Ytring

Stipend for studenter med nedsatt funksjon begrenser arbeidsmuligheter

Som student ble jeg stående på utsiden, frem til jeg sluttet å ta imot støtte fra lånekassen.

Elise E. Rindarøy skriver at det kan være en bjørnetjeneste å få ekstrastipend fra Lånekassen.
Publisert

Det kom nylig frem i en reportasje fra UA at en stor andel studenter ved humaniora ved NTNU oppfatter at studiet deres ikke var særlig relevant med tanke på arbeidslivet. På tross av dette får fortsatt de fleste studenter jobb etter studiene. Studentene selv peker på frivillige verv og betalt arbeid ved siden av studiene som særdeles viktige faktorer når det kom til inngangen til arbeidslivet.

Prorektor for utdanning, Marit Reitan siteres i at «På NTNU er det lange tradisjoner for å ha frivillige verv ved siden av studiene, og jeg syns det er spennende at mer enn halvparten av de som har deltatt i studentfrivilligheten opplever det som nyttig for fremtidig jobb også»

Det er ikke noe negativt i seg selv å jobbe eller å ha frivillige verv ved siden av studiene, det kan være veldig givende og være en portal til sosiale nettverk, og som nevnt åpner det muligheter for videre arbeid. Noe som ikke er tatt med i betraktningen er at noen studenter er utelukket fra dette systemet og den bjørnetjenesten som disse studentene blir utsatt for.

Da jeg begynte å studere humaniora for flere år siden, fikk jeg en interessant introduksjon til lånekassens regel. Jeg har dysleksi, noe som gjør at jeg har rett til å få tilleggsstipend for at jeg skal slippe å jobbe ved siden av studiene, noe som er vel og bra om du ikke vil jobbe. Men her er minuset: Om du jobber mister du retten til dette stipendet. Du kan dermed ikke bygge deg opp arbeidserfaring eller nettverk mens du studerer. For å gjøre situasjonen enda verre kunne studenter frem til 2022 heller ikke ha ulønnede frivillige verv, det vil si at jeg som student ikke kunne ha et verv, verken i Sit eller Samfundet – som jeg lenge hadde drømt om da jeg flyttet til Trondheim. Jeg hadde hatt deltidsjobb siden tidlig tenårene og hadde alltid vært aktiv i flere sosiale klubber, men som student ble jeg stående på utsiden, frem til jeg sluttet å ta imot støtte fra lånekassen. Da kunne jeg endelig melde meg inn i en studentorganisasjon og bygge et nettverk som har hjulpet meg i arbeidslivet.

Lånekassen har heldigvis endre på regelen som utelukker studenter med nedsatt funksjon fra frivillige verv, men regelen om lønnet arbeid står fortsatt. Jeg håper at denne regelen fra lånekassen en dag skal endres, og at studenter med nedsattfunksjon selv skal kunne bedømme sin egen arbeidskapasitet. Samtidig må NTNU revurdere sin holdning når det kommer til lønnet arbeid og frivillig verv som en inngangsbillett til arbeidslivet. Særlig når noen studenter fortsatt er ekskludert fra denne veien inn i fast arbeid.

https://www.nrk.no/nordland/dobling-i-antall-studenter-som-far-ekstra-stipend-for-nedsatt-funksjonsevne-1.15914424

https://dysleksinorge.no/ekstra-stotte-lanekassen/

https://www.universitetsavisa.no/arbeidslivsrelevans-ntnu-student/et-flertall-av-de-med-humanistiske-fag-opplever-seg-ikke-som-attraktive/369908