Alderspensjon i staten:

Foreslår at akademikere kan jobbe så lenge de vil

Knut Anton Mork jobber i en 40 prosents stilling ved NTNU. Han ser mørkt på å måtte slutte i jobben når han fyller 75 år i mai.

Professor Knut Anton Mork kaller dagens tvungne pensjonering for aldersdiskriminering.
Professor Knut Anton Mork kaller dagens tvungne pensjonering for aldersdiskriminering.
Publisert Sist oppdatert

- Jeg opplever det som meningsløst at noe så vilkårlig som at jeg passerer en viss dato, gjør at jeg ikke lenger skal være egnet til å undervise og veilede, sier Mork til Universitetsavisa.

Nå vikarierer han ved Institutt for samfunnsøkonomi, men har i flere år arbeidet som professor 2 der. Mange av leserne vil sikkert også huske ham som en profilert sjeføkonom i Handelsbanken fram til 2015.

- Opphev tvungen pensjonering

Det blir trolig snart endringer pensjonsalderen for statsansatte. Regjeringa foreslår å heve den alminnelige pensjonsalderen i staten fra 70 til 72 år, og forslaget er nå ute på høring. Ansatte i private bedrifter har allerede rett til å stå i jobben til de er 72 år.

Knut Anton Mork har skrevet et eget høringssvar der han gratulerer Arbeids- og sosialdepartementet med forslaget. Hans ærend er imidlertid hva som bør skje etter fylte 72 år.

- Hele samfunnet går glipp av ansatte med mangeårig faglig innsikt ved at de blir tvunget til å gå av. Dette er hjerner som har opparbeidet seg mye erfaring, og som har brynt seg på nye idéer og innsikt. Alle vil være tjent med et samspill mellom ung iver og den kreativiteten som kommer med et langt livsløp, sier han.

I høringssvaret foreslår han derfor at tvungen pensjonering av faglige ansatte bør opphøre.

Mork var universitetsansatt i USA i 1982 da en føderal lov ble endret slik at tvungne aldersgrenser for professorer ble forbudt. Ifølge Mork ble endringa møtt med atskillig bekymring av to grunner: Av frykt for å bli sittende med problemansatte og for at professorene fylte opp stillingshjemler nyutdannede gjerne skulle hatt.

- Det skapte kanskje noen problemer et par år etterpå, men så løste det seg. I praksis blir de beste og ivrigste professorene sittende i jobben og bidrar mye til de er godt over 80 år, mens de mindre ivrige går av med pensjon.

- Demens rammer også yngre

I høringssvaret skriver han at tvungen pensjonering av professorene representerer det diametralt motsatte av den klassiske universitetstradisjonen:

«Dyp faglig innsikt kan ikke tilegnes i ekspressfart. Det krever interaksjon mellom kolleger i ulike aldersklasser og med ulik erfaring. Og når den først er bygd opp, forsvinner den ikke ved at en person passerer en vilkårlig satt aldersgrense. Fagligheten blir en integrert del av av en akademikers personlighet, en del som ikke kan slåes av med en aldersgrense som bryter. Tvert imot blir den en ressurs som bør bevares og utnyttes så lenge helse og krefter tillater det. Også for yngre kolleger er det viktig at de kjempene de skal stå på skuldrene til, ikke skyves til side før de unge rekker å finne fotfeste.»

- Hva med dem som gjerne vil fortsette, men som ikke forstår at de ikke fungerer lenger på grunn av demens og andre helseproblemer?

- Mental helse kan ramme akademikere så vel som andre. Heller ikke her er det en magisk dato, noen får demens før de fyller 60 år, men risikoen øker jo lenger vi lever. I slike tilfeller må det være en del av lederansvaret å ta opp slike vanskelige saker.

Når det gjelder ansatte som ikke holder standard lenger, er ikke lederne i Norge flinke nok. Og det gjelder ikke bare ledere i UH-sektoren, mener han.

- Er det en vanskelig ansatt, så vil en leder forsøke å skyve problemene til vedkommende når pensjonsalderen. Da puster man lettet ut og er endelig kvitt medarbeideren. Det er en dårlig måte å gjøre det på. Det er et viktig ansvar for ledere å ordne opp i slike problemer.

- Jeg gruer meg til å slutte

- I 2016 søkte du på dekanjobben ved Fakultet for økonomi som 69-åring. Da fikk du beskjed av NTNU om at du var for gammel. Hvordan opplevde du å få en slik beskjed?

- Jeg var skuffet, klart det. Jeg ble regnet som et null på grunn av et tall.

LES OGSÅ: For gammel til dekanjobb

Klokka tikker ned for Knut Anton Morks yrkeskarriere. Ingen har lov til å være ansatt ved universiteter og høyskoler etter fylte 75 år. Aldersgrensa er i dag 70 år, men ansatte kan stå i jobben til de er 75 år hvis arbeidsgiver ønsker det.

- Jeg sitter på hjemmekontor nå. Det er veldig spennende å undervise og utvikle nye kurs. Jeg leder også et forskningsprosjekt med problemstillinger knyttet til det norske oljefondet. I året som gikk ga jeg også ut ei populær bok. Jeg er glad for være så aktiv og jeg gruer meg til jeg blir 75 år. Jeg er redd for at jeg blir sittende å se på veggen og bli deprimert. Det er det ingen som tjener på.

I høringssvaret skriver han at hvis ikke forslaget hans får gjennomslag, så bør alternativet være å videreføre dagens ordning med adgang til forlengelse for ett eller to år av gangen fram til øvre grense. Skal ei grense brukes, bør den settes til 80 år.

- En gjennomsnittlig 72-åring er like frisk i dag som da min foreldregenerasjon var 65 år. Og forventet levealder øker. Skal du da gå i årevis og bare svime? Det er ikke sunt for verken den enkelte eller for samfunnet, sier Knut Anton Mork.

Forslaget om å øke den alminnelige aldersgrensa i staten fra 70 til 72 år er altså nå på høring med svarfrist 28. februar.

LES OGSÅ: Høringssvaret til Mork i sin helhet

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS