Mangfold i akademia

- Mange nasjonaliteter fremmer vitenskapelig kvalitet

Er det for mange utlendinger i norsk akademia? - Et mangfold av nasjonaliteter fremmer forskningskvalitet, fastslår Edvard Moser.

Mangslungen gjeng. UAs fotoseanse ble innledet ved at May-Britt og Edvard ropte til seg Kavli-forskere som befant seg i nærheten der og da. Bak fra venstre: Lars Zelaya, Ida Rautio, Asgeir Flatmoen, Edvard Moser, Jonathan Whitflock, Oscar Chadney, Abraham Vollan, Keagan Dunville. Foran fra venstre: Soledad Gonzalo Cogno, Elise Reppe Olsen, Nienke Laura de Jons, May-Britt Moser, Lucie Descamps, Emilie Skytøen, Benjamin Kanter.
Mangslungen gjeng. UAs fotoseanse ble innledet ved at May-Britt og Edvard ropte til seg Kavli-forskere som befant seg i nærheten der og da. Bak fra venstre: Lars Zelaya, Ida Rautio, Asgeir Flatmoen, Edvard Moser, Jonathan Whitflock, Oscar Chadney, Abraham Vollan, Keagan Dunville. Foran fra venstre: Soledad Gonzalo Cogno, Elise Reppe Olsen, Nienke Laura de Jons, May-Britt Moser, Lucie Descamps, Emilie Skytøen, Benjamin Kanter.
Publisert

– Hos oss er andelen utenlandske forskere i noen forskergrupper opp mot 90 prosent, anslår nobelprisvinneren.

Han leder Kavli-instituttet (se faktaboks) sammen med May-Britt Moser og Bjarne Foss. Etter at Moserne ble tildelt Nobel-prisen i 2014 konsentrerte de to seg om å bygge opp et verdensledende forskningsmiljø innen sitt felt, forskning på høyere funksjoner i hjernen. Det har de gjort gjennom å rekruttere de beste forskerne rundt om på planeten. Resultatet? I dag er én av ti forskergrupper ved instituttet ledet av etnisk norske – Moserne. De øvrige ni ledes av forskere som kommer fra et sted utenfor Norges grenser.

Fakta

Kavli-instituttet

  • The Kavli Institute for Systems Neuroscience ble etablert I 1996 av May-Britt Moser og Edvard Moser. Norskamerikaneren Fred Kavli har gitt navn til instituttet.
  • I dag ledes instituttet av de to nobelprisvinnerne og av Bjarne Foss, tidligere prorektor ved forskning ved NTNU.
  • Instituttets mandat er å forske på hjernens høyere funksjoner.
  • Instituttet presenterer seg som «en interdisiplinær landsby av eksperter som forenes i ønsket om å forstå hvordan kompleks informasjon er kodet i høyere-nivå nevrale nettverk, og hvordan kompleks atferd oppstår ut fra disse koder og systemer.»

- Det pågår en debatt nå om det er for mange utlendinger i norsk akademia og i norsk forskning i allmennhet. Er det noe dere snakker om i Kavli-instituttet?

- Overhodet ikke.

Gammel debatt

Domineres norsk forskning, og norsk akademisk liv, i for stor grad av personer som har sin opprinnelse i andre deler av verden?

Debatten er ikke av ny dato. I år 1900 besluttet UiO å utlyse et professorat i kjemi i utlandet, fordi man mente norsk akademia ville tjene på det. For fire år siden gikk professor Øyvind Østerud ut i Aftenposten og advarte mot utenlandsk dominans ved norske universiteter. Historieprofessor John Peter Collett gjorde det samme i Morgenbladet året før.

Sist ut er førsteamanuensis Cecilie Hellestveit i Khrono. «De utenlandske forskerne kjenner jo ikke det norske samfunnet og er ikke her for å investere i det. De er her fordi de ikke får jobb på universiteter med størst prestisje, ennå. Noen fagfelt er nå så dominert av utenlandske forskere at det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant de ansatte,» sier hun.

- Det er så utrolig gøy

Edvard Moser har lite lyst til å gå inn i en debatt han opplever som ganske på siden av eget arbeid som forsker og forskningsleder. Men når temaet intenasjonalitet i vitenskapen bringes på bane er han sterk og klar.

- Det stemmer sikkert at innen noen fagfelt er det viktig å beholde en viss andel norsk kompetanse. Mitt fagfelt er helt og fullt internasjonalt. For oss er det helt avgjørende å trekke til oss de beste forskerne, uavhengig av hvor de kommer fra, framholder Moser.

Han anslår at andelen forskere med utenlandsk opprinnelse i instituttets forskergrupper varierer fra rundt 70 til opp i 90 prosent. Slik blir det når man utelukkende rekrutterer på kvalifikasjoner.

Men dette handler om mer enn å hyre inn de beste hodene. Mangfold i nasjonalitetsbakgrunn er et gode i seg selv, framholder Edvard Moser.

- Jeg opplever denne diversiteten til å ha en verdi i seg selv. Det er så utrolig gøy å se hvor mye bra som kommer ut av det å la folk samarbeide tett i team på tvers av kulturer. Det er et mangfold som i seg selv tilfører noe av vitenskapelig verdi.

- Så internasjonalt mangfold gir bedre forskning?

- Definitivt. Det er bra for oss som jobber her, og det er bra for forskningen.

Han jevnfører denne formen for mangfold med kjønn og likestilling.

- Det har vært viktig for May-Britt og meg å ha med likestillingsperspektivet helt fra starten. Kulturelt mangfold er faglig mangfold og dermed minst like viktig.

- De deltar også i debatter

I 2015, året etter nobelpristildelingen, kommenterte han i et UA-intervju en faktor som kan bidra til svekket forskningskvalitet: At man ikke er tilstrekkelig selektiv med hensyn til ansettelser.

«Her har vi et problem i Norden, med at man bedriver innavl. Det er for mange tilfeller hvor studenter får jobb der de ble utdannet. Det er jo sånn at ledere har en tendens til å ansette folk som likner en selv», sa han da.

Det er svært viktig for unge talenter som bygger forskerkarrierer å dra ut i verden, poengterer Moser.

- Det er slik man skaffer seg erfaring, kontakter og kunnskap som er absolutt nødvendig om man skal bli fremragende. Så kan man eventuelt vende tilbake etter en del år.

- Hva med kritikken som går på at utenlandske forskere for det første ikke blir værende i landet og for det andre ikke deltar noe særlig i samfunnsdebatten her til lands?

- Jeg kan bare svare for hva som skjer her hos oss. Det hender at vi anstrenger oss ekstra for å beholde forskere som er eksepsjonelt dyktige og som vi behøver å beholde. Når det gjelder det med samfunnsdebatten så opplever jeg at folk her – ikke bare May-Britt og jeg – deltar aktivt til både debatt og folkeopplysning, sier Edvard Moser.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.