Regjeringen vil la flere utdanne jurister og psykologer

Flere universiteter bør få tilby studier innen fag som psykologi, juss og teologi, konkluderer regjeringen i en ny stortingsmelding. Men legeutdanningen må vente.

- Studentene rapporterte å være meget godt tilfreds med sin utdanning og hele 80 prosent av de spurte ville anbefale studiene til andre, skriver de tre undervisningslederne.
- Studentene rapporterte å være meget godt tilfreds med sin utdanning og hele 80 prosent av de spurte ville anbefale studiene til andre, skriver de tre undervisningslederne.
Publisert Sist oppdatert

– For å utdanne fremtidens arbeidstakere og jobbskapere må vi styre universitetene og høyskolene slik at vi får mest mulig ut av pengene vi putter inn, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), som fredag fikk stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler formelt vedtatt i statsråd.

I år bruker samfunnet over 40 milliarder kroner på høyere utdanning.

Strever med rekruttering

I dag kan universiteter og høyskoler selv velge studier de vil etablere, unntatt psykologutdanning, rettsvitenskap, teologi, medisin og veterinærmedisin. Dette er profesjonsutdanninger som har egne grader, og som institusjonene ikke kan opprette uten at Kunnskapsdepartementet endrer den såkalte gradsforskriften.

Samtidig er det stor etterspørsel etter spesielt jurister, psykologer og leger, mens kvalifiserte studenter ikke får plass.

– Regjeringen mener tiden er overmoden for å lette på gradsforskriften. Vi har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykolog fra og med i fjor, men over halvparten av norske kommuner strever med å rekruttere psykologer. Vi vet også at mange små kommuner trenger flere jurister. Nå kan flere bidra til å utdanne den kompetansen samfunnet har behov for, sier Asheim.

Endringen vil bety at for eksempel Universitetet i Agder kan tilby psykologi, mens BI i Oslo kan tilby master i forretningsjuss.

Egen prosess for medisin

Når det gjelder medisinstudiet, kommer det ingen endring nå. Derimot vil regjeringen sette i gang en prosess om hvordan utdanningen skal dimensjoneres. Ifølge Asheim skal både sektoren for høyere utdanning og de regionale helseforetakene inn i prosessen.

I dag er det bare universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø som får utdanne leger. Universitetet i Stavanger ønsker imidlertid å tilby medisinutdanning fra 2023.

Asheim understreker at endringene ikke vil gå på bekostning av det faglige nivået.

– Det vil være de samme kravene til godkjenning som i dag, sier han.

Frp: Rart

Frp har tidligere foreslått å fjerne gradsforskriften, som blant annet definerer hvilke grader og yrkesutdanninger med beskyttet tittel som kan tildeles av universiteter og høyskoler.

Frps utdanningspolitiske talsperson Roy Steffensen mener det er gledelig at regjeringen delvis kommer partiet i møte.

– Regjeringen aksepterer prinsippet om at flere studiesteder skal få utdanne flere yrker, det er veldig positivt. Men det er rart at de ikke også endrer på medisinstudiene. Vi utdanner kun halvparten av legene vi trenger, resten må ta utdanningen sin i utlandet. Samtidig vet vi at Universitetet i Stavanger står klar og vil utdanne flere, da bør vi fjerne hinderet som ligger der og øke kapasiteten her hjemme, sier han til NTB.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS