Mener mangel på forskningskultur er årsak til at NTNU publiserer lite
NTNU-ansatte publiserer mindre enn gjennomsnittet for norske universiteter. – Strekk i laget, kommenterer IV-dekan Olav Bolland. – En del forskningsmiljø legger lista for lavt.
- Det er ingen tvil om at vi ser en betydelig strekk i laget, hvor en del miljøer leverer på høyt nivå mens andre blir hengende etter, sier Olav Bolland.KRISTOFFER FURBERG
En oversikt fra DBH (NSDs database for statistikk om høyere utdanning) per 3. april i år viser at NTNU fremdeles ligger et godt stykke bak Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen når det gjelder publiseringspoeng per ansatt i UFF-stillinger (undervisning, forskning, formidling). Tallet for UiO er 1,84, for UiB 1,56, mens NTNU ligger likt med NMBU med 1,21 publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt.
free
NTNU ligger også under landsgjennomsnittet for norske universiteter, som er på 1,26 poeng.
Siden forrige gang UA skrev om dette har UiO steget en anelse, fra 1,76 poeng i 2016, mens NTNU ligger på eksakt den samme brøken som for 3 år siden.
Olav Bolland er dekan for Fakultet for ingeniørvitenskap (IV). Han leder et fakultet som skårer vesentlig bedre enn NTNU-gjennomsnittet. Med en PP/UFF-brøk på 1,89 skårer IV suverent best ved NTNU.
- Jeg tror mye av forklaringen kan oppsummeres i kultur, sier Bolland.
Med det mener han kultur for forskning. Eller, snarere, manglende kultur for forskning.
- Man snakker ofte om at NTNU skal være fremragende i internasjonal sammenheng. Ved NTNU snakker vi for tiden mye om kvalitet i studieprogrammene. Undervisningskvalitet er veldig viktig, men det er en del miljøer ved NTNU hvor det er for lite fokus på forskning, mener IV-dekanen.
På direkte spørsmål avviser han å navngi konkrete miljøer.
- Det er ingen tvil om at vi ser en betydelig strekk i laget, hvor en del miljøer leverer på høyt nivå mens andre blir hengende etter.
(Se liste over publisering per fakultet og institutt nederst i artikkelen.)
Strekk i laget
- Det er gjerne fusjonen NTNU-ledelsen peker på når man skal forklare hvorfor NTNU ligger bak både UiO og UiB når det gjelder vitenskapelig produksjon?
- Fusjonen har betydning, de tre høgskolene hadde ikke den samme tradisjonen for forskning. Men vi ser også at deler av miljøene i Gjøvik gjør det nokså bra, og kommer nokså raskt nå. Også i Ålesund ser vi at en del miljøer jobber godt med utvikling av forskningsaktiviteten, sier han.
Bolland tror samling av NTNU på én campus vil ha en gunstig effekt på forskningskulturen. Men dekanen kommer tilbake til kulturbegrepet, og til uttrykket ’strekk i laget’ – han mener lederne på samtlige tre nivåer må anstrenge mer for å aktivt pushe forskerne.
- Hva gjør du selv?
- Jeg snakker om dette hele tida. Jeg viser ofte plansjer over institutter og miljøer som gjør det bra. Og jeg signaliserer tydelig at jeg forventer at mine åtte institutter skal gjøre mye forskning.
Bolland har et eget blikk på stipendiatene.
- Heller enn å skrive monografier bør de prioritere artikler som holder internasjonalt nivå og publiseres i journaler. Her oppfordrer jeg dem til å delta på internasjonale konferanser, legge fram papers i slike settinger og gjennom det høste verdifull erfaring. Å prøve seg i den internasjonale forskningsverdenen bør være en del av ph.d-utdanningen.
Forskjellen mellom 0 og 1
Likevel: Å produsere mange publiseringspoeng må ikke ta alt fokus. Om man ser på statistikken for NTNU ligger Kavliinstituttet i nedre halvdel av søylen, med sine beskjedne 0,76 PP/UFF. Edvard Moser har tidligere gitt uttrykk for lettelse over at den unike finansieringen miljøet der har gjør det mulig å prioritere å skrive færre artikler på høyere nivå.
Samtidig som han oppfordrer til mer vitenskapelig produksjon, framholder Bolland betydningen av å prioritere kvalitet.
- Du blir ingen bedre forsker av å produsere mange papers. Forskjellen mellom å produsere 0 og 1 artikkel per år er stor, om du ikke publiserer er du ute av dansen. Men forskjellen mellom 4 og 8 papers årlig er gjerne mer beskjeden, og avhenger typisk mer av størrelsen på forskningsgruppen enn av kvalitet.
Mindre til Forskningsrådet
Det er her internasjonaliseringen kommer inn.
- Vi må utvikle evnen til å hanke inn flere EU-prosjekter. Ikke minst fordi vi må bare regne med at en større andel av norsk forskningsfinansiering kanaliseres inn i Horisont Europa, sier Bolland.
Horisont Europa (HE) avløser Horisont 2020, verdens største forskingsprogram, hvor Norge vil bli medlem. I HE vil den norske kontingenten øke betraktelig. Og siden lite tyder på at det blir mer penger til forskning her til lands, må pengene nødvendigvis tas et sted fra.
- Når HE-kontingenten går opp er det urealistisk å tro at bevilgningene til Forskningsrådet opprettholdes, minner Bolland om.
– NTNU må forberede seg på å hente mer av forskningsmidlene i Brussel.
Brutal konkurranse
- Hva med det såkalte «Fat Cat-syndromet», som går ut på at norske forskere finner det mer bekvemt å hanke inn midler fra Forskingsrådet, heller enn å konkurrere om internasjonale forskningsmidler?
- Vi ser en del eksempler på det. Vi har generelt en god forskningsfinansiering i Norge. Det fins tendenser til at noen sovner litt, er bekvemme med midlene man har. Man blir litt bortskjemt.
Når mer går til Brussel må norske forskere følge etter pengene.
- Jeg tror en endring er på gang. Det har jeg sagt til mine folk en stund nå. Vi må være raske med å omstille oss. Det er en brutal konkurranse der ute. Det er bare sånn det er, fastslår IV-dekan Olav Bolland.
