Ytring

Nå må NTNU vise i handling at vi etterlever våre strategier og visjoner

Hva skjedde på veien som gjør at strategien synes å være kasta ut med bassengvannet? Er det stormannsgalskapen som har tatt overhånd? spør Siri Brunvoll.

Som nabo til marinteknisk senter i mange år, er jeg skuffet over at NTNU ikke viser større omsorg for og tar mer hensyn til nærområdet i dette prosjektet, skriver Siri Brunvoll.
Som nabo til marinteknisk senter i mange år, er jeg skuffet over at NTNU ikke viser større omsorg for og tar mer hensyn til nærområdet i dette prosjektet, skriver Siri Brunvoll.
Publisert

Du tenker kanskje at OSC er debattert til det møysommelig og at NTNU og politikere har svart ut kritiske spørsmål allerede. Saken er at de fleste av svarene og redegjørelsene fra prosjektledelsen faktisk verken dreier seg om kjerneproblematikken eller viser hva NTNU og nabolaget egentlig står i. Jeg vil derfor gjerne nyansere et par ting, fra et naboperspektiv og fra et ansatt-perspektiv utenfor fagmiljøet.

NTNUs styre ble på sitt første styremøte, forsøkt beroliget med at naboene møtes på tiltak som overflatestruktur, beplantning, klatrevegger, og at man skal jobbe med å få et penere arkitektonisk uttrykk. Det samme kan vi lese i UAs artikkel i forkant av bystyrets beslutningsmøte. Det er tydelig at verken politikere eller NTNU forstår hvilke store konsekvenser nærområdet vil få, når utsmykning av byggene er det man trekker fram.

Å vise til slike tiltak oppleves som en hån mot nabolaget. Vi snakker trygg skolevei, fremtidig levevilkår for barn og unge, et levelig bomiljø under bygging, og natur- og biologisk mangfold i området. Ikke pynt og farger. Hyggelig at naboer skal få tilgang til å benytte seg av NTNUs kantine på Tyholt, men barna i barnehagen som mister 4 måneder med sol på vinteren, tror jeg ikke bryr seg nevneverdig om akkurat det. Ei heller elevene ved Berg og Eberg barneskole som mister sitt sårt tiltrengte utvidede skoleområde i Spruten. I 7 år! Det er en hel barndom uten grøntområder tilgjengelig i gangavstand og som de kan gå til uten voksenfølge. I NTNUs strategi for bærekraftig campusutvikling står det blant annet: «NTNU skal ha full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning virksomheten har, og synliggjøre dette overfor ansatte, studenter og omverden. NTNU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres.».

Gjelder ikke kunnskap for en bedre verden barna?

Hva skjedde på veien som gjør at strategien synes å være kasta ut med bassengvannet? Er det stormannsgalskapen som har tatt overhånd? Eller er det frykten for å miste statsstøtte over budsjettet som trumfer alt?

På NTNU diskuterer vi ofte hva visjonen kunnskap for en bedre verden i praksis betyr. Både for forsking, utdanning og i daglig drift av virksomheten. Å bygge ut OSC midt i et boligområde uten at konsekvenser for nærområdet er utredet i forkant av beslutning om lokalisering og konsept, er ikke innenfor min forståelse av visjonen. Det er heller ikke i tråd med hva Statens prosjektmodell eller NTNUs egen rapport for campusutvikling fram til 2060, sier. Når ble det uviktig for NTNU å utrede konsekvenser for omgivelsene i campusutbyggingen? Gjelder ikke kunnskap for en bedre verden for barna på Tyholt?

At nabokonsekvenser er utredet i forbindelse med planforslaget som Olav Bolland og Vegard Johansen gjentar i det uendelige, svarer ikke ut problemstillingen. Da Statsbygg mottok oppdragsbrevet, var det allerede for sent. Ikke-prissatte konsekvenser skulle ha ligget til grunn før man tok en beslutning om at prosjektet som NTNU og Sintef skisserte i sin tilpassede konseptvalgutredning i 2018, fortsatt kunne realiseres på Tyholt.

