Forskere fra NHH vekker interesse med ny teori om Trumps valgseier

At de rikeste i USA blir stadig rikere, og gapet til de fattige øker kan forklare at Donald Trump vant presidentvalget. Det mener forskere fra Norges Handelshøyskole, hvis teori nå vekker oppsikt internasjonalt.
Flaks eller fortjent? Forskere ved NHH ba 1000 eksperimentdeltakere i USA og Norge om å bestemme hvordan en bonus skulle fordeles mellom to arbeidere. I alle situasjonene hadde den ene arbeideren i utgangspunktet tjent hele bonusen, enten som et resultat av flaks eller som et resultat av ferdigheter. Halvparten av amerikanerne mente det var ok at en person fikk hele bonusen. 
        
            (Foto: AP)

Flaks eller fortjent? Forskere ved NHH ba 1000 eksperimentdeltakere i USA og Norge om å bestemme hvordan en bonus skulle fordeles mellom to arbeidere. I alle situasjonene hadde den ene arbeideren i utgangspunktet tjent hele bonusen, enten som et resultat av flaks eller som et resultat av ferdigheter. Halvparten av amerikanerne mente det var ok at en person fikk hele bonusen.  Foto: AP

Forklaringen er at ulikhetene langt på vei aksepteres blant amerikanere, mener professor Bertil Tungodden.

Saken er omtalt på NHHs nettsider, der Tungodden forklarer at han og atferdsøkonomene ved The Choice Lab har vært interessert i å finne ut hva som ligger bak den slående variasjonen i inntektsulikhet og fordelingspolitikk mellom land i den vestlige verden. I motsetning til USA har Norge med sin velferdsstat og omfordelingspolitikk sørget for utjevning av inntekt og andre goder.

– Hvor forskjellige er vi egentlig, og er det slik at amerikanere i større grad aksepterer forskjeller? sier professor Bertil Tungodden om utgangspunktet for undersøkelsen. 

NHH-forskernes eksperiment er unikt, og resultatet er artikkelen «Cutthroat capitalism versus cuddly socialism: Are Americans more meritocratic and efficiency-seeking than Scandinavians?». Denne uken gir den britiske avisen The Guardian studien bred dekning.

Forskerne sammenlignet nordmenn og amerikanernes sosiale preferanser, med et fokus på hva folk oppfatter som rettferdige og urettferdige ulikheter og i hvor stor grad de er villige til å eliminere urettferdig ulikhet:

1000 eksperimentdeltakere i USA og Norge er bedt om å bestemme hvordan en bonus skulle fordeles mellom to arbeidere. I alle situasjonene hadde den ene arbeideren i utgangspunktet tjent hele bonusen, enten som et resultat av flaks eller som et resultat av ferdigheter.

– Studien finner at nordmenn og amerikanere har svært ulike oppfatninger om ulikhet skapt av flaks; nordmenn ser i all hovedsak på dette som en urettferdig ulikhet som de ønsker å eliminere, mens amerikanere i stor grad synes dette er en rettferdig ulikhet som de aksepterer, sier Tungodden til NHHs nettsted.

Halvparten av amerikanerne mente det var greit at en person fikk hele bonusen, til tross for at det ikke lå ekstra prestasjon i arbeidet. 80 prosent av nordmennene mente det var galt og ville at pengene skulle deles likt. Studien viser at USA er et mer delt samfunn enn Norge, hvor sosiale forskjeller korresponderer med ulike oppfatninger av rettferdighet. Dette funnet kan kaste lys over den nyere politiske utviklingen i USA, mener atferdsøkonomene.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Akademisk frihet vs. ytringsfrihet:

- Varsellampene bør blinke når en leder «vil ta en prat»

Hvem skal avgjøre når en forsker som uttaler seg i det offentlige rom går utenfor eget kompetanseområde? - Ingen andre enn forskeren selv, mener Espen Leirset.

Gjesteskribenten:

ABE-«reformen» – når er det nok?

Det er klart at en årlig reduksjon av budsjettet på 0,5–0,8 prosent må slutte på et tidspunkt. Kunsten er å vite når nok er nok.

Koronaviruset:

Må holde seg hjemme etter besøk i Italia

Sosiolog Arve Hjelseth kom fra Nord-Italia på mandag. I dag har han hjemmekontor i tråd med NTNUs reiseråd.

Korona i Firenze:

- Her går livet som normalt

- Personlig tar jeg dette med relativt stor ro, sier professor Kristian Steinnes på telefon fra sitt kontor i utkanten av Firenze.