Oddmund Hoel: - Ja, det blir mer styring av UH-sektoren

- Tillit er bra, man ser jo i disse dager hvor fort gjort det er å kvitte seg med den.

Slik innledet Kunnskapsdepartementets statsråd for forskning og høyere utdanning, Oddmund Løkensgard Hoel, sitt svar på intervjuer Trond Åms kommentar om den høye tilliten professor Hoel nyter i UH-sektoren.

Intervjuet med ham var en del av Stockmanndagene, hvor Åm er primus motor.

Så kommenterte professoren og statssekretæren den lave statusen partiet hans, Senterpartiet, har i den akademiske befolkningen.

- Ikke et antiintellektuelt parti

- Det er lett å feilberegne SP som et antiintellektuelt parti. Slik er det ikke. Da regjeringsforhandlingene pågikk på Hurdal regnet jeg med at partiet ville søke å sikre seg denne statsrådposten, sa Hoel.

Da Universitetsavisa ba han utdype dette etterpå, svarte Hoel slik:

- Det har vært en økende forståelse i Senterpartiet over år for hvor viktig forskning og høyere utdanning er for bosetning og næringsutvikling i hele landet. Vår politikk er at hele landet skal løftes, sier Hoel.

Etter samtalen på podiet ble det åpnet for spørsmål fra salen. Fra NTNU noterte vi oss at HF-fakultet var godt representert, med dekan og instituttledere til stede. Statssekretæren fikk mange velbegrunnede spørsmål å bryne seg på.

Kunnskapsberedskap

I samtalen med Åm anvendte statssekretæren begrepet «kunnskapsberedskap.» Norge må ha en slik beredskap for å takle kommende kriser, og da må vi være selvforsynt med kunnskap.

Overfor UA illustrerte han behovet for kunnskapsberedskap med å vise til hvordan det var mulig å, med grunnforskningens hjelp, utvikle en koronatest raskt. Det samme innen historiefaget, med solid kunnskap om pandemiens historie.

- Man må lære seg å skille mellom de farlige dyrene i jungelen og de som bare er ekle

- Plutselig ble pandemihistorikeren Svenn-Erik Mamelund en av de mest brukte forskerne i medier, sier Hoel.

- Ja, det blir mer styring

Den hastige avgangen til Hoels forrige sjef, Ola Borten Moe, ble ledsaget av kommentarer som uttrykte lettelse. Men da har man lest situasjonen feil, slår statssekretæren fast.

- Jeg vil advare mot forestillinger om at bare man holder ut til neste valg, så kan man puste lettet ut. Politikken, og realitetene den utgår fra, står fast, sa Hoel.

Da hadde han nettopp sagt at sektoren bør være forberedt på betraktelig mer styring i årene som kommer. På spørsmål fra salen kommenterte han også de hardhendte metodene som tas i bruk i den danske UH-sektoren for å få ned antall studenter og ansatte. Hoel ilte straks til og forsikret at man ikke har til hensikt å ta danske metoder i bruk her til lands.

- Ja, det blir færre studieplasser

- Hoel: Blir det færre akademiske studieplasser i årene som kommer?

- Det korte svaret på det spørsmålet er ja. Det ble bevilget 4000 ekstra, midlertidige studieplasser i 2020 som et koronatiltak. Disse vil bli faset ut igjen.

Hoel legger til at selv om man kommer ned på 2018/19-nivå i antall studieplasser, er det likevel et høyt antall. Han minner om at Sverige ligger på samme antall – om lag 300 000 plasser – med dobbelt så stor befolkning.

- Det er ikke tvil om at vi har per i dag veldig mange i høyere utdanning.

Han legger til at befolkningen under ett ikke har spesielt høyt utdanningsnivå.

- Så alt prat om «mastersyke» er feil.

- Hva med de som måtte håpe på et annet politisk flertall etter neste stortingsvalg, med håp om tilbakevending til en slags «pre AP/SP-tilstand»?

- De som tenker sånn blir skuffet. Rammevilkårene er lik, uansett hvem som styrer. Så ser vi en kritikk fra opposisjonen som mener vi legger for stor vekt på utdanning i hele landet – de har en politikk som skiller seg noe. De ville gjeninnføre ABE-kuttene, noe som ville innebåret at UH-sektoren fikk 400 millioner kroner mindre. Men rammevilkårene: demografien, kompetansemangelen, den globale situasjonen – alt dette vil være akkurat de samme.

Blir det flere stemmer?

- Vi så en måling omkring valget som viser at høyre er det mest populære partiet blant akademikere, mens ditt parti kommer ut langt dårligere. Fra scenen rapporterte du om at dialogen med sektoren synes å bli stadig bedre: Tror du flere stemmer på Senterpartiet ved neste valg?

- Jeg tror svært få lar forsknings- og høyere utdanningspolitikk få avgjøre valg av parti. Den undersøkelsen viser at fordelingen i sektoren er den samme som ellers i samfunnet. Så vet vi at akademikere flest bor i byer, og her har Senterpartiet lavere oppslutning. For oss er det viktig å ha en troverdig politikk for hele landet, som bidrar til sosial og geografisk utjevning. Skal vi få til det, må vi ha en politikk for forskning og høyere utdanning som spiller på lag.