Campusdager på dragvoll

Stor avstand mellom ledelsen og de ansatte

Temperaturen ble høy da ansatte og studenter fikk stille spørsmål om campussamlingen under den første campusdagen på Dragvoll.

Dekaner, rektor og direktør for campusutvikling svarer på spørsmål.
Rektor Anne Borg, Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultetet, Tine Arntzen Hestbek, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, og Hanna Maria Jones, konstituert prosjektdirektør for campusutvikling, svarte på spørsmål fra publikum.
Publisert

«Hvorfor kan vi ikke bli værende på Dragvoll?». Dette var tittelen på innlegget til de to dekanene, Anne Kristine Børresen og Tine Arntzen Hestbek, under den første Campusdagen på Dragvoll.

På rom D10 på Dragvoll mandag ettermiddag møtte en god del ansatte opp for å diskutere den fremtidige campussamlingen, men på rekkene satt det bare tre studenter.

Hestbek startet innlegget med å understreke at dette ikke er et innlegg for eller imot campusssamling, selv om mange i salen trolig ønsket det.

- Har vi skiftet mening i tiden som har gått? Vi må innrømme at vi har vært bekymret for hvor mange cellekontorer vi får, og om vi får samlet alle våre institutter, men det ser ut som vi får innfridd de fleste av våre ønsker i det planlagte HumSam-bygget. Miljøambisjonen er ikke der den var, som følge av kuttene. Men vi får gjøre mye med egne midler, og jobbe for å få til de beste løsninger innenfor rammene vi har, sa Hestbek.

- Mer attraktivt for studenter med sentrumsnær campus

Videre understrekte dekanen at det er stor takhøyde i fagmiljøene på Dragvoll, og at ledelsen setter pris på at folk engasjerer seg i campussaken.

Børresen uttrykte seg også positiv til campussamling.

- En sentrumsnær campus vil styrke samspillet mellom by og det akademiske miljøet. For de fleste studenter vil et bynært campus være mer attraktivt, og det vil også være et løft for personer i byen som vil gå på arrangementer i ny campus. Det er synd at vi ikke fikk med oss Kunstakademiet i Trondheim (KIT) og Institutt for musikk, men vi skal jobbe for å få samlet disse miljøene utenfor campusprosjektets rammer på en tomt bak samfunnet, sa Børresen.

Mange møtte opp på den første Campusdagen på Dragvoll.

Mandag 6.mars skal NTNU-styret som kjent bestemme seg for om de går for campussamling eller ikke. Som en opptakt til dette skal ansatte og studenter få ytret sin mening omkring campussamlingen. 27.februar til 1.mars arrangeres nemlig Campusdager på Dragvoll.

Det humanistiske fakultet og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap arrangerer Campusdagene i samarbeid med NTNU Campusutvikling.

- Hvorfor kan vi ikke være på Dragvoll?

Etter innlegget fra Børresen og Hestbek fikk ansatte og studenter i salen muligheten til å stille spørsmål.

Det var mange av de ansatte i salen som ønsket å stille spørsmål, og samtlige av disse ytret en bekymring og uro over hvordan det blir for de ansatte dersom de disse fagmiljøene ved Dragvoll flytter til Gløshaugen.

Bente Berg, professor ved Institutt for psykologi, var den første som stilte spørsmål:

- Hvorfor kan vi ikke være på Dragvoll var tittelen på foredraget, men vi fikk ikke svar på spørsmålet knyttet til bærekraft, samt at det er mindre bærekraftig å bygge nye bygg fremfor å ta i bruk byggene vi allerede har. Hvorfor kan vi ikke være på Dragvoll?

- Når man bygger nytt bygger man mer driftseffektivt enn tidligere og mer tilrettelagt for virksomheten. De nye planlagte byggene vil bruke mindre energi enn i eldre bygningsmasse, som den på Dragvoll. En utregning vi har gjort viser at NTNU kan spare inn opptil 60 prosent i driftsutgifter i de nye byggene sammenlignet med eldre bygg, svarte Hanna Maria Jones, konstituert direktør for campusutvikling ved NTNU.

Rektor Anne Borg svarte også på spørsmålet:

- Egentlig skal vi ikke bygge så mange mange bygg, og bygningsmassen på Dragvoll måtte det uansett ha blitt gjort noe med i årene som kommer, da deler av Dragvoll er fra slutten av 1970-tallet. Men det vil være en avveining. Byggeprosjektet vil likevel ha et klimafotavtrykk, det skal jeg innrømme, svarte Borg.

Plass til veiledningssamtaler med studenter?

Førsteamanuensis emeritus Torunn Stene uttrykte bekymring for hvordan veiledningssamtaler med studenter skulle gå for seg når mange mister enekontorene sine:

Dette var svaret hun fikk på bekymringen sin:

- Dette med veiledning er et tema som sees på. Det vil bli en del enekontor i de nye byggene, og det er ingen grunn til at veilederne ikke kan sitte der. Noen av løsningene vi har sett på innebærer multirom, møterom og lignende som kan brukes innenfor arbeidsplassarealet, svarte Jones.

Det var tre studenter som møtte opp på arrangementet. En av dem var lektorstudent Anders Lie Hagen. Han sitter også som studentrepresentant i Forvaltningsutvalget for lektorutdanningen.

Studenter
Fra venstre Anders Lie Hagen, studentrepresentant i Forvaltningsutvalget for lektorstudenter, Hanna Drag Lysø, fakultetstillitsvalgt på SU, og leder for Studenttinget ved NTNU, Morten Eidsvaag Althe.

- Jeg kjenner behov for å være litt positiv på vegne av studentene etter å ha hørt på diskusjonene og misnøyen blant mange av de ansatte i salen. Det ble snakket mye om at tverrfagligheten vil bli bedre om alle fagmiljøene samles, og jeg er et godt eksempel på at det finnes studenter som står med beina i begge leire. Jeg tar en lektorutdanning i matte og statsvitenskap, og jeg har i tillegg pedagogikk, så jeg har forelesninger på Dragvoll, Gløshaugen og Kalvskinnet i dag, og det hadde blitt en enklere hverdag for meg dersom jeg kunne tatt alle disse fagene på samme sted, sa han.

I morgen klokken 08.3o fortsetter Campusdagene på Dragvoll. Da skal Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad innlede om arbeidsplasser for ansatte på NTNU.

Se hele programmet her