Vitenskapsmuseet
Mister muligheten til å påvirke egen bevilgning: - Blir i det minste forutsigbart
Til neste år har ikke forskning lenger noe å si i Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell. Det gjør at Vitenskapsmuseet ikke lenger kan påvirke egen bevilgning.
I likhet med andre deler av NTNU er det økonomisk utfordrende tider for Vitenskapsmuseet.
Foto: Mari Rian Hanger
Fra 1. januar neste år skjer det store endringer i finansieringssystemet for universitet og høyskoler.
Som følge av dette gjør NTNU endringer i sin egen rammefordelingsmodell (RFM), som beskriver hvordan universitetet fordeler bevilgningene de får fra Kunnskapsdepartementet (KD) innad i organisasjonen.
Både den nye finansieringsmodellen til KD og NTNUs egen modell går inn for å bruke færre økonomiske insentiver og indikatorer som publiseringspoeng og EU-aktivitet forsvinner helt. De indikatorene som beholdes er studiepoengproduksjon og fullførte doktorgrader.
Den nye finansieringsmodellen gjør at Vitenskapsmuseet, som hverken har ansvar for studenter eller undervisning, mister muligheten til å påvirke sin egen bevilgning.
Forutsigbare kutt
- Nå som indikatorene for forskning fjernes fra modellen, får vi liten eller ingen mulighet til å påvirke vår egen bevilgning, bekrefter direktør for Vitenskapsmuseet Hans K. Stenøien.
De forventer en årlig budsjettreduksjon fra KD, og for museet vil dette utgjøre om lag 1 til 1,5 prosent reduksjon i bevilgningen deres, hvert år. Dette er tilsvarende finansieringen av 1-2 stillinger.
Men Stenøien presiserer at selve rammefordelingsmodellen ikke nødvendigvis er negativ for museet.
- Fordelen med den nye modellen er at den i alle fall er forutsigbar. Årlig reduksjon i bevilgning er i og for seg heller ikke en ny situasjon. Sektoren har levd med ABE-reformen i mange år.
Håper å unngå omfattende nedbemanning
Det er i overkant 170 personer ansatt ved Vitenskapsmuseet. Til tross for reduksjoner i bevilgning håper Stenøien at langtidsbudsjettet kan balanseres uten at de er nødt til å gå til omfattende nedbemanning.
Museet har utarbeidet en relativt omfattende tiltaksplan for å møte de mer akutte økonomiske utfordringene, samt håndteringen av den fremtidige nedgangen i basisbevilgning.
Denne planen dreier seg i hovedsak om tre ting: økt inntjening, omprioritering av arbeidsoppgaver, og forsiktig nedbemanning gjennom naturlig avgang.
Universitetsavisa har tidligere skrevet om hvordan Vitenskapsmuseet kan ta i bruk arbeidsgivers styringsrett for å prioritere hva museet skal bruke ressursene sine på.
- Samtidig er det klart at en slik situasjon, med en årlig reduksjon i bevilgning og ikke ubegrensede muligheter for økning i ekstern inntjening, neppe kan fortsette inn i den geologiske evigheten uten at det får konsekvenser, presiserer Stenøien.
