Startet Psykologistudenter Uten Grenser:

Psykolog-spirer savnet fag og tok saken i egne hender

Psykologistudenter ved NTNU mener de lærer lite eller ingen ting om hvordan de skal møte og forstå mennesker med en annen kulturell bakgrunn enn dem selv.  Derfor startet en håndfull av dem Psykologistudenter Uten Grenser (PUG).

Anja Hallan-Wolff (til venstre), Nora Morken Nilssen (midten) og Snit Ghebriel startet Psykologistudenter Uten Grenser for akkurat ett år siden.
Publisert

- Å si at vi dannet PUG som en protest mot fagtilbudet er kanskje litt krasst, men det var i alle fall drevet fram av en viss frustrasjon over det vi mener er klare mangler ved tilbudet, sier Anja Hallan-Wolff.

Hun har ledet PUG gjennom organisasjonens første og begivenhetsrike driftsår, og er klar for å ta fatt på et nytt år som leder.

Vesentlige mangler ved studiet

Stikkordet for studentenes frustrasjon er kulturkompetanse – eller mangel på sådan. Kultur og sosial og politisk bakgrunn påvirker hvordan man opplever, forstår og tolker verden man lever i.

- For meg blir det tydeligere og tydeligere hvor absurd det er at vi ikke lærer noe om hvordan vi skal jobbe med mennesker som har en annen bakgrunn enn oss, sier Nora Morken Nilssen.

Studentene i PUG mener NTNU lærer dem opp innen en standardisert vestlig psykologi, der medisinske disipliner og etablert vitenskap veier tungt.

Anja Hallan-Wolff ramser opp åtte fag fra studieløpet til profesjon innenfor kognitiv psykologi, biologi og nevropsykologi, fag hun mener til dels er overlappende. Kultur er helt fraværende. Eneste unntak er samfunnspsykologi i 7. semester, hvor kultur bare er ett av veldig mange temaer som gjennomgås. For bachelor- og masterstudentene er fagtilbudet like snevert.

Dermed mener de, at samtidig som Norge blir et mer multikulturelt samfunn, vil de som framtidige helsearbeidere være dårlig rustet til å jobbe krysskulturelt og bidra til bedre psykisk helse.

- Det er uheldig at det er slik, men inntil videre satser altså vi i PUG på å tilby studentene det vi mener studiet ved NTNU mangler, sier Snit Ghebriel.

Mener alle trenger mer kulturkompetanse

For noen år tilbake publiserte Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse en studie der det ble slått fast at: ”blivende psykologer forberedes for dårlig til å arbeide med et stort etnisk og kulturelt mangfold i dagens samfunn”. Samme år som studien kom ut, avviklet Psykologisk Institutt ved NTNU mastergraden i Kultur-, sosial- og samfunnspsykologi.

PUGs mål er å ruste psykologistudentene til å mestre en multikulturell hverdag – enten de velger å jobbe i Norge eller om de vil dra ut internasjonalt og jobbe humanitært i organisasjoner som Leger Uten Grenser eller Røde Kors.

-Dette er egentlig ikke noe for bare spesielt interesserte og spesielt engasjerte. Alle som jobber i Norge vil garantert møte pasienter med en annen kulturell bakgrunn, sier Nora Morken Nilssen.

Vil ha nedlagt master tilbake

PUG har delt seg inn i grupper med ulike ansvarsområder. Én jobber for å påvirke Psykologisk institutt for å få mer kulturell kompetanse inn i fagtilbudet. De jobber også for å få tilbake masteren i kultur, sosial- og samfunnspsykologi. Videre vil de legge til rette for at tema som interkulturell psykologi, psykologisk nødhjelp og psykologisk solidaritetsarbeid kan forskes på av studentene, enten det er på bachelor-, master- eller profesjonsstudiet.

En annen gruppe jobber med å få til flere relevante praksisplasser. Bare i løpet av dette første året har de bidratt til at flere studenter har fått mulighet til å dra på praksis. Noen i utlandet, via et samarbeid de har inngått med den London-baserte menneskerettighetsorganisasjonen ”Helen Bamber Foundation”.

Studenter ved alle de ulike studieretningene vil få mulighet i løpet av det kommende året til å ha praksis i organisasjoner som jobber med flyktninger i Norge.

