektors innstilling, stemmer studentene ofte mot forslag fremmet av andre i styret. Bordal mener den tette tilknytningen til studentdemokratiet også kan forklare dette. 

- I vedtakene rektor legger fram er det veldig tydelig at studentstemmen har blitt hørt hele veien, men det vet man ikke når det kommer forslag fra et annet sted. Om det er en ansatt som fremmer et forslag er ikke det nødvendigvis forankret i studentstemmen på samme måte, sier Bordal.

Bordal og Hagen forteller at de også er opptatt av å samle inn meninger fra studentene i forberedelsene til styremøtene, også gjennom det formaliserte studentdemokratiet. Her kan forklaringen på at studentrepresentantene ofte stemmer det samme ligge. 

- Ofte er studentene enige i saker. Det kan ha mye med at det man tar inn i styremøtet er erfaringene man har gjort seg som student, og ikke fagfeltet eller utdanningen man kommer fra. De ansatte er kanskje mer integrert i et spesifikt miljø, og det er kanskje større splittelse mellom fagmiljøene enn studentene. Studentenes beste, som godt læringsmiljø og gode forelesere, er jo universelt og noe vi ofte er enige om, sier Bordal.

- Tror ingen har stemt med rektor for å bygge karriere

- Studentene er bare valgt inn for ett år av gangen. Kan det gjøre at man er mindre varm i trøya, og lettere stemmer med det ledelsen foreslår? 

- Vi har ikke den samme historikken som flere av de andre styremedlemmene, men det er nettopp derfor vi er der. Vi skal representere det flyktige, med de erfaringer og innsikter det fører med seg. Jeg vil også si at vi er svært godt forberedte, vi er heldige som kan gjøre dette på fulltid, sier Hagen. 

Ifølge Bordal har studentene som stiller til NTNU-styret ofte vært godt integrerte i enten studentdemokratiet eller frivilligheten tidligere. Så det er sjeldent at de som sitter der ikke har erfaringer med å ytre seg og gå ut og kjempe for sitt i møter fra før.

- Men når dere ser disse tallene, hva tenker dere om påstanden om at studentene alltid stemmer med ledelsen?

- Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Og i den grad vi gjør det, er det fordi det er gode vedtak, sier Hagen. 

- Når disse utsagnene kommer prøver de å male studentene som noen som ikke har en mening, og bare stemmer slik fordi det er lettest. Men hvordan vi stemmer er basert på vurderingene vi gjør, og vi bruker mye tid og ressurser på å sette oss inn i saker. Jeg tror ingen av de tidligere styrerepresentantene heller har stemt med rektor fordi det er lettere og for å bygge karriere, sier Bordal.

- Styret opptatt av konsensus

Aksel Tjora mener styremedlemmene i utgangspunkt har like muligheter til å påvirke vedtak. 

- Det er ikke noe studentene har et privilegium på, så det synes jeg er en litt merkelig forklaring på dette. Mange vedtakssaker har også vært orienteringssaker tidligere, hvor styret har hatt anledning til å komme med innspill. 

De aller fleste saker går ikke til votering: Av 1156 saker hvor vedtak skal fattes, finner UA bare 62 voteringer hvor ett eller flere styremedlemmer har stemt imot et forslag. 

- Styret er kanskje i meste laget opptatt av å ha konsensus, som vil si at man gjerne snakker seg fram til enighet heller enn å gå til votering. Men når det voteres er det en uenighet i styret, og det er interessant at studentene da er mer på linje med ledelsen enn de ansatte. 

Det er de ansatte som oftest er uenig med ledelsen, og de som oftest kommer med motforslag. 

- De faste vitenskapelig ansatte har tre representanter og er en større gruppe i styret, så det er naturlig at det kommer flere forslag herfra. Faste vitenskapelig ansatte har også gjerne lang erfaring i sektoren, og har kanskje lettere for å være i opposisjon med ledelse og byråkratisering. 

- Savner opposisjon hos studentene

Tjora sier at han savner denne opposisjonen hos studentene. 

- Byråkratiseringen går utover de ansatte, og dermed også studentene. Jo dårligere tid de får til å gjøre forskning og undervisning, jo verre blir det for studentene. 

Han mener at det er rart at det er større opposisjon mellom studenter og ansatte enn mellom studenter og ledelse.

- Skal man si det strengt har man en styring av sektoren som på et vis prøver å disiplinere de ansatte. At studentene heier på det heller enn de ansattes frihet, det er etter min mening en besynderlig situasjon.