– I dag lanserer vi en historisk satsing
for Norge som teknologinasjon. Vi vet at kvanteteknologi vil få stor betydning
for norsk konkurransekraft og nasjonal sikkerhet. For Arbeiderpartiet er det
avgjørende at Norge utvikler kompetanse og kapasitet på kritiske teknologier,
som er viktig for vår nasjonale suverenitet, sier statsminister Jonas Gahr
Støre (Ap) i en pressemelding fra regjeringen.
Fakta
Slik blir satsningen:
Målet er å mobilisere store
«lokomotivbedrifter» som har evne til å bygge opp og lede et industrielt
forankret teknologifellesskap for næringsrettet kvanteteknologi.
Forskningsrådet skal utforme
detaljene og vil lyse ut satsingen i 2026.
Det blir krav om
medfinansiering fra aktørene.
Lokomotivbedrifter som ønsker
å investere ressurser og lederskap i langsiktig innsats for å utvikle løsninger
med kvanteteknologi, går sammen med forskningsmiljøer i forskningsinstitutter
og akademia og søker på utlysningen.
På bakgrunn av søknadene
oppretter Forskningsrådet noen utvalgte teknologifelleskap bestående av
forsknings- og innovasjonsmiljøer i bedrifter, forskningsinstitutter og
universiteter og høyskoler som forplikter seg over fem år til å utvikle
verdikjede- og forskningssamarbeid.
I tillegg til teknologifellesskapene,
vil Forskningsrådet bruke virkemidler som doktorgrad i bedrift og
innovasjonsprosjekt i næringslivet – også utenfor fellesskapene – for å kunne
støtte også mindre aktører.
Dette er teknologi som utnytter kvantefysikkens lover for å revolusjonere hvordan vi løser komplekse utfordringer på områder som helse,
energi, kommunikasjon, logistikk og finans.
Arbeiderparti-regjeringen, vil nå øke forskningsinnsatsen på feltet til minst én milliard kroner de neste fem årene. Dette er 750 millioner kroner mer enn de 350 millioner kronene som omfavner regjeringens pågående forskningssatsning.
Vil bygge et teknologifelleskap
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland forteller at de ønsker tettere samarbeid.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Forsknings- og høyere utdanningsminister
Sigrun Aasland forteller at de ønsker å bidra til et tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv i Norge, og at kvanteteknologi er et område der dette er særlig viktig.
- Før sommeren etablerte vi seks sentre for
forskning på kunstig intelligens, nå følger vi opp med to nye viktige satsinger
på polarforskning og kvanteteknologi. Arbeiderpartiet mener alvor med forskning
for framtida, sier Aasland.
Med denne satsingen ønsker Arbeiderpartiet å bygge et teknologifellesskap
som skal være sammensatt av større bedrifter, forskningsinstitutter og
universiteter og høyskoler. Slik skal kommersielle muligheter utvikles
parallelt med forskning.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung mener satsingen vil gi nye muligheter for norsk industri og næringsliv.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
– Med denne satsingen legger vi grunnlaget for
fremtidens næringsliv. Kvanteteknologi handler ikke om å gjøre dagens
datamaskiner litt raskere – det handler om å løse problemer som i dag er
umulige, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).
Til Universitetsavisa sammenligner Tung kvanteteknologi med internettet på 80-tallet.
- Vi vet det kommer til å endre alt. Innen helse og velferd så kan kvanteteknologi bety at vi går fra MR-bilder av hele organer til MR-bilder av hver enkelt celle. Da kan man gi mye mer presis behandling.
Hun trekker også fram at det kommer til å gi helt nye muligheter for norsk næringsliv og industri.
- Dette er noe vi trenger for å være konkurransedyktige og øke verdiskapingen framover, konkluderer Tung.
Harde prioriteringer
Aasland forteller Universitetsavisa at pengene Arbeiderparti-regjeringen nå lover til kvanteforskning er en omprioritering innenfor rammene til Forskningsrådet.
- Det er ikke nye penger, det er en satsing. Vi gjør nå harde prioriteringer, men det er fordi vi mener dette er utrolig viktig å få til. Da klarer vi å finne ganske mye penger over fem år.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland forteller at det kommer til å være tydelige krav om samarbeid med næringslivet i utlysningene.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Aasland har et sterkt ønske om å i større grad kombinere grunnforskning, teknologiutvikling og innovasjon. Hun mener satsingen er et tydelig svar på behovet for mer næringsliv i forskningen.
- Det kommer det også til å være veldig tydelige krav om i utlysningene. At man skal ha sterke samarbeid mellom forskning og næringsliv, presiserer hun.
Ifølge Aasland er det viktig å bruke Forskningsrådet til å få til slike store satsinger.
- Da kan vi få koblet de beste fagmiljøene sammen med bedrifter og offentlig sektor slik at vi får forskningen ut i virkeligheten, sier hun.
- Viktig bidrag
Dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk Per Thomas Martin Tybell sier til Universitetsavisa at satsingen er et viktig bidrag til å gjøre Norge kvanteklart.
- Det er et langsiktig initiativ som kobler både næringsliv og akademia
sammen. Det gjør at vi får en retning og bidrar til at vi kan skade reell
teknologi og ta i bruk teknologi i Norge.
IE-dekan Thomas Tybell er engasjert i kvanteforskningen ved NTNU.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Han mener også at regjeringens satsing er det ekstra giret kvanteforskningen
trenger.
- I Sverige så har de en egen kvantedatamaskin. Muliggjør dette den typen
satsinger i Norge?
- Jeg tror det er veldig viktig at vi satser på kvanteberegninger. Ved NTNU
så har vi tatt som standpunkt at vi burde satse på algoritmeutvikling og bruk
av kvantemetoder. Å bygge en kvantedatamaskin alene er nok ikke riktig vei å
gå.
Tybell mener det viktigste er å sette næringslivet i stand til å benytte
kvantedatamaskinene når den kommer.
- Hvor mye av disse pengene tror du NTNU kan klare å få tak i?
- Vi er alltid optimister. I samarbeid med våre samarbeidspartnere så skal
vi nok kunne konkurrere om en stor del av potten sammen med næringslivet, sier Tybell.
Han mener tildelingen kommer til å fasilitere for den satsingen
NTNU allerede er i gang med når det kommer kvanteforskning.
Administrerende direktør i Norges forskningsråd, Mari Sundli Tveit forteller at de kommer til å gå i dialog med aktørene før det formes noen utlysninger.
Administrerende direktør i Norges forskningsråd Mari Sundli Tveit forteller at de nå går i dialog med aktørene.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
- Dette er et felt i rask bevegelse, og da er det viktig at vi får dette til å bli det beste det kan bli.
De ser for seg at man samler aktører i langsiktige samarbeid slik at det er mulig å bygge partnerskap, gjerne med næringslivet i førersetet.
- Dette blir en veldig spennende modell, sier Sundli Tveit.