Den omfattende PISA-undersøkelsen er gjennomført i 2022 blant 690.000 elever i 81 deltakerland. Forrige undersøkelse var i 2018.Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist. Men også i flere av de andre landene har resultatene svekket seg tydelig.
- Det dramatiske fallet i matte- og lesescoren peker mot et negativt sjokk som har påvirket mange land samtidig. Covid-19-pandemien framstår som en åpenbar faktor som kan ha påvirket resultatene, heter det i den ferske rapporten, som legges fram tirsdag.
Norge har deltatt i PISAs leseundersøkelse siden 2000, matteundersøkelsen siden 2003 og naturfag siden 2006.
Aldri før har resultatene vært lavere i noen av kategoriene.Samtidig øker også forskjellene i Norge mellom de flinkeste og de svakeste elevene i lesing og naturfag.
Under snittet i naturfag
Norge ligger nå på gjennomsnittsnivået blant OECD-landene i lesing og matte, mens vi ligger under snittet i naturfag.
Snittnivået til de norske elevene plasserer oss nå på følgende plass blant de forskjellige landene og økonomiske sonene som har deltatt i undersøkelsen:
- Matte: 32.-plass av 80
- Naturfag: 32.-plass av 80
- Lesing: 25.-plass av 80
Norge havner bak alle de andre nordiske landene utenom Island i alle tre kategorier.
I matte ligger vi på nivå med Tyskland, Frankrike, Spania, Ungarn, Portugal, Italia, Vietnam, Malta, USA, Slovakia, Kroatia, ifølge rapporten.
I naturfag er vi på nivå med Litauen, Portugal, Kroatia, Italia, Tyrkia og Vietnam.
6111 norske 15-åringer fra 267 forskjellige skoler har deltatt.
Flere på laveste nivå
Rapporten viser at Norges tilbakegang i lesing og naturfag startet allerede i 2015, mens matteresultatene først har falt mellom 2018 og 2022.
31 prosent av elevene i Norge ligger nå på det laveste nivået i matematikk. Andelen er den samme som gjennomsnittet i OECD.
I lesing og naturfag er henholdsvis 27 og 28 prosent av elevene i Norge på laveste nivå, noe som er litt er litt flere enn snittet i OECD.
- Siden 2012 har andelen elever i Norge som scorer under et grunnleggende ferdighetsnivå (nivå 2), økt med ni prosentpoeng i matematikk, med 11 prosentpoeng i lesing, og med sju prosentpoeng i vitenskap, heter det i rapporten.
Norge er ett av bare åtte land hvor avstanden mellom de flinkeste og de dårligste elevene har økt siden sist rapport i 2018.
Undersøkelsen viser også at gutter er overrepresentert blant elevene som scorer lavest. I tillegg har innvandrerelever vesentlig svakere resultater enn resten av befolkningen i Norge.
Digitale forstyrrelser
I tillegg til at ferdighetene blir målt, har elevene svart på flere spørsmål om sin skolehverdag.
Der kommer det fram at mange norske elever rapporterer om et krevende læringsmiljø i mattetimene. Rundt 23 prosent av elevene forteller at de ikke klarer å jobbe bra i de fleste eller alle timene, noe som er likt snittet i OECD.
31 prosent av de norske elevene forteller at de blir distrahert av å bruke digitale hjelpemidler, og 25 prosent blir distrahert av andre elever som bruker digitale hjelpemidler. Tallene er omtrent på nivå med OECD-snittet.
Rapporten viser at elever på skoler med mobiltelefonforbud i mindre grad rapporterer at de blir distrahert av digitale hjelpemidler.
Kunnskapsministeren bekymret
Tallene bekymrer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
- Jeg er spesielt bekymret for den store økningen i elever som er på det laveste nivået. Vi har høye ambisjoner for elevenes læring, og dette er en utvikling vi er nødt til å snu, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Den omfattende Pisa-undersøkelsen er gjennomført i 2022 blant 690.000 elever i 81 deltakerland. Forrige undersøkelse var i 2018.
Norge er blant landene som går mest tilbake siden sist. Men også i flere av de andre landene har resultatene svekket seg tydelig.
Vil ha krafttak
- Årsakene til nedgangen ligger trolig både i og utenfor skolen. Derfor kan ikke lærerne snu denne utviklingen alene. Nå trenger vi en bred mobilisering rundt skolen og et krafttak for at elevene våre skal lære mer, sier Nordtun.
I rapporten heter det at covid-19-pandemien framstår som en åpenbar faktor som kan ha påvirket resultatene.
Nordtun sier at pandemien og digital skole kan forklare noe av tilbakegangen, men påpeker at Norge hadde langt kortere nedstengning i skolen enn andre OECD-land. Hun mener den negative utviklingen startet lenge før covid.
Onsdag skal hun møte med alle lærerorganisasjonene, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, KS og Sametinget om funnene.
