«Vi ser helst at vi overtar rattet»

Oppdatert kl 15.15 med uttalelser fra Merete Kvidal

- Det skulle vi også klart, er kommentaren sjef for campusbygging ved NTNU, Merete Kvidal, har til Stølens konstatering om at man kunne overtatt rattet selv for egne byggeprosjekter (se intervju med henne sist i teksten)

Det måtte statsrådskifte i Kunnskapsdepartementet til innen det ble klart for alle det som involverte parter har sagt bak lukkede dører i årevis: Statsbygg bygger for dyrt og leverer for sent. – De har en dårlig track record, sa minister for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe til Universitetsavisa.

Da Borten Moe ga sitt intervju til Dagens Næringsliv stakk han hull på en byll som har vokst over år. UA har snakket med en rad aktører som har håndtert, eller stått nær de som har håndtert, universitetsbyggeprosjekter hvor Statsbygg har vært byggherre. Et gjennomgående trekk er at Statsbygg er for detaljstyrende, og dessuten mangler nødvendig fagkompetanse på spesialiserte bygg. Det siste kunne vært kompensert om man var bedre på å hente inn ekstern spesialistassistanse ved behov.

Borten Moe har vist til en rekke utbygginger med sprengte rammer.

Livsvitenskapsbygget, Universitetet i Oslo, 8,4 milliarder kroner, + 2,5 milliarder.

Vikingtidsbygget, UiO, 3,14 milliarder, + 1 milliard.

Veterinærbygget, NMBU, 8,6 milliarder, + 1,2 milliarder.

Ny dyrestall, Universitetet i Tromsø, totalpris uavklart, + 150 millioner.

UiO: Milliarder her, milliarder der

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen konstaterer at to store byggeprosjekter – Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsbygget – ble svært mye dyrere enn planlagt. For Vikingtidsbygget var overskridelsen på om lag 1 milliard. For Livsvitenskapsbygget er situasjonen noe mer komplisert: Etter at kostnadsrammen opprinnelig ble overskredet med 1,3 milliarder, fra 5,9 til 7,2, ble prosjektet stoppet, forklarer han. Prosjektet ble redefinert og nye kostnadsestimater gjort av Statsbygg høsten 2020. Betydelige deler av forskningsmiljøene ved Oslo universitetssykehus (OUS) ble innlemmet i byggeprosjektet og bygningen utvidet.

- UiOs andel av det nye prosjektet er estimert til 70 prosent, med en andel av ny kostnadsramme som var innenfor godkjent bevilgning fra Stortinget. Nye kostnadsestimater våren 2021 økte kostnadene til nærmere 12 milliarder kroner, noe som medfører at UiOs andel av bygget nå er kostnadsberegnet til 8,4 milliarder, forklarer han.

Oppsummert: Opprinnelig kostnadsramme for universitetet hans var på 5,9 milliarder. Etter overskridelsene ender UiO opp med en regning på 8,4 milliarder.

Stølen: - Krevende

På spørsmål om hva som er det strukturelle problemet, svarer Stølen slik:

- Det er måten man organiserer bygging på. Kunnskapsdepartementet er eier og bestyrer av prosjektet, Statsbygg byggherre, mens universitetet som sluttbruker sitter med en temmelig begrenset rolle.

Dermed er man henvist til å ta imot og absorbere overskridelsene etter hvert som de kommer.

- Disse overskridelsene har vært svært krevende, slår UiO-rektoren fast.

- Hva bør gjøres?

- Vi ser helst at vi overtar rattet. Universitetet jeg leder besitter den nødvendige kompetansen. Et eksempel er Geologisk museum, Brøggers Hus, hvor det ble satt av 350 millioner og vi fullførte prosjektet til under 300 millioner. Vi ønsker makt og innflytelse over byggeprosjektene, selv om vi selvsagt skjønner at dette er mer komplekse prosjekter.

Svein Stølen har ingen stor tro på å erstatte Statsbygg med noe i retning av Universitetsbygg, og viser blant annet til svenske Akademiska hus som eksempel. Han mener det viktigste nå er å vurdere ulike alternativer.

- Monopol funker ikke. Jeg er opptatt av at vi får overta myndighet og ansvar selv. Vi synes ordningen i helsesektoren med lånefinansiering er verd å merke seg. Det er også interessant å tenke mer rundt samspill med private medfinansører. Flerfunksjonsbygg, hvor offentlige og private aktører samarbeider, tilhører framtida, sier UiO-rektor Svein Stølen.

Rice: NMBU kan ikke bruke hele bygget

Veterinærbygget ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet skårer høyt på lista over Statsbyggs overskridelser innen universitetssektoren. Mari Sundli Tveit satt som rektor under så godt som hele byggeperioden, men hun ønsker ikke å uttale seg om saken i dag, og viser til sin etterfølger Curt Rice. Han kom inn omtrent da bygget sto klart.

Eller, klar og klart.

- Det er deler av Veterinærbygget vi ikke kan ta i bruk, konstaterer NMBU-rektor Rice.