PUG blir etablert i flere byer

De har også holdt flere workshops, kurs og foredrag. Blant temaene har vært hvordan jobbe med mennesker som har vært utsatt for tortur og menneskehandel. Nylig hadde de et lynkurs i bruk av tolketjenester i psykologisk arbeid. Tolkede samtaler blir formidlet gjennom en nøytral tredjepart, og byr på andre utfordringer enn vanlige samtaler. Hvordan kan man være sikker på at man blir forstått på riktig måte, og hvordan kan man være sikker på at man forstår?

-Vi fikk særlig positive tilbakemeldinger fra studenter som er ute i hovedpraksis. De hadde allerede erfart mange av problemstillingene som ble tatt opp på workshopen. Folk etterspør det vi gjør, og synes det vi holder på med er viktig. Jeg synes vi har fått til veldig mye på dette året, sier Anja Hallan-Wolff.

Studentene opplever også velvilje og anerkjennelse fra faglærere og instituttets side. Arbeidet deres har også ført til at det trolig blir etablert nye avdelinger av PUG i andre byer. I første omgang i Oslo, men det er også interesse for det i Lillehammer og i Bergen.

- Vi har blitt kontaktet av mange ulike organisasjoner og prosjekter som gjerne vil samarbeide med oss. Det store engasjementet fra andre har bidratt til at PUG har vokst enormt på ett år, sier Anja Hallan-Wolff.

- PUG er blitt som et hjertebarn, vi har formet det som vi vil, sier Snit Ghebriel.

Dro til Lesvos som frivillige

For de tre rundt bordet, har påskens reise til Lesvos og møte med Europas store flyktningkatastrofe, gitt viktig innblikk i situasjonen for mennesker på flukt. De dro ut fra et ønske om å lære, om å bidra og vise solidaritet.

Før reisen tok de kontakt med barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk, som har vært på Lesvos flere ganger og som har vært svært opptatt av å i vareta særlig barna.

LES OGSÅ: Jobber for å hjelpe barna som må flykte over havet

Studentene forteller at de landet to timer før avtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft. De forteller om mange, og om sterke inntrykk, men er opptatt av å formidle at innsatsen deres ikke var unik på noen måte. De var der bare som helt vanlige medmennesker. De mener mye av diskusjonen i Norge er kald og lite menneskelig, og ville endre på det bildet.

Lesvos, som hadde utviklet seg til å bli et relativt velfungerende transittmottak ble tømt mens de var der. Leiren ble gjort om til noe som mer lignet et fengsel, det fortelles historier om vold, matmangel og menneskerettighetsbrudd.

Studentene har holdt flere erfaringsforedrag om oppholdet sitt, både for medstudenter og på videregående skoler. De understreker at det viktigste de har bidratt med har vært å videreformidle det de så og opplevde i ettertid, og fått andre til å engasjere seg i Norge.

Vil vise menneskelige følger av storpolitikken

De forberedte seg godt før de dro, og Katrin Glatz Brubakk introduserte dem for hva det vil si å gi folk en medmenneskelig ”vitaminpille”. På stedet råder tilsynelatende kaos, folk er utslitte og preget av det de har vært igjennom. Men de er i transitt, de skal videre i løpet av kort tid. Det er ikke tid for å gå dypt inn i historiene, det handler om enkle ting, om tid til å vise at man bryr seg, til omsorg, til lek og til å vise medmenneskelighet.

- Når du er i transitt er det viktigste for de fleste å bare kunne holde det gående. Da handler det om å få mobilisere de ressursene en har. Da kan det hjelpe med en ekstra klem, å bli vist toleranse, å vise at en er et medmenneske, sier Nora.

De snakker om hvordan man som flyktning mister mye av identiteten sin, den en var før. Møte med frivillige som velvillig skal hjelpe, med alt fra mat og husrom til andre ting, kan også ta verdighet og selvstendigheten fra folk.

- Det er kjempeviktig å fjerne denne avstanden mellom ”dem” og ”oss”. Møte dem med et åpent blikk, være medmennesker, snakke, røyke, leke, le, sier Nora Morken Nilssen.

- Det handler bare om å være menneske sammen med andre mennesker. Være et menneske som bryr seg, sier Snit Ghebriel.

Anja Hallan-Wolff følger opp:

- Men viktigst av alt handler det om å snakke høyt ut om de menneskelige følgene av den storpolitiske avtalen – og hva den betyr for de menneskene som rammes av den.