Usikre politikere om samling av campus og hva som skal skje

- Dette er en utfordring vi skulle vært foruten, sa prosjektdirektør Merete Kvidal om de varslede kuttene i milliardklassen da Areal- og samferdselskomiteen hadde campussamling som tema.

En broforbindelse skal skape en tettere forbindelse mellom Hesthagen nede på flata og bygningen oppe på Gløshaugen-platået.
Publisert Sist oppdatert

Politikerne i komiteen fikk tirsdag formiddag ei orientering om delområde 1 (Kamd) og delområde 2 (Hesthagen). Saksbehandlere fra byplankontoret orienterte om hva status nå er for området. Til stede var også en representant fra Statsbygg og prosjektdirektør Merete Kvidal i campusutviklingsprosjektet.

Komiteen sneiet uunngåelig innom regjeringas bebudede kutt i prosjektet.

Kvidal sa at dette var ei utfordring de skulle vært foruten, men at de tar den på strak arm.

- Det er utfordrende å samle campus innenfor betydelig reduserte rammer. Det vil bli et annet prosjekt vi ser. Jeg har ingen konklusjoner å gi nå, og må komme tilbake til dette, sa hun.

- Det oppdraget som Statsbygg og NTNU nå har fått, innebærer at også Dragvoll skal vurderes. Er alt i spill nå og skal utredes? spurte Tore Dyrendahl fra Miljøpartiet De Grønne.

- Vi må snu alle steinene nå for å opprettholde mest mulig av målene for campussamling. Helt konkret skal Dragvoll utredes og vi skal lage et kostnadsestimat for hva det skal koste å få Dragvoll opp på et akseptabelt nivå, svarte Kvidal.

Detaljstyrer prosjekter

Kunnskapsdepartementet har i brevs form bedt om at det utarbeides to-tre alternativer for campussamlinga. Disse skal ha et vesentlig redusert omfang sammenlignet med rammene for det prosjektet som det så langt har vært planlagt med.

Det var Khrono som først omtalte brevet.

Videre heter det at ett av alternativene skal beskrive et «nullalternativ» hvor dagens aktivitet på Dragvoll forblir der. Alternativet må inneholde en beskrivelse av kostnader ved å oppgradere bygningsmassen på Dragvoll til en akseptabel og funksjonell tilstand.

Kunnskapsdepartementet vil følge arbeidet tett gjennom deltakelse i ukentlige arbeidsmøter med NTNU og Statsbygg.

Thomas Sakshaug fra Høyre hadde følgende hjertesukk da han holdt sitt innlegg.

- Med mindre våre kolleger ikke når gjennom til regjeringa, så kan det hende det blir akademiske spørsmål det vi diskuterer her i dag.

Ikke så høyt tett på Statsarkivet

KAMD-bygget slik vi ser det når vi går oppover Høgskolebakken.

Delområde 1 var opp til førstegangsbehandling i Bygningsrådet 29. mars. Ifølge Adresseavisen hadde politikerne store problemer med å godta en så høy bygning ved Statsarkivet. Her skal den faglige klynga kunst, arkitektur, musikk og design holde til.

Byplankontoret ga sin vurdering av planforslaget og hva som er utfordringene. Her er noen av dem nevnt:

- «Tårnet» og dets virkning på identitetsskapende bygninger/kulturminner og på landskapsverdier.

- Bygningsmassens høyder ift viktig sikt mot Hovedbygningen.

- Statsarkivets synlighet i gatebildet – bør synes mer og ikke ha så høye bygninger tett på (ellers OK på kulturminner).

- Store utkraginger i offentlige rom (journ.anm: utstikkere over fortau og uteområde).

- Øvre Grensen er utelatt og har ikke tilstrekkelig vern.

- Vilkårene for den fredede alléen.

- Mangel på trær i Klostergata/ Christian Fredriks gate ift kvalitet i byrom og gode nok bioveier.

- Plass nok rundt innganger til å skape gode møtesteder og god kontakt mellom by – universitet.

- Sykkelparkering fyller opp uterom og presser kulturminner. For langt unna?

- Bussholdeplass i Klostergata ikke planlagt, men løsbar.

