- Å bli værende på Dragvoll har også sine kostnader

Samling av humaniora og samfunnsfag på Gløshaugen er hva Anne Borg jobber for, også når campusprosjektet beskjæres med motorsag. Men hun kan ikke utelukke at «humsam» blir værende på Dragvoll.

Statsråd Ola Borten Moe på vei inn i hastemøtet han innkalte NTNU-rektoren til mandag morgen. Med på møtet var også blant annet byggherre Marius Tunstad i Statsbygg og campusdirektør Merete Kvidal.
Publisert Sist oppdatert

Søndag kom intervjuet med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i Dagens Næringsliv, hvor han gjør det klart at han kommer til å kreve kraftige kutt i det han oppfatter som svindyre byggeprosjekter i UH-sektoren.

Fakta

Rådyre campusbygg

Flere byggeprosjekter ved universitetscampuser har fått hard kritikk for store overskridelser. Campus Ås-prosjektet halvannen milliard dyrere enn planlagt. I en rapport fikk Statsbygg sterk kritikk for sin håndtering av prosjektet.

Livsvitenskap-bygget ved Universitetet i Oslo blir også flere milliarder dyrere enn ventet.

Nå vil KD ha full gjennomgang av alle byggeprosjekter i sektoren. Dagens Næringsliv skriver at disse prosjektene skal granskes:

  • Nytt odontologibygg ved Universitetet i Oslo

  • Arealgjennomgang av Norges musikkhøgskole (Statsbygg kartlegger høyskolens fremtidige behov)

  • Nytt Tromsø-museum

  • Grieg-akademiet ved Universitetet i Bergen

  • Campusprosjektet ved NTNU i Trondheim

Mandag morgen innkalte han så NTNU-rektor Anne Borg til hastemøte om saken. Med på møtet deltok campusdirektør Merete Kvidal og representanter for Statsbygg, som er byggherre for campusutviklingsprosjektet.

Borten Moe forlot møtet først. I det han gikk inn i møtet bekreftet han overfor UA at han kom til å være nokså konkret i sine krav til NTNU.

Den neste som forlot møtet var Borg, som dro til Technoport for å holde foredrag der.

Campusdirektør Kvidal ble sittende igjen i møtet sammen med representantene fra Statsbygg for å forsøke å finne en måte å redde campusprosjektet på et vis som Borten Moe kan akseptere.

Dette er ikke første runde med milliardkutt for campusprosjektet: I september i fjor vedtok NTNU-styret å spare inn 2,7 milliarder kroner, siden den første rammen på 14,3 milliarder av Borten Moes forgjenger Henrik Asheim ble redusert til 11,6 milliarder (siden inflasjonsjustert til 11,8).

Nå skal altså ytterligere milliarder skjæres bort. Denne gangen behøves kraftigere beskjæringsredskap.

Kvadratmeterpris: - Opp til Statsbygg, sier rektor

- Mitt hovedbudskap til Ola Borten moe var at campussamling er helt sentral for å utvikle NTNU, og en viktig investering for Norge. Campussamlingen er svært viktig for oss å få gjennom for å skape et læringsmiljø for framtida, sier rektor Anne Borg til Universitetsavisa etter møtet.

Statråd og rektor tar hverandre i hånda mens Statsbyggs Marius Tunstad følger med.

- Har du inntrykk av at han forstår det?

- Som jeg forstår det er statsråden opptatt av å få til samling av campus – men at kostnadene er for høye.

Rektoren fikk seg ikke forelagt noen konkrete tal fra statsråden om hvor store innsparinger han forventer at NTNU kommer med.

- Det vi vet er at kvadratmeterprisen for prosjektet ligger veldig høyt for campussamlingen, sammenliknet med andre byggeprosjekter i sektoren, sier Borg.

Til Adresseavisen sier Borten Moe at han har regnet seg fram til en kvadratmeterpris for campusprosjektet på 100 000 kroner.

- Borg: Er det mulig å få ned denne prisen?

- Det vil jo jeg mene, men dette er opp til Statsbygg å avgjøre.

Svarfrist ut mai

- Det har vært uttrykt misnøye med Statsbyggs håndtering av store byggeprosjekter, og det har vært ymtet frampå om man burde skaffet seg en annen byggherre. Var Statsbyggs rolle et tema i formiddagens møte?

- Nei, det var det ikke.

NTNU har fått frist ut mai måned med å legge fram en revidert plan for utbyggingen for Borten Moe. Rektoren kommer til å legge fram saken for NTNU-styret i kommende møte.

- Hva vil du si til Styret?

- Det er for tidlig å si noe om. Campusdirektør Merete Kvidal sitter i møte med Statsbygg nå, så får vi sette oss ned siden.

Borg understreker igjen at statsråden er opptatt av å få til en samling av humsamfagene på Dragvoll på og omkring Gløshaugen.

Dragvoll: - Det må vi komme tilbake til

- Innebærer det at å bli værende på Dragvoll ikke er noen opsjon?

- Vi jobber med å få til en samling på Gløshaugen.

- Men utelukker du fortsettelse på Dragvoll?

- Dette må vi komme tilbake til. Jeg vil ikke utelukke hverken det ene eller det andre. Det er viktig å merke seg at å bli værende på Dragvoll også har sine kostnader.

- Hvor redd er du for at man ender opp med en nokså mager løsning på sikt?

- Jeg kommer til å jobbe for at dette skal bli en god løsning for NTNU.

Etter hva UA erfarer ble Borten Moe intervjuet av Dagens Næringsliv på torsdag, mens Borg fikk en henvendelse på fredag om å kommentere statsrådens utspill om at NTNU må spare milliarder i campusprosjektet.

- Hva synes du om at du som rektor får vite dette av en reporter i DN og ikke fra statsråden og departementet hans direkte?

- Jeg skal ikke ha noen meninger om statsrådens kommunikasjonsformer, sier NTNU-rektor Anne Borg.

Statsbygg: - Dette får vi til

Marius Tunstad er byggherredirektør i Statsbygg.

Fra Statsbygg deltok blant annet byggherredirektør Marius Tunstad. Overfor UA er han opptatt av å få fram at samlingen av Dragvollmiljøene på Gøshaugen går videre som planlagt.

- Så er vi alle i ferd med å ta inn at det nå legges litt andre rammer for prosjektet. Denne nedskaleringen som vi står overfor skal vi få til, sier Tunstad.

- Hva sier du til kritikken som har kommet mot Statsbygg etter flere kostnadskrevende byggeprosjekter at dere bygger for dyrt?

- Jeg skjønner at man er opptatt av å få maksimalt ut av byggeprosjektene. Men det er svært stor forskjell mellom vanlige byggeprosjekter og store og komplekse prosjekter som slike vi snakker om her. For eksempel byggingen av Campus Ås, som har vært nevnt – dette ble et ekstremt komplekst byggeri med ekstreme funksjonaliteter, og det var kostnadsdrivende.

Statsbyggs byggherredirektør minner også om at prosjektet i Ås ble også sluttført i en pandemitid, noe som virket sterkt inn.

- Når det gjelder campus NTNU, så har vi her enklere funksjoner, og mer standardiserte læringsaraler som skal utvikles. Det bør man kunne kapitalisere på, ikke minst når det nå blir mindre i omfang, sier Marius Tunstad.

Kastevinder over NTNU mandag formiddag.