Studenttinget ønsker å innføre karantenetid kort tid etter at mistillitsfelt ble gjenvalgt

To trakk seg fra Studenttinget etter Lars Føleide ble valgt som vara. Han mener forslaget om karantenetid kommer på grunn av den saken.

Lars Føleide, til venstre på bildet, stilte tidligere til lederverv av Studenttinget.
Lars Føleide, til venstre på bildet, stilte tidligere til lederverv av Studenttinget.
Publisert Sist oppdatert

Saken er oppdatert med nytt tidspunkt for Studenttingsmøte, etter torsdagens møte ble utsatt grunnet sykdom.

I vår omtalte Universitetsavisa at to representanter i Studenttinget valgte å trekke seg etter at organisasjonen valgte Lars Føleide til vararepresentant i Velferdstinget. Han satt tidligere i samme stilling før han for et år siden ble fjernet etter et enstemmig mistillitsvotum i Studenttinget (Sti).

Studenttinget ønsket ikke da å kommentere saken nærmere, da mistillitssaker er lukket, men sa at generelt gjelder en mistillit kun ut den inneværende perioden. Det ble også da sagt at Sti skulle revidere sine regler og at dette ble tatt med videre.

Nå er denne revisjonen opp i Studenttinget og skulle etter planen behandles i den første av to runder på torsdag. På grunn av sykdom ble det møtet utsatt og saken vil nå behandles uka etterpå, 4. november.

- Vi gjør alle reglementsendringer fordi man tenker det er bra som en helhet. Vi ville ikke gjort en slik endring basert på en enkeltsak. Når det er sagt, kan det være at enkeltsaker viser hvorfor regelendringer er nødvendig, men jeg kan ikke si hvorvidt det er tilfellet her, sier leder i Studenttinget Andreas Knudsen Sund.

Mistillitsfelt mener det foreviger feil

Lars Føleide, som tidligere ble felt ved et mistillitsvotum opplever at dette nå kommer som et resultat av hans sak.

- Det var et ytret ønske etter at representantene trakk seg at man skulle få dette inn i regelverket. Nå kommer dette altså da endelig opp. Mistillitssaken mot meg er et justismord og en karantenetid vil forevige noe som har skjedd på feil basis, sier han.

Føleide mener det er en udemokratisk måte å stenge noen ute på.

- Her nekter man å innrømme at Studenttinget har gjort en feil og det vitner om at de ikke har tillit til sitt eget system når de mener det er nødvendig å skulle utestenge noen for slike lange perioder, hevder Føleide.

Sist saken ble omtalt mente Føleide han hadde blitt stengt ute på grunn av uenigheter rundt Velferdstingets tildelinger og hevdet at det at han igjen hadde blitt valgt var tegn på at det var representanter som mente mistilliten var feil.

Sund har fått framlagt Føleides kommentarer og sier at han ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker.

Forslaget slik det står nå vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

Har forekommet mistillit før

Studenttingsleder Sund forteller at han ikke har oversikt over hvor mange mistillitssaker det har vært totalt. I løpet av de snart to årene han har sittet på Studenttinget har det kun vært én. Samtidig sier han at han vet at det har forekommet tidligere.

Leder av Studenttinget, Andreas Knudsen Sund sier de ikke gjør endringer i sitt regelverk basert på enkeltsaker.
Leder av Studenttinget, Andreas Knudsen Sund sier de ikke gjør endringer i sitt regelverk basert på enkeltsaker.

I forslaget som innstilles av Studenttingets arbeidsutvalg åpnes det for at Studenttinget kan, etter å ha vedtatt mistillit, innføre en karantenetid. Innenfor denne perioden kan ikke vedkommende stille til råd, verv eller utvalg Studenttinget velger, oppnevner eller innstiller til, ifølge sakspapirene til møtet. Videre står det:

«Studenttinget må gjøre en skjønnsmessig vurdering av lengden på karantenetiden basert på grunnlaget for mistillit. Vedtak om lengde på karantenetid skal fattes med kvalifisert 2⁄3 flertall.»

Alternative forslag ligger også på bordet, blant annet der varigheten av karantene festes til 12, 24, 36, 48 eller 60 måneder. Et annet forslag gir varighet på 12 eller 24 måneder. Et forslag fra representant Markus Grorud åpner for at Studenttinget ved samme flertall også kan oppheve karantene før tiden.

Kan ikke utestenge fra Studenttinget

Ifølge Studenttingslederen Sund vil Studenttinget med det nye regelverket fortsatt ikke ha mulighet til å utestenge noen fra sine egne rekker.

- Det er studentmassen som er valgorgan for studenttingsrepresentanter. Det er da ikke Studenttinget som har gitt representantene tillit, og Studenttinget kan da heller ikke fjerne tillit. For å stille mistillit mot en studenttingsrepresentant må det gjøres på et allmøte for studenter ved NTNU, det har så vidt jeg vet aldri skjedd. Mistillit i reglementet gjelder da for eksempel Velferdstinget, komiteer Studenttinget oppnever til og Arbeidsutvalget. Kort sagt, de som ikke er direkte valgt av studentene, men velges av deres representanter, sier han.

Dette betyr da at en person kan i teorien bli valgt til Studenttinget, men samtidig være utestengt fra å få vervet som leder av Studenttinget.

Han sier de ikke har vurdert regelendringer som vil forhindre dette, fordi det ikke er regulert av reglementet som nå behandles og at det er betydelig vanskeligere å skulle utestenge noen fra et demokratisk valgt verv.

Første gang regelverk endres etter fusjonen

Sund forteller at dette er første gang Studenttingets regelverk skal opp til behandling siden 2016.

- Det var rett etter fusjonen, som medførte store organisatoriske endringer for å få de ulike institusjonenes studentdemokrati til å passe med hverandre. I denne omgangen er det lite som vil fordre stor endring av praksis. I stor grad er det at det har gått en stund og vi ser ting er noe utdatert, så det er på tide å shine opp reglementet.

Ifølge Sund er det ikke nødvendigvis endringen om karantene og mistillit som vil utgjøre den største forskjellen.

- Antakeligvis ikke fra dag til dag. Det er noe som skjer såpass sjeldent. Samtidig kan det ha mye å si når de sakene kommer opp, sier studenttingslederen.

Av andre endringer ligger blant annet et spørsmål om hvilke rettigheter en representant har til å stemme på en sak om hen kommer for sent. Her innstiller Arbeidsutvalget på at Studenttinget kan gi personen stemmerett med to tredjedels majoritet.

To alternative forslag fra andre representanter foreslår heller en avstemning over hvorvidt man har stemmerett.

I tillegg ligger et forslag som gir generell redaksjonell fullmakt til Arbeidsutvalget. Det vil si frihet til å endre på ordlyden i et vedtak. Dette er noe Studenttingets kontrollkomite stiller seg skeptisk til og ønsker at de fortsatt må søke fullmakten på saksbasis.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.