Mye blir lagt på den enkelte sensor

- Det ville blitt glissent i auditoriene til høsten om alle saker skulle vært vurdert så strengt som plagiatsaken ved Universitet i Agder, sier Oddveig Storstad.

Oddveig Storstad har vært sensor i flere kurs i vår, og forteller at det er svært resurskrevende å avdekke plagiat.
Oddveig Storstad har vært sensor i flere kurs i vår, og forteller at det er svært resurskrevende å avdekke plagiat.
Publisert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier til VG at man bør få en tydeliggjøring i lovverket om fuskebegrepet. Uttalelsen kom i kjølvannet av debatten rundt saken om sykepleierstudent Karina Roksvåg Skjold, som ble utestengt fra Universitetet i Agder for å ha kopiert deler av en eksamensoppgave fra sin egen tidligere leverte oppgave. Universitetet i Agder, hvor Skjold er student, valgte å utestenge henne i to semester som følge av plagieringen. Det var Agderposten som først omtalte saken.

Førsteamanuensis Oddveig Storstad ved institutt for lærerutdanning på NTNU har vært sensor både ved NTNU og andre universiteter denne våren, og reagerer på det hun har lest om saken i Agder.

- Saken er hårreisende. Jeg er litt sjokkert over at noen behandler regelverket så strengt.

Storstad stiller også spørsmål ved hvorvidt reglene blir praktisert likt mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. Dette mener hun blant annet skyldes at regelverket i stor grad må tolkes av den enkelte.

- Det er mye skjønn i hvordan du behandler reglene. Det blir lagt mye på den enkelte sensor. Hva er plagiat og må sendes videre? Og hva er bare uselvstendig kildepraksis som får betydning for karakter? Det er mye flytende i det.

Selv har hun i vår vært sensor ved blant annet NORD Universitet, UiT og UiB i tillegg til å være sensor ved NTNU.

- Ut i fra erfaringen fra årets sensur, ville det blitt glissent i forelesningssalene til høsten om vi skulle behandlet alle saker så strengt som saken ved UiA, sier hun.

- Ressurskrevende

I tillegg til mye skjønn opp i mot regelverket, peker Storstad også på at sensuren gjennomføres under tidspress, med et begrenset antall minutter man kan bruke på å vurdere den enkelte oppgaven. Ved mistanke om fusk, går også tidsbruken fort i været.

- Det tar mye tid, og må ta mye tid. Programvare som URKUND finner plagiering i oppgavene, men den skiller ikke mellom plagiat og riktig kildeført sitering. Det krever at vi går inn i rapportene for å sjekke om det er plagiat eller ikke, og det tar vanvittig mye tid.

Digital plagiatkontroll tar en del av de problematiske innleveringene, men i noen tilfeller dukker det opp plagiat som sensor må registrere manuelt. Hun har selv opplevd at ting som dårlig språk eller språk som plutselig endrer seg har gjort at mistanken har dukke opp. Da har google-søk avslørt at hele avsnitt til tider er hentet rett fra forskningsrapporter.

- Men det tar tid. Det er ressurskrevende å skulle gjøre dette for hver enkelt.

I tillegg forteller hun at sensorene sammen bruker mye tid på å diskutere hvordan man skal forholde seg til enkeltsaker.

- Det vi gjorde ved et av kursene, hvor vi var to kommisjoner, var å ha et møte på forhånd om hvordan vi skulle behandle oppgaver i gråsoner. Det varte i to timer og vi ble enige om tommelfingerregler og standarder for sensuren. Der endte vi med å melde inn to saker, hvorav en ble sendt videre.

Vanskelig å vurdere hjemmeeksamenen

- En annen side for oss som er vitenskapelige ansatte er at det jammen ikke er enkelt å lage hjemmeeksamener!

Som følge av pandemien, måtte institusjonene legge om til hjemmeeksamener på kort varsel, også i emner hvor man vanligvis har skoleeksamener.

- Det er lett å ha hjemmeeksamen, men ikke så lett å vurdere, sier Storstad.

- Vi skal vurdere forståelse, og da er det vanskelig når vi ikke har mulighet til å vite om studenten virkelig har forstått, eller om vedkommende bare er god i klipp og lim.

Storstad påpeker at grensene mellom kurs i særlig samfunnvitenskap kan være vage. Hun forteller om en hjemmeeksamen, hvor studentene hadde blitt gitt en veldig vid oppgave, hvor de skulle lage problemstillingene selv.

- Det var fine oppgaver i seg selv, men man fikk en situasjon med en veldig høy prosentandel plagiat, som viser seg å være direkte avskrift fra tidligere eksamener i et annet kurs. Oppgaven var så vid at man kunne bruke samme besvarelse i to kurs - og sånn kan vi ikke ha det!

I det tilfellet sier hun det trolig ikke var snakk om bevisst juks fra studentens side, men at det ble sett på som en mulighet.

- Studenten ble overrasket over at det ikke var lov. Det tyder på at vi heller ikke har vært tydelige nok på hva som er lov og ikke.

- Savner skoleeksamen

Som ansatt ved institutt for lærerutdanning, går Storstads studenter et proffesjonsstudie. Med flere kull studenter som nå har hatt en vesentlig andel av utdanningsløpet sitt i løpet av pandemien, er hun ikke i tvil om at skoleeksamen er å foretrekke når framtidens lærere skal kvalitetssikres.

- Vi som institusjon må ha et system som gjør at vi kan garantere at studentene har vært igjennom det de skal før vi sender dem ut i norsk skole. Til det formålet tror jeg vi trenger skoleeksamen, sier Storstad.

En vanlig oppgave i en forskningsmetodeeksamen, sier Storstad, er å be studentene gi korte forklaringer av fem-seks begreper. Slike oppgaver blir sier langt mindre om studentens forståelse og kunnskap om emnet på en hjemmeeksamen, ettersom begrepene lett kan søke opp begrepet på nett, eller finne fasit i en pensumbok.

- Oppgavene på en hjemmeeksamen må rett og slett være annerledes. Hjemmeeksamener kan brukes i noen tilfeller, men jeg savner skoleeksamen.

Prorektor Marit Reitan har tidligere sagt at det vil bli noen digitale hjemmeeksamener til høsten. Selv har ikke Storstad oversikt over hvorvidt de emnene hun underviser i får skoleeksamen eller hjemmeeksamen det kommende semesteret.

- Jeg vet jeg skal ha fysiske forelesninger, så jeg håper så inderlig at det blir så vanlig som mulig, avslutter hun.

Kan gå mot endringer i lovverket

Til UA sier kunnskaps- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim at man i forbindelse med at man nå jobber med et forslag til en ny universitets- og høyskolelov, trolig vi se på muligheten til å endre noen av formuleringene rundt fusk.

- Det er et behov for å presisere, og i noen tilfeller også eksemplifisere, hva fusk og plagiat er i lovverket, sier Asheim.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS