Gjesteskribenten

Fokuset på gjennomstrømning av utdanning kan hindre tverrfaglighet

En stor andel av de studentene som utgjør «antall frafall» ved et studieprogram, søker seg til andre studier internt på NTNU

Ann-Kristin Tveten ledet i fjor en arbeidsgruppe som blant annet diskuterte tverrfaglig utdanning, studiekvalitet og gjennomstrømning.
Ann-Kristin Tveten ledet i fjor en arbeidsgruppe som blant annet diskuterte tverrfaglig utdanning, studiekvalitet og gjennomstrømning.
Publisert Sist oppdatert

I 2021 var jeg så heldig at jeg fikk ta del i det store prosjektet «Fremtidens teknologistudier», også kjent som «FTS». Jeg fikk lede den arbeidsgruppen som skulle bidra med innspill til hovedprosjektet, og som skulle særlig se på den delen av FTS-porteføljen som består av bachelorprogram uten rammeplan.

Fakta

Ann-Kristin Tveten

Ann-Kristin Tveten

Ann-Kristin Tveten er en av UAs seks gjesteskribenter.

Utdanning: Bioingeniør i Ålesund, MSc Bioteknologi, NTNU og PhD i mikrobiologi fra NVH/NMBU.

Nåværende jobb: Førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag (IBA) og altmuligdame.

Roller i UH-sektoren: Har vært tillitsvalgt for NITO, både lokalt og sentralt for NITO universitet og høgskoler og forhandlingsutvalg.

Har hatt administrative roller som FoU-koordinator for gamle Høgskolen i Ålesund og nestleder for forskning ved IBA. Er programleder for bachelorprogram i Bioteknologi og et årsstudium ved IBA.

Faglige interesser: Mikrobiologi og molekylærbiologi. Laboratorieanalyser.

Er opptatt av: Praktisk studentaktiv læring, gjerne på laboratoriet. Alternative vurderingsformer.

Arbeidsgruppen bestod av veldig kunnskapsrike og engasjerte fagpersoner fra ulike studieprogrammer, og vi fikk tilgang til store mengder data om studieprogrammene, som var grunnlag for å komme for forslag til tiltak som kan bidra til å utvikle fremtidens studieprogram innenfor teknologiområdet. Gjennom prosjektet lærte jeg hvor mye informasjon vi egentlig har om studiene våre gjennom alle databaser innen høyere utdanning.

En av de mest interessante diskusjonene vi hadde i arbeidsgruppen var knyttet til tverrfaglig utdanning, et tema som kom opp i forbindelse med at vi studerte data for gjennomstrømning ved ulike studieprogram, og hvilken relasjon gjennomstrømning egentlig har til «studiekvalitet». Hvor mange studenter som starter på et studieprogram, og hvor mange studenter som fullfører studieprogrammet de startet ved, har blitt en populær «tellekant» for «studiekvalitet». Jeg velger å bruke anførselstegn på studiekvalitet i denne sammenheng fordi det finnes andre mål for studiekvalitet som er bedre enn «antall inn – antall ut». Det kan vi komme tilbake til senere.

I arbeidsgruppen delte vi litt erfaringer rundt dette med gjennomstrømning og diskuterte hvorvidt NTNU har et godt nok tilbud til studenter som har startet ved et studieprogram, men som ønsker å bytte til et annet studium. Det ble mye diskusjon om vi som utdanningsinstitusjon klarer å holde på de studentene som velger å starte utdanningen sin ved NTNU, men som kanskje har valgt feil studieprogram. Vi var nysgjerrige på om vi kunne finne ut om de forsvinner de til andre universiteter, slutter de å studere eller finner de seg en ny vei innenfor NTNU. Databasene kunne gi oss noen svar på dette, ved å se på hvordan studenter flytter mellom studieprogram internt på NTNU.

I dette datagrunnlaget oppdaget vi noe veldig interessant knyttet til overganger mellom studieprogram. En stor andel av de studentene som utgjør «antall frafall» ved et studieprogram søker seg til andre studier internt på NTNU, og omtrent halvparten av studentene som endrer studieprogram, endrer også fagområde. Det sparket i gang en stor diskusjon om hvordan dette kan være en ressurs for å dekke samfunnets behov for tverrfaglig kompetanse og hvordan gjennomstrømning som tellekant kan bli et hinder for tverrfaglig utdanning for de studentene som ikke helt vet hva de vil bli når de er ferdig med utdannelsen sin.

Tverrfaglig utdanning er mye omtalt og lite konkret. Ofte kommer det opp som tema når man skal se på valgemner, og hvordan man kan koble et emne inn i et studieprogram som skal gi studentene kunnskap fra et komplementerende fagfelt. Noen studieprogrammer har valgt en systematisk tilnærming til tverrfaglighet, ved å ha eksempelvis 50% naturvitenskaplige emner og 50% emner fra enten teknologi, økonomi eller samfunnsvitenskapelige emner. Dette er den akademiske tilnærmingen til tverrfaglighet. Så har vi en andel studenter som velger første studieår innenfor ett fagområde, for å så endre studieprogram og fagområde neste studieår. Noen velger å ta en dobbel bachelorgrad eller bachelorgrad innenfor et fagområde og mastergrad innenfor et annet fagområde. Disse siste modellene for tverrfaglig utdanning er det studentene selv som velger, og det skaper unike tverrfaglige utdanningsprofiler. Her har NTNU en mulighet til å støtte eller tilrettelegge for de studentene som kanskje ikke helt visste hva de ville studere når de var ferdig med videregående, og muligheten og mangfoldet i studieporteføljen til NTNU burde være mer synlig for studenter som allerede har kommet innenfor dørene ved universitetet. Dessverre kan det politiske fokuset på strømlinjeformet gjennomføring av utdanning blir fort et hinder for tverrfaglighet og føre til at terskelen for å bytte studieprogram blir høyere.

De fleste som starter ved et studieprogram, velger også å fullføre dette. En liten andel av studentene oppdager at studieprogrammet ikke var helt det de hadde forventet, ønsket eller drømt om. Disse bør få muligheten til å finne en ny mulighet ved et annet studieprogram, og samtidig ha med seg kunnskap fra studieprogrammet de forlater. For de enkelte studieprogrammene så er dette et fåtall studenter hvert år, men for NTNU som universitet er dette et potensial som vi nok sikkert kan bli bedre til å utnytte.

På veien mot «Kunnskap for en bedre verden» bør det være rom for både rette strekninger og omveier. Det er en grunn til at utdanning omtales som en «hinderløype». Her har vi et potensial til å skape unik kunnskap for alle, både de som har bestemt seg og de som ombestemmer seg.