Misjon: Berolige ansatte med kontorangst

Oppdatert 12.50: Slik gikk det da de ansatte skulle slippe til

Campusdager på Dragvoll, og organisasjons- og infrastrukturdirektør Bjørn Haugstad la stor vekt på å dempe ansattes uro for å miste kontorene sine når de ventelig flytter til Gløshaugen mot slutten av tiåret. Han henvendte seg særlig til én gruppe:

- Det er dårlig samfunnsøkonomi å spare inn på enekontor for vitenskapelig ansatte, sa Haugstad.

Dag to under campusdagene er lagt til den campusen som vil bli fraflyttet når NTNU-styret ventelig vedtar å gå videre med samling førstkommende mandag, og dagens tekst var kontoret. Det framgikk tydelig at universitetets øverste administrative leder møtte de ansatte med én sentral ambisjon: Det skal mye til for at de som har enekontorer i dag ikke får beholde det etter flytting.

Norm og ramme

Et tilbakevendende begrep gjennom de senere år i campusdebatten har vært Statens arealnorm, som er på 23 kvadratmeter.

Men arealnormen er bare en ytre ramme, vi kan disponere som vi vil innenfor den rammen, framholdt OI-direktøren.

- Vi prioriterer meget høyt å sikre enekontor for vitenskapelig ansatte som flytter fra Dragvoll, sa Haugstad, og minnet om at det fins en del ansatte i den kategorien ved denne campusen i dag som ikke har enekontor. Det er altså ikke slik at enekontor er normen for alle ansatte i dag.

Han viste så til enigheten som er oppnådd med fagforeningene.

- Den enigheten er førende for det videre arbeidet med campusprosjektet, forsikret Haugstad. Så:

- Det er et sentralt mål for NTNU at alle ansatte, også teknisk-administrative, skal sikres gode arbeidsforhold.

Det såkalte nullalternativet

Så var direktøren innom noe rektor Anne Borg har poengtert gjentatte ganger: Det såkalte nullalternativet er ikke det, nullalternativ.

- Dragvoll er bokstavelig talt i brukbar stand, men vil kreve endel arbeider for å holde i nye 40 år, sa han.

Det fins ulike regnestykker her, med svært ulike prislapper, hvorav den høyeste er på fire milliarder kroner.

- Det såkalte nullalternativet vil utgjøre et sted mellom 900 og 1,4 milliarder i restaurering av bygningsmasse vi ellers ikke ville tatt tak i. Det er ingen realisme i at vi skulle få tilført midler til det. En slik situasjon er ikke på noen administrators ønskeliste, sa direktøren.

Haugstad la til:

- Statens arealnorm vil gjelde også for Dragvoll ved en eventuell større ombygging der.

Tjener flere herrer

Kort pause etter at direktør Haugstad hadde sagt sitt, og en del av de 70-80 frammøtte valgte å forlate auditoriet. Ordet gikk videre til Statsbyggs Johan Arnt Vatnan som ble utfordret på sin tilnærming til ansattes behov for enekontorer. Her ble han tatt i forsvar av Haugstad, som pekte på at Statsbygg tjener flere herrer – NTNU, men framfor alt Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

- Det har vært en jobb å få KD og KDP til å skjønne hvor viktig enekontorer er for ansatte ved NTNU. Så det er rimelig å slå fast at her har Statsbygg vært under krysspress, kommenterte Haugstad.

Slik gikk det da ansatte skulle slippe til

I panelsamtalen som fulgte siden kommenterte instituttleder Karl Erik Haug opplevelsen av å ikke bli hørt, da man diskuterte følelser og engasjement i debatten som har gått.

- Det handler om en opplevelse av at vi ikke blir sett.

Haugstad uttrykte forståelse for det.

- Jeg forstår godt at folk kjenner seg provosert over at andre gir uttrykk for at de vet bedre hvordan de bør organisere sin arbeidshverdag, sa direktøren. Han erkjente at NTNU-ledelsen først nå har kjent seg i stand til å gi gode svar.

Haugstad benyttet anledningen til å kommentere de som viser til Kalvskinnets noe tvilsomme standard som bud om hvordan det vil bli på den samlede campusen. Daværende HiST hadde dårlig råd da de påbegynte byggingen der, det ser man godt, sa han.

- Kalvskinnet blir ikke noe utstillingsvindu for nye Gløshaugen, poengterte Haugstad.

Haug kommenterte at det først nå er blitt klart hvordan kontorfordelingen vil bli. At man har holdt på i årevis uten mer konkret kunnskap om saker de ansatte er svært opptatte av, har forårsaket mye frustrasjon og sinne.

At arbeidsgruppa der fagforeningene og NTNUs ledelse skulle forsøke å bli enige om prinsipper for kontorløsninger ved NTNU, kom fram til en felles forståelse av at minst førti prosent av kontorarealene skal utgjøres av enekontor, så han positivt på.

- Den enigheten man her har kommet med er til å leve med, bemerket Haug.

Satt på spissen: Handler dette om ideologi mer enn behov for kontorer, undret ordstyrer Berit Therese Nilsen.

- Jeg er historiker. Jeg behøver bøker. Hadde jeg ikke hatt dem ville jeg behøvd et lass nettbrett. Man kan synes det er reaksjonært, men det er nå en gang slik vi jobber, svarte Haug.

Så var det salens tur. Hvilke spørsmål hadde de til blant annet OI-direktør Bjørn Haugstad og Statsbyggs Anne Sarto?

Det får vi aldri vite. Auditoriet viste seg å være delvis dobbeltbooket, og utenfor sto utålmodige studenter og ville inn til forelesning.

I morgen er tema for Dragvolldagene undervisningsarealer. Den samtalen tar formodentlig plass i et ledig auditorium.

Stor avstand mellom ledelsen og de ansatte