nye opptaksregler

Nå kan alders - og kjønnspoeng være på vei ut

Om regjeringen får det som de vil, skal man ikke lenger få egne poeng for alder og kjønn når man søker høyere utdanning, erfarer Khrono.

Norges forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel under en muntlig spørretime i Stortinget. Her sammen med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Publisert

Når regjeringen fredag presenterer sitt forslag til endringer i opptakssystemet for høyere utdanning, er det ikke en revolusjon slik det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget foreslo i sin rapport i 2022. Likevel vil endringene merkes.

Bransjeavisa Khrono erfarer onsdag at det dreier seg om tre viktige endringer. Regjeringen vil fjerne muligheten for å tjene opp alderspoeng, erstatte kjønnspoengene med egne kvoter og fjerne de spesielle karakterkravene for sykepleierstudiet.

Ut med alders- og kjønnspoeng

I dag kan man få inntil åtte poeng for å være eldre enn 20 år når man søker høyere utdanning, noe som kan utgjøre en betydelig forskjell. Regjeringen har tidligere antydet at de vil fjerne disse poengene for å få folk til å ta utdanning tidligere i livet.

- Av alle typer tilleggspoeng, er det alderspoengene som mest direkte stimulerer til en utsatt studiestart. Dette står nok øverst på listen over det vi nå ser veldig kritisk på, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til NRK i januar.

I tillegg kan kjønnspoengene være på vei ut. I dag kan man få ekstra poeng når man søker visse studier der man ønsker å få opp andelen studenter av et bestemt kjønn. Blant annet får menn ekstra poeng ved flere studier innen helsefag, mens kvinner får ekstra poeng ved flere ingeniørstudier. Regjeringen foreslår ifølge Khrono å erstatte disse med kvoter, ettersom kjønnspoengene ikke har vært utjevnende nok i opptaksutvalgets øyne.

Ekstra sykepleierkrav kan forsvinne

Den mest kontroversielle endringen som bransjeavisa erfarer at vil skje, angår altså sykepleierutdanningen. Mens de fleste utdanninger ikke har noen spesielle karakterkrav, er det krav om karakteren 3 fra videregående i norsk og matte på sykepleien. Opptaksutvalget foreslo å fjerne disse spesielle kravene.

Studentleder Daniel Tørresvoll Stabu i Norsk sykepleierforening (NSF) reagerer på nyheten om at regjeringen trolig skroter karakterkravet.

– Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel mener tilsynelatende det ikke er viktig med faglig sterke sykepleiere, sier han til Sykepleien.

Han mener regjeringen bidrar til å redusere statusen til yrket og utdanningen.

Endringene regjeringen foreslår vil uansett ikke tre i kraft før tidligst opptaket for 2025–26.

Ville snu systemet på hodet

Selv om regjeringen trolig legger opp til merkbare endringer i opptakssystemet, er det en rekke forslag fra opptaksutvalget som ikke blir med. Det Marianne Aasen-ledede utvalget foreslo mer eller mindre å snu opptaket til høyere utdanning på hodet fra dagens system.

De ønsket blant annet å fjerne muligheten til å ta opp fag etter videregående for å bedre karakterene sine. Istedenfor ønsket de å få alle søkere til å konkurrere med karakterene fra første gang de besto faget.

For å bøte noe på dette, foreslo utvalget å etablere en ny opptaksprøvekvote på 20 prosent av plassene. De resterende 80 prosent skulle være en ren karakterkvote der man slo sammen dagens kvoter for førstegangsvitnemål og ordinære vitnemål. Utvalget ønsket også å avvikle alle former for tilleggspoeng, med unntak for kjønnskvoter og mulighet for egne kvoter for samiske og nordnorske søkere.