Bovim om nytt Forskningsrådet-verv: - Det blir et skifte i arena

Han gikk av som rektor for NTNU i 2019. Siden er dagene muligens blitt enda travlere. Men dette gleder han seg til.

- En av de viktige oppgavene blir å gi forskningspolitiske råd, sier Gunnar Bovim i forbindelse med at han utnevnes som lede for Forskningsrådet. Bildet er hentet fra da han presenterte Helsepersonellkommisjonens rapport.
Publisert Sist oppdatert

Oppdatert kl. 15 med intervju med Ola Borten Moe.

- Gunnar Bovim har bred ledererfaring fra komplekse virksomheter, sier forskings- og høyere utdanningsministeren om hvorfor Bovim var ønsket som styreleder.

NTNU-rektor til 2019

Gunnar Bovim var NTNU-rektor i perioden 2013-2019, sa han gikk fra borde under henvisning til sitt kjæresteforhold til Merete Kvidal, daværende direktør for campusprosjektet.

Før den tid ble han innstilt som ny styreleder for Innovasjon Norge, et verv han har hatt fram til nå. Bovim har også ledet Helsepersonellkommisjonen, samt styreleder for Oslo Universitetssykehus, Olavshallen og NTNU Technology Transfer. Han satt også i Kierulf-utvalget, som så på akademisk ytringsfrihet i Norge.

Bovim er i det daglige tilsatt som rådgiver i Rektors stab, hvor han jobber med oppgaver tilknyttet forskning og undervisning.

Finansiere den aller beste forskningen, gi gode råd

- Bovim: Det er ikke som du synes du har for lite å gjøre, når du nå påtar deg dette vervet?

- Jeg tenker på det som et skifte av arena. Det fins to tunge virkemidler for utvikling av forsknings-Norge, hvor Innovasjon Norge er det andre. Nå flytter jeg fokus til Norges Forskningsråd, svarer den tidligere NTNU-rektoren.

- Det klassiske åpningsspørsmålet: Hvilke utfordringer møter du som styreleder i Forskningsrådet?

- Det er fire hovedoppgaver, slik jeg definerer oppdraget: For det første skal rådet finansiere den aller beste forskningen i landet – en finansiering som kommer på toppen av den institusjonene selv besørger. For det andre skal vi sørge for at norsk forskning hevder seg internasjonalt. Det gjelder i første rekke EU og Horisont Europa, men også andre internasjonale og globale fora er viktige. For det tredje skal Forskningsrådet gi gode forskningspolitiske råd for hvordan Norge bør innrette seg i årene som kommer: Gi faglige råd på tilsvarende vis som eksempelvis Norsk folkehelseinstitutt gir helsepolitiske råd, redegjør Bovim.

Den fjerde oppgaven for forskningsrådet bør være å understøtte forskningspolitiske initiativ, sier han.

Sjef for de dårlig tidene? Mja.

- Det sies til stadighet at de gode tidene hvor man, slik blant annet Ola Borten Moe har ment, kastet penger etter alskens prosjekter innen UH-sektoren, er over. Du er ikke redd for å bli sjef for de dårlige tidene?

- Jeg tror den største endringen vi vil se er at det ikke blir noen økning i antall folk.

- I betydningen at Norge går tom for folk før man går tom for penger?

- Ja. Svein Richard (Brandtzæg, red.anm.) sa det i går da han ble presentert som leder for utvalget som skal foreslå kompetansereform i arbeidslivet. Vi kommer nok til å ha en viss kontakt, sier Bovim.

Brandtzæg var styreleder for NTNU i mange av de årene Bovim satt som rektor, og de to kjenner hverandre godt.

- Generelt så vil jeg si at forskningsbasert kunnskap er enda viktigere i en periode hvor det ikke lenger er fri tilgang på alt av ressurser, legger Bovim til.

- Du satt i Kierulf-utvalget som studerte den akademiske ytringsfrihetens kår i landet. Har Forskningsrådet, slik du ser det, en rolle å spille i å passe på denne friheten?

- Det hører inn under oppgaven i å gi forskningspolitiske råd, tenker jeg. Vi skal være glad for at det er høyt under taket i norsk akademia, og vi bør passe på at det fortsetter å være slik.

Borten Moe: Erfaring.

Statsråd Ola Borten Moe framhever Bovims brede ledererfaring for store virksomheter når han skal peke på egenskaper som gjorde at han var ønsket som styreleder for Forskningsrådet.

Bovim: - Et godt og trygt valg, sier Ola Borten Moe.

- Gunnar Bovim har bred bakgrunn fra hva jeg vil kalle kompleks virksomhetsstyring – både på helsesida og på utdanningssida. Han kjenner også de forskningspolitiske virkemidlene godt, både fra Forskingsrådet (Bovim satt i styret i Forskningsrådet) og fra sin ledelse av et universitet. Det er et godt og trygt valg, og jeg er glad for at han takket ja.

- Du valgte en tungvekter fra akademia, ikke for eksempel en med bakgrunn som toppleder fra næringslivet. Hvordan har du resonnert omkring dette?

- Først og fremst er jeg veldig glad for at vi har fått på plass et godt og varig, kompetent styre, med en erfaren styreleder.

Ikke bare penger, også rett kompetanse

- Hva blir det viktigste han får å ta tak i?

- Det blir å videreføre den jobben det gamle styret og administrasjonen har gjort, og i departementet har gjort, med fortsatt god virksomhetsstyring.

- Vi spurte Bovim om han er redd for å bli 'sjef for de dårlige tidene', i og med at tida med romslige budsjetter er over. Hva tenker du om det?

- Dett er riktig at Norge må husholde mer nøkternt med ressursene våre, noe også Helsepersonellkommisjonens rapport er et meget godt eksempel på – der det ikke handler bare om penger, men også om folk med riktig kompetanse. Det er akkurat i disse tidene det blir mer spennende diskusjoner om valg av løsninger, enn i ei tid hvor det er mer enn nok til alle, alltid. Selv om man må tenke mer nøye og nøkternt omkring ressursbruk, kommer denne regjeringen til å fortsatt satse sterkt på forskning og høyere utdanning, sier Ola Borten Moe.