Her er det størst lønnsforskjeller mellom dekan og instituttledere

Endringslogg 07:50: En tastefeil i et avsnitt om en instituttleders lønn er korrigert. I tabellen nederst i tallene for NV-fakultetet var noen av tallene feil, dette er nå rettet opp i. 

Den best betalte dekanen ved NTNU er Olav Bolland på Fakultet for ingeniørvitenskap (IV-fakultetet). Etter lønnsoppgjøret i fjor tjener han nå 1 548 277 kroner i året. 

Rett bak finner vi dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH-fakultetet), Siri Forsmo, som tjener knappe 14 000 kroner mindre, med en årslønn på 1 534 735.

Øyvind Gregersen, dekan ved Fakultet for naturvitenskap er den tredje best betalte dekanen ved NTNU. Han tjener 1 432 320 i året. 

Dekaner med lavest lønn

På motsatt side av skalaen har vi den forholdsvis nytilsatte dekanen ved Fakultet for arkitektur og design, Sara Brinch. I fjor sommer rykket hun opp fra instituttleder til dekan ved AD-fakultetet. Hun har nå en årslønn på 1 290 000 som dekan, som er den laveste årslønnen av alle NTNUs dekaner. Dekan for Vitenskapsmuseet Hans Stenøien har nest laveste lønn, med en årslønn på 1 310 545. 

Kartleggingen UA har gjort viser også at det er et stort lønnsgap mellom de ulike instituttlederne ved NTNU. Den dårligst betalte instituttlederen ved NTNU er Ingrid Ertshus Mathisen, instituttleder ved Institutt for naturhistorie. Hun har en årslønn på 907 800. 

Nest dårligst tjener Lars Gunnar Landrø, instituttleder ved Institutt for bioingeniørfag. Han tjener 947 700 i året. Tore Kirkholt, instituttleder ved Institutt for kunst- og medievitenskap havner rett bak Landrø, med en årslønn på 964 200. 

Instituttlederen tjener bedre enn dekaner

Instituttlederen med høyest årslønn ved NTNU er Bjarne Foss. Han er instituttleder ved Kavliinstitutt for nevrovitenskap. Foss har en årslønn på 1 396 800, som ligger over dekanlønna til både Sara Brinch og Hans Stenøien. 

Foss var prorektor for forskning og formidling ved NTNU i tidsrommet fra 2017-2020. 

Den nest beste instituttlederlønna ved NTNU har Einar Rønquist. Han er instituttleder ved Institutt for matematiske fag. Han har en årslønn på 1395 800. 

Gjennomsnittlønna for instituttledere er lavest ved Vitenskapsmuseet. Der tjener en instituttleder i snitt 966 400. Rett bak har vi Fakultet for humanetiske fag. Der tjener instituttlederne i snitt 1 030 042 kroner, tett etterfulgt av Institutt for naturvitenskapelige fag, der snittlønna er 1065 200. 

Størst lønnsgap på HF og Vitenskapsmuseet

Lønnsgapet mellom gjennomsnittlig lønn for instituttledere og dekanene på fakultetene deres størst ved HF-fakultetet og ved Vitenskapsmuseet. Anne Kristine Børresen og Hans Stenøien tjener 36 prosent bedre enn gjennomsnittslønna til instituttlederne sine. 

Børresen har følgende kommentar til at lønnsgapet er størst på hennes fakultet:

- Jeg fastsetter selvfølgelig ikke egen lønn, så den kan ikke jeg si noe om. HF forholder seg til NTNUs lønnspolitikk der erfaring og tidligere lønn spiller inn på lønnsnivået til instituttledere. Ved neste lønnsoppgjør vil vi se nærmere på om vi har riktig lønnsnivå sammenliknet med resten av NTNU.

Ifølge Direktør ved Vitenskapsmuseet, Hans Kristen Stenøien er Vitenskapsmuseet er en liten enhet med bare to institutter. Det gir lett mer tilfeldige utslag når man sammenligner lønn på ulike nivåer. 

- For vår del har vi gode instituttledere med ulik erfaring og ulike antall åremålsperioder bak seg. Lønn avspeiler seg også i dette, sier han 

Lønnsgapet er minst ved AD-fakultetet, med 12 prosent, IE-fakultetet med 15 prosent og ØK-fakultetet med 18 prosent. 

Hvem kom best ut?

UA har også undersøkt hvilke fakulteter som kom best ut av fjorårets lønnsoppgjør. Siden ansatte er organisert i ulike arbeidstakerorganisasjoner, vil det variere hvor mange prosent de gikk opp i lønn.   

Det er instituttlederne ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap som gikk minst opp i lønnsoppgjøret i fjor, med 5,7 prosent. 

Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Tine Arntzen Hestbek begrunner lønnsoppgjøret slik: 

- Instituttledere tilknyttet LO/YS fikk en annen prosent enn Akademikerne/Unio i årets oppgjør (ulike avtaler). Gjennomsnittet for instituttledere tilhørende Akademikerne/Unio er 6,4 prosent på SU-fakultetet. 

Videre forteller hun at instituttledere ved SU ble også løftet lønnsmessig året før. 

- Jeg er opptatt av at ansatte, inkludert ledere, skal ha god lønnsutvikling, sier Hestbek. 

- Fikk mer enn rammen for oppgjøret

Instituttlederne ved Det humanistiske fakultetet hadde også et relativt sett svakt lønnsoppgjør sammenlignet med de andre instituttlederne ved NTNU, med 5,9 prosent. Ifølge Anne Katrine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultetet, fikk instituttlederne på HF 5,9 prosent lønnsøkning i fjorårets lønnsoppgjør. Det er mer enn det som var rammen for oppgjøret på 5,3 prosent. 

- På HF er det også mange andre dyktige ansatte som har lagt ned en god innsats og som fortjente lønnsøkning. Lønnsutvikling må dessuten ses over flere år og instituttlederne på HF ble også løftet lønnsmessig året før. Jeg er opptatt av at ansatte, inkludert ledere, skal ha god lønnsutvikling, sier hun. 

Instituttlederne ved Fakultet for økonomi hadde det beste lønnsoppgjøret. De gikk i gjennomsnitt opp 9,4 prosent i lønnsoppgjøret i fjor.