UA avslører: Over halvparten av fakultetene har gitt instituttledere retrettstillinger

Universitetsavisa har bedt alle fakultetene ved NTNU samt Vitenskapsmuseet om innsyn i antall faste ansettelser til vitenskapelige stillinger foretatt uten utlysning de siste ti årene. 

Deler ut faste stillinger til ledere, fagforening er bekymret

Ansettelser i alle stillinger ved NTNU som omfattes av Statsansatteloven skal som hovedregel lyses ut. Denne regelen kan likevel unntas når særlige grunner taler for det (se faktaboks lenger ned i saken). Når dette unntaket brukes sier vi ofte at man har brukt kallelse. 

Mange av fakultetene har ikke hatt mulighet til å gå hele ti år tilbake i tid, men alle utenom Vitenskapsmuseet har gitt statistikk på minst de siste fem årene. 

Oversikten vår viser at fem av fakultetene har brukt kallelse for å gi instituttledere retrettstillinger i nyere tid. Dette har vi definert som faste vitenskapelige stillinger ved endt åremålsperiode. 

- NTNU lager en «fast track» for spesielt utvalgte

UA har tidligere omtalt de to retrettstillingene listet ved Det humanistiske fakultet (HF), til kritikk fra både fagforeninger og andre ansatte. Disse gjaldt Karl Erik Haug ved Institutt for moderne samfunnshistorie og Heine A. Holmen ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. 

I første versjon av saken hadde Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk ikke oppgitt sine retrettstillinger, og heller ikke kallelser til forskerstillinger. Les om dem her. 

Ett fakultet snudde: Hadde retrettstillinger likevel

- Det var aldri tenkt at kallelse skal brukes sånn

IV har klart flest kallelser

Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) har hatt klart flest kallelser, med 50 ansettelser de siste fem årene. Dekan Olav Bolland forklarer at det generelt er meget utfordrende å rekruttere ansatte med tilstrekkelig høy kompetanse innen fakultetets fagområder. 

- Konkurransesituasjonen om kandidater er tøff, og norsk næringsliv kan generelt tilby høyere lønn enn NTNU. I tillegg er det en hard internasjonal konkurranse om de gode hodene, og vi ser at det å beholde ansatte er en økende utfordring.

Han påpeker at omfanget av direkteansettelser i forskerstillinger må sees i lys av at IV har stor forskningsaktivitet sammenlignet med andre fakulteter ved NTNU.

Les hele svaret til dekanen i en egen artikkel her. 

Forsvarer omfattende bruk av kallelse: 50 ansatt uten utlysning siden 2018

- NTNU tatt med buksene nede

Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, er overrasket over hvor mange kallelser som er foretatt ved NTNU de siste årene. 

- Bruk av kallelse skal være en unntaksbestemmelse, og det skal være veldig gode grunner for å bruke det. Dette omfanget høres ikke ut som et unntak, men heller relativt vanlig. Her oppfatter jeg at NTNU er tatt med buksene nede, sier Aune når hun blir presentert statisikken. 

Hun taler for å ta opp NTNUs personalreglement til ny vurdering. 

- Om det er sånn at arbeidsgiver misbruker den tilliten som ligger i personalreglementet må vi vurdere å stramme det inn. Tallene viser også store sprik, og at det ikke er en entydig praksis på NTNU. 

Hun mener også bruken av retrettstillinger ser ut til å være for utbredt. 

- Dette skal som sagt være en unntaksbestemmelse, men her ser det ut som det er ganske vanlig. Det bekymrer oss. Forskerforbundet har allerede bedt om om å få en oversikt over kallelse i Sesam, og forventer å få en nærmere forklaring om bruken, sier Aune.  

UA har tidligere omtalt forslaget til ny universitets- og høyskolelov, som  presiserer at myndigheten til å ansette i undervisnings- og forskerstillinger uten kunngjøring ikke lenger kan delegeres til ansettelsesutvalgene ved fakultetene og Vitenskapsmuseet.

- Fremover må alle disse ansettelsene opp i NTNUs styre. Med dette får universitetene drahjelp til å begrense bruken av kallelse, så her er vi enige med regjeringen i innstrammingen. 

Ansettelser ved kallelse: NTNU aner ikke omfanget

ØK: - Vi sliter med å nå opp i konkurransen

Dekan Monica Rolfsen ved Fakultet for økonomi forklarer at fagfeltene deres er spesielle på den måten at arbeidsmarkedet for økonomer og teknologer er svært stramt. 