Både KS1 i 2017 og Finansdepartementets egen kvalitetssikringsrapport konkluderte med en anbefaling om oppgradering og vedlikehold av eksisterende bygninger. Tyholt ble valgt fordi området var stort nok i og med at prosjektet som ble anbefalt ikke kom til å være særlig større enn det det allerede er. Konklusjonene fra KS’ene var kanskje ikke det NTNU og Sintef hadde ønsker om, så da NTNU, etter å ha utført stort politisk påtrykk, fikk lov til å komme med en tilpasset utredning av nytt konsept, tok det 3 måneder for NTNU og Sintef til å klargjøre rapporten. Tilsynelatende uten faglig involvering, men det er en annen problemstilling.

Hva om Ladehammeren gir fullgode faglige behov?

At NTNU hevder at utredning av et konsept på Ladehammeren vil ta flere år og koste en formue, fremstår derfor som veldig lite troverdig. Hva om en slik utredning viser at faglige behov faktisk vil bli like fullgode på Ladehammeren? At utredningen av Ladehammeren ikke vil sette OSC på spill, og at løsningen kan redde bydelen Tyholt? Ville ikke det vært en suksesshistorie for NTNUs omdømme? Ja man forsaker kanskje gangavstand til Gløshaugen, men barna på Tyholt vil beholde sin trygge skolevei. Er ikke det verdi nok for å undersøke muligheten? Så får heller utredningene bestemme hva som er best, og så kan vi se tilbake på at det faktisk ble undersøkt, hvis det skulle vise seg at Ladehammeren ikke er mulig sted allikevel. Det er jo nettopp det forskningen også dreier seg om – å verifisere alle hypoteser for å komme et skritt nærmere svaret?

Naboene på Tyholt har gjentatte ganger vært i dialog med både NTNU, Sintef og Statsbygg med forslag til konkrete tiltak og alternative måter å utforme og plassere byggene på tomta. Forslagene er utarbeidet av folk som har stor kompetanse innenfor både arkitektur, bygg- og anleggsbransjen, store utbyggingssaker i forsvaret og ikke minst fagfolk innenfor marin teknikk og hydrodynamikk. Ingen av forslagene har ført til verken konkrete tiltak/endringer eller videre undersøkelser, og det fremstår som at Statsbygg har låst seg til det forslaget de per i dag jobber med. NTNU og Sintef er forespurt om de kan være villige til å, sammen med naboene, legge press på Statsbygg om å legge prestisje for utforming av et spektakulært senter til side, og heller ha fokus på å utforme senteret på best mulig måte også for nærområdet. Hittil har ikke NTNU vist vilje til å møte naboene på dette. Hvorfor vil ikke NTNU dette?

Ja, oppdragsgiver for prosjektet er kanskje Staten. Og ja, NTNUs rolle er kanskje kun som fremtidige brukere av byggene. Men er det i tråd med NTNUs samfunnsoppdrag, å fraskrive seg ansvar for å aktivt delta i prosjekteringen også på nabolagets side?

Usynliggjøring og latterliggjøring

Som nabo til marinteknisk senter i mange år, er jeg skuffet over at NTNU ikke viser større omsorg for og tar mer hensyn til nærområdet i dette prosjektet. Det er ikke slik jeg kjenner NTNU, verken som tidligere student eller som ansatt. Som NTNU-ansatt er jeg skuffet over at NTNUs fremtoning i debatten er ansvarsfraskrivende og bortforklarende, fordi jeg mener NTNU som Norges største samfunnsaktør innen utdanning og forskning, skal aktivt jobbe for å bidra positivt til omgivelsene, samtidig som man sørger for eget virke og funksjon.

Når Alexandra Bech Gjørv parerer Aksel Tjoras innlegg i UA, med henvisning til Berit Ås' hersketeknikker, så kastes det stein i glasshus. Staten, NTNU, Sintef, Statsbygg og politikere har alle haket av Ås' tre første punkter gjennom prosessen: usynliggjøring, latterliggjøring og tilbakeholdelse av informasjon. Det høres kanskje overdrevent ut, men det er faktisk beskrivende for det naboene sier de kjenner på kroppen. Nå er det på tide at vi kaller en spade for en spade og sørger for at i alle fall resterende del av prosessen gjennomføres ærlig og redelig og med alle kortene på bordet. Det skylder vi fremtidige borgere av Trondheim, fremtidige studenter, undervisere og ansatte, og det skylder vi NTNUs omdømme.

Siri Brunvoll

NTNU-ansatt, styremedlem Tyholt Ve og Vel, og mor til tre Tyholt-barn

LES OGSÅ: Flere artikler og innlegg om Ocean Space Centre i UA

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS