- Kommer til å komme noen gråværsdager for campusprosjektet, sier prosjektleder

Under folkemøtet om campusprosjektet på Samfundet kunne Statsbygg vise fram de siste tegningene av campusprosjektet og fortelle hvor de er i prosessen nå.

Les også: Folkemøte om campus: - Man kan ikke bygge så mye som en garasje uten konflikt i Trondheim.

Statsbyggs prosjektdirektør Helga Melhus Loholt sier til UA at prosjektet er i en planleggingsfase og at de nå har lagt ut delområdene som er til regulering i prosjektets medvirkningsportal. Der kan folk komme med innspill på planene slik de ligger nå.

- Vi er rett og slett i en planleggingsfase nå der vi jobber med planforslagene som skal til regulering. Det er det ene store prosjektløpet. Det andre prosjektløpet gjelder å få jobbet frem funksjonaliteten til NTNU.

De skal først jobbe frem et byggeprogram til sommeren 2022 og går deretter inn i en skisseprosjektfase.

- Deretter i 2023 skal vi levere det inn til storting og regjering og be om penger over statsbudsjettet. Så vil vi forhåpentligvis få midler til å starte byggingen i 2024, forteller hun.

Umulig å gå over budsjettet

Ramma på 11,032 milliarder er satt, så det vil ikke være rom for å gå over det. Det betyr at om noe skulle vise seg å bli dyrere en planlagt vil det medføre kutt.

- Kostnadsramma er gitt, så det kan vi ikke gå over. Så spørsmålet er hvor mye funksjonalitet vi kan få innenfor den kostnadsramma. Det er nettopp det vi jobber med nå. Vi har nettopp hatt en stor nedskaleringsprosess, sier Lofthus.

Der skulle de ta ned prosjektkostnadene med 2,7 milliarder kroner.

- Vi har med oss en skikkelig kutt- og plussliste. Vi skjærer ned litt i starten så vi er sikre på at prosjektet og det vi skal få til er oppnåelig. Så er det ting som kan komme inn igjen etterpå. Akkurat nå er det usikkert fordi prosjektet er så umodent, så er det flere ting vi ønsker å få inn igjen etter hvert, sier Loholt.

Blant det som var foreslått kuttet i den nylige runden var klimatiltaket energihub. Tiltaket kom inn igjen etter at styret ved NTNU gikk inn i saken.

- NTNU prioriterer hva som skal ut eller inn. Det er kjempevanskelig å prioritere hva som skal inn eller ut fordi det uansett vil gå ut over noe. Så da er det viktig å i hvert fall få inn igjen det som smerter mest å skulle miste.

Broforbindelse viktig for universell utforming

Universitetsavisa har tidligere omtalt Helgasetr, et bygg som Statsbygg bygger nå for NTNU. De ble innklaget til Likestillings- og diskrimineringsombudet på grunn av at det var flere organisasjoner som oppfattet at det var manglende universell utforming i det som skulle bygges. Loholt sier dette er noe de har sterkt fokus på i campusprosjektet.

- Tilgjengelighet for alle står sterkt for oss. På Gløshaugenplatået er målet at det skal gjøres til et samlet byrom, og universell utforming står sentralt i det. Det er også der den store broforbindelsen fra Gløshaugen til Hesthagen kommer inn. Det vil være stemmer som sier at en broforbindelse forstyrrer parken, så det blir en avveining mellom det å få universell utforming og hvor mye det berører parken. Vi prøver selvsagt også å unngå at det berører parken for mye, sier hun.

- En del opplever at medvirkningen de har er mer på kosmetiske ting, mens de store beslutningene tas tidligere i prosessen?

- Ja, det er sikkert noen som mener det. Men NTNU involverer sine brukere tungt i sine virksomhetsprosesser og Statsbygg involverer andre berørte av byggeprosjektet. Vi har blant annet laget en medvirkningsportal for innspill både før og underveis i planprosessene. Men det er uansett mange som vil bli berørt, enten det er lysforhold eller høyden på bygg.

Ikke mulig å utvide bygningsmasse for flere kontorer

Nylig kunne UA melde at det regnes med at kun 30 prosent av ansatte kan få individuelle kontor i det nye prosjektet.

- Prioriteringen der er heldigvis NTNU sin og ikke Statsbygg, vi har ansvaret for å bygge. Vi kommer med vurderinger og innspill på muligheter, men det er NTNU som prioriterer. Vi har en maks arealramme på 129 000 km2 og har en kostnadsramme på cirka 11 milliarder. Så er det da selvsagt begrensinger som kommer med det.

- Det kan virke som man da måtte hatt en større bygningsmasse for å få plass til flere kontorer?

- Ja, og det får vi ikke, den kostnadsrammen er satt.

Ønsker innspill gjennom online-portal

Det er nå delområde en og to av prosjektet som er kommet lengst i reguleringsprosessen, delområde en, Høgskoleveien og Grensen, inkluderer KAMD-bygget, senteret for kunst, arkitektur, musikk og design. Det har blitt behandlet som prinsippsak i kommunen tidligere. På grunn av nedskalering i budsjettrammen har de nå i høst valgt å kutte én av tomtene som var med i prinsippsaken. Det betyr at den gamle trehusbebyggelsen i Grensen i stor grad blir stående.

Delområde to er Hesthagen og del av Høgskoleparken der gangbruforbinnelse mellom byen og Gløshaugen anbefales.

Trondheim kommune legger nå planforslag for delområde en ut på offentlig høring. Planforslaget og arbeidet med de andre delområdene vil også bli lagt ut på prosjektets medvirkningsportal. Der kan alle komme med innspill på delområdene.

- Det er også viktig for prosjektet å få gode innspill på delområde tre, fire og fem. De delområdene er de som er kommet kortest i prosessen pr i dag, sier Loholt.

- Ut ifra deres erfaringer, hva slags kutt kan man se for seg lengre ut i prosessen?

- Som sagt lager vi en kutt- og plussliste. Det er flere store utfordringer som kan gi kutt. Geotekniske forhold har vi utfordringer på. Både på Gløshaugen og i Trondheim generelt med kvikkleire. Det gir en usikkerhet for prosjektet. Det er viktig å ha litt rom å gå på, for det kommer til å komme noen gråværsdager også.