- Hva skyldes det?

- Det er delen som håndterer smittevern på høyt nivå. Her har Statsbygg gjort feil, så dette funker ikke.

Rice konstaterer at NMBUs egne fagfolk advarte mot de løsningene som byggherren valgte, men de ble ikke lyttet til.

- Resultatet i dag er at noen av byggets viktigste deler ikke kan anvendes til det formålet de var tiltenkt.

- Skjønner ikke hvorfor de skal ha monopol

Rice bemerker at Statsbygg tidvis gjør godt arbeide, men:

- Jeg skjønner ikke hvorfor de skal sitte med monopol på statlige byggeprosjekter. Det er også pussig at den forrige regjeringen, som jo ellers var opptatt av konkurranse ikke minst når det gjelder offentlige anskaffelser, ikke gjorde noe med dette.

Heller ikke Rice synes å erstatte Statsbygg med noe a la Helsebygg er veien å gå.

- Vi behøver å kunne henvende oss til næringslivet på markedsbaserte konkurransebetingelser, seir NMBU-rektor Curt Rice.

- Det kunne regjeringen tatt initiativ til, i form av et prøveprosjekt.

Olsen, UiT: - Ansvarsfraskrivelse

Dag Rune Olsen har erfaringer med Statsbygg som rektor både ved Universitetet i Bergen og i Tromsø. Ved førstnevnte var erfaringene i all hovedsak positive. Ikke så når det gjelder UiT.

- Statsbygg har vært byggherre for teknologibygget og for Dyrestallen her hos oss. Begge prosjektene har vært preget av dårlig dialog mellom dem og universitetet som bruker, sier Olsen.

Internasjonale kravspesifikasjoner har ikke vært fulgt, slår UiT-rektoren fast.

- Statsbygg har vist at de kan levere – og at de ikke leverer. Problemet er at når de ikke leverer, er det vi som blir sittende med regningen. Vi opplever en ansvarsfraskrivelse fra byggherren her.

Det dreier seg om bygninger med svært spesialiserte funksjoner, da er det ikke å vente at Statsbygg besitter all relevant kompetanse selv, poengterer Olsen – problemet har vært at de ikke makter å hente inn nødvendig kompetanse utenfra når det behøves. Videre har det vært vanskelig for UiT som bruker å komme med innspill på endringer i utforming underveis.

- Statsbygg må stilles til ansvar

Så hva er løsningen? Dag Rune Olsen mener det er tvingende nødvendig at Statsbygg stilles til ansvar når de leverer for dårlig og for seint.

- Her kan statsråden (Borten Moe, red.anm.) instruere Statsbygg, mener rektoren.

På sikt er det nødvendig å gjøre noe med Statsbygg som institusjon, slår Olsen fast.

- Jeg har ikke løsningen på rede hånd, men dagens ordning med én utbygger som sitter i en monopolsituasjon er ikke hensiktsmessig.

UiT-rektoren konstaterer at universitetet han bestyrer er påført titalls millioner i ekstrautgifter grunnet mangler ved Dyrestallen, som ble fullført flere år etter den skulle stått klar. Det har Statsbygg ikke villet ta ansvar for, og universitetet er som statlig institusjon selvassurandør, og må bære ekstrautgiftene selv. For øvrig kan ikke statlige institusjoner saksøke hverandre.

- Ja, det kjennes surt

- Kjennes det surt med denne ekstraregningen?

- Ja, det gjør jo det. Særlig når man tenker på alle problemene stipendiatene våre er påført på grunn av disse forsinkelsene, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

NTNU: - Dette skulle vi klart

Campusdirektør Kvidal: - Vi har bygd billigere

Ved NTNU leder campusdirektør Merete Kvidal arbeidet med å revidere utbyggingsprosjektet ut fra KDs spesifikasjoner, hvor et av alternativene er at campus Dragvoll beholdes. Minister Ola Borten Moe har gitt NTNU og Statsbygg frist til 25. mai med å presentere alternativene, hvor den opprinnelige kostnadsrammen på 11,8 milliarder kroner er kraftig barbert.

Begrunnelsen fra regjering og departement er ikke til å misforstå: Ingen flere gigantoverskridelser vil bli tolerert. Denne jobben skal NTNU gjøre i samarbeid med Statsbygg, som har fått så hatten passer av Borten Moe.

På spørsmål om hvordan Kvidal har opplevd samarbeidet med Statsbygg det siste året svarer hun høflig at det har hun ingen kommentarer til.

Når vi viser til Stølens ønske om å overta utbyggingsansvar selv, med tanke på NTNU og campusprosjektet svarer hun:

- Det skulle vi klart.

Kvidal viser til at der NTNU har bygd i egen regi har man bygd billigere enn hva Statsbygg har gjort.

Så legger hun til:

- Men nå er jeg opptatt av å lande dette prosjektet, med de forutsetninger som råder i dag.

Campuskutt: - Dette er regjeringens politikk