LES OGSÅ: Vil ikke ha sju etasjer bak Samfundet
LES OGSÅ: Vil komme noen gråværsdager for campusprosjektet, sier prosjektleder

Overrasket over tårn

- Det var overraskende for oss at det var kommet et tårn på den nederste tomta, sa saksbehandleren fra byplankontoret.

Han viste til at det er legitimt i byplanlegging å markere en fellesskapsfunksjon i bybildet, for eksempel et museum. Da har man valgt å være synlig og det fungerer som et landemerke. Statsbygg mener at samling av campus er en så viktig hendelse at tårnet godt kan synes.

- Men man kan også mene at det utfordrer det bestående for mye. Det dekker over for Hovedbygningen, som er det ene bygget som symboliserer campus, da er det litt bakvendt å dekke den til.

Han viste til at særlig fra Elgeseter bro synes «tårnet» veldig godt. For lite er synlig av Hovedbygningen og det er for dominant.

Alléen er tatt med i planforslaget, men er det godt nok? spurte representanten fra byplankontoret. Det er bare 5 meter fra stammen og inn til bygningen. Det er ikke nok til at trærne kan bli så store som ønskelig, dette er et kritisk punkt, ble det sagt.

Alleen vil være noe de jobber videre med fram mot sluttbehandling, forsikret Arnt Ove Okstad som representerte Statsbygg.

Ligger langt ute i parken

Delområde 2 i Hesthagen er arealer for Fakultet for økonomi, studentinnovasjon og innovasjonstunge miljø ved NTNU. Som en del av klynga har NTNU planer om et eksternt innovasjonssenter. Det er planlagt bebyggelse på tre tomter: 6A, 6B og 6D. I tillegg er gangbroforbindelsen i Vestskråningen benevnt 6C.

Delområdet 2 blir behandlet i Bygningsrådet 20. april.

6D som er inntil Kjemiblokk 1, har fått redusert omfang på grunn av geotekniske forhold.

Gangforbindelsen skal gjøre passasjen mellom Hesthagen og Gløshaugen-platået lettere via Høgskoleparken.

Byplankontoret mente utfordringene for delmål 2 er at bygget på platået ligger langt ute i parken, at Hesthagenbygget har vokst formidabelt, masseutskiftning på grunn av geotekniske forhold vil påvirke sterkt hvordan parken oppleves – og antallet trær som må fjernes eller beskjæres. Det vil ta flere tiår å få samme parkstruktur som i dag, mente saksbehandleren.

Videre foreslår Byplankontoret å redusere etasjehøydene og påpekte at det har skjedd en vekst i disse. Det som er spesielt for delområde 2 er, ifølge byplanleggerne:

- Helhetsvirkning , landskap og vegetasjon: Planforslaget (og flere til) innebærer store inngrep i eksisterende grønnstruktur. Medvirkningsinnspill og avbøtende tiltak må i større grad sikres og innpasses i planforslaget. Høyere ambisjoner for blågrønn faktor.

Planområde Vestskråningen.

- 6A - mer tilpasning: Ny bebyggelse må tilpasse seg bedre til byen og bygulvet.

- 6B - sikre høyere kvalitet: Høy utnyttelse må sikres høy kvalitet. De innovative grepene, som en bred og inviterende trapp må sikres bedre, men også tilpassing av byggets utforming og materialbruk, særlig mot naboer.

- 6C – mer eleganse, mindre ruvende

- 6D – ta vare på siktrommet i Sem Sælands vei (journ.anm: Gløshaugenplatået, sikten mot parken).

Det er et ønske om friere sikt mot Høgskoleparken enn hva som i dag er planlagt.

For delområde 2 venter nå politikerne på kommunedirektørens innstilling, som ikke forelå på dagens møte i Areal- og samferdselskomiteen.

Statsbygg opplyser til UA at når det gjelder delområde 1 Høgskoleveien/Grensen og delområde 2 Hesthagen/del av Høgskoleparken, så ble de levert som planforslag til kommunen i desember og januar. Delområde 1 vil bli lagt ut på offentlig ettersyn før påske. Delområde 2 vil bli lagt ut på offentlig ettersyn raskt etter påske.

Delområde 3, 4 og 5 vil bli lagt på høring vår/sommer.

Alle planforslag skal behandles av kommunen i løpet av høsten.