- Dette er et fagområde hvor det er svært stor konkurranse om de beste søkerne, og vi sliter med å nå opp i konkurranse om lønn og andre betingelser. Eventuelle søkere hos oss får lett jobb andre steder, og det er noe vi må ta hensyn til, sier Rolfsen. 

De hadde fem tilfeller siden 2017 hvor de har ansatt en førsteamanuensis eller professor uten kunngjøring. 

- I alle fem tilfellene har den som ble tilsatt hatt ett eller flere konkurrerende jobbtilbud, slik at vi har måttet handle raskt for å få ansatt vedkommende. I to av tilfellene hadde vi lyst ut stillingen flere ganger uten å få kvalifiserte søkere, sier hun. 

ØK har i tillegg gitt retrettstilling til en instituttleder, Thale Kvernberg Andersen ved NTNU Handelshøyskolen i 2021, som stilte som krav å bli tilbudt en vitenskapelig stilling etter endt åremål som instituttleder.

- Hun var eneste søker, jobbet på Sintef, og hadde ikke takket ja til stillingen som instituttleder hvis hun måtte si opp sin «gamle» jobb og potensielt stå på bar bakke etter fire år, sier Rolfsen. 

Hun sier at ettersom Andersen var særdeles godt kvalifisert både med hensyn til faglig bakgrunn og ledererfaring, vurderte de det slik at det var fullt forsvarlig å tilsette på de betingelsene. 

Universitetsavisa vært i kontakt med Thale Kvernberg Andersen, som viser til dekan Monica Rolfsens svar. 

SU: - Ble kallet etter delt prosjektstilling

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap har også gitt retrettstilling til en av sine instituttledere, nåværende leder ved Institutt for lærerutdanning (ILU) Ingfrid Thowsen. 

Seksjonssjef for HR ved SU, Merete Thorsvik, skriver i en mail til UA at Thowsen har vært ansatt som førsteamanuensis ved lærerutdanningen siden 2010, men gikk i 2019 over i stilling som prosjektleder for et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Trondheim kommune. 

- Trondheim kommune sto som arbeidsgiver, men man kunne like gjerne ha landet på at NTNU skulle ha arbeidsgiveransvaret da de var likeverdige parter i prosjektet, sier Thorsvik. 

Hun referer til samarbeidsavtalen som sier at Trondheim kommune fikk arbeidsgiveransvaret for prosjektlederne av praktiske hensyn. 

- Da Thowsen søkte og ble innstilt til stilling som instituttleder, fikk hun på denne bakgrunn tilbud om fast stilling som førsteamanuensis som retrettstilling, sier Thorsvik. 

Ingfrid Thowsen har vært instituttleder ved ILU siden 1. august 2021. 

Universitetsavisa har vært i kontakt med Ingfrid Thowsen, som ikke ønsker å kommentere ansettelsen. 

AD: - Var nødvendig for å ansette instituttledere

Fakultet for arkitektur og design har hatt 13 kallelser til vitenskapelige stillinger siden 2018. 

- Å oppnå bedre kjønnsbalanse i mannsdominerte fagmiljø har vært begrunnelse for flere av disse kallelsene, men også AD har enkelte retrettstillinger for instituttledere, sier dekan Sara Brinch. 

Det er to instituttledere ved AD som har fått retrettstillinger, Lise Leanore Nordenborg Linge ved Institutt for arkitektur og planlegging, og Jacob Jessen ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT).

- Begrunnelsen for å gi retrettstillinger var at det var nødvendig for å inngå og fullføre avtale om åremålsperiode som instituttleder, opplyser Brinch. 

Jacob Jessen bekrefter at en fast vitenskapelig stilling var en del av forhandlingene da han ble tilbudt stillingen. 

- Jeg kan legge til at jeg søkte instituttlederjobben fra en åremålsstilling som professor ved KiT.

Universitetsavisa har vært i kontakt med Lise Leanore Nordenborg Linge, som ikke ønsker å kommentere sin ansettelse.

Rettelser: 

IE har fredag morgen opplyst at tallene de oppga til UA var ufullstendige. Deres antall kallelser er derfor oppjustert fra 4 til 22. De hadde også to retrettstillinger til instituttledere, og tallet er justert fra 0 til 2.

Også Vitenskapsmuseet hadde feil i tallene sine, og antall kallelser er justert ned fra tre til to.