UiOs «æresprogram»:

Mener UiO tar fra noen studenter og gir til andre

– Det UiO gjør, er å gi noen studenter mer ressurser. Dermed tar man i praksis fra de andre studentene, sier førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn.
Er UiOs æresprogram uttrykk for at noen studenter er mer verdt enn andre? 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Er UiOs æresprogram uttrykk for at noen studenter er mer verdt enn andre?  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Torvatn jobber ved Institutt for lærerutdanning og har bitt seg merke i sommerens debatt om nysatsingen.

Det var i fjor styret ved UiO vedtok å opprette et eget såkalt treårig «honour-program» spesielt innrettet mot de «mest ambisiøse studentene» slik det ble formulert. Disse studentene skal få stilt ekstra ressurser til disposisjon, samtidig som det stilles forsterkede krav til innsats.

Førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn ved Institutt for lærerutdanning stiller seg kritisk til UiOs ferske satsing på et knippe utvalgte «elitestudenter.» 
        
            (Foto: Privat)

Førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn ved Institutt for lærerutdanning stiller seg kritisk til UiOs ferske satsing på et knippe utvalgte «elitestudenter.»  Foto: Privat

 

Ved sommerens samordna opptak kom dette bachelorprogrammet ut som det studiet i landet det var vanskeligst å komme inn på.  Dette fikk UiO-rektor Svein Stølen og prorektor for utdanning Gro Bjørnerud Mo til å poste et begeistret innlegg på sin blogg, hvor de skriver at «i går hadde vi gleden av å feire at vårt nye tverrfaglige honours-program ble særdeles godt mottatt av søkerne. Dette er et tilbud til dem som både er ambisiøse og som ser nytten og gleden av en utdanning som er både tverrfaglig og disiplinær. Vi gratulerer Det humanistiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet med programmet!»

Klasseskille

Imidlertid møter programmet kritikk fra ulikt hold. UiO kritiseres blant annet for å innføre klasseskiller mellom studenter. Denne kritikken tilbakeviser rektor og prorektor blant annet ved å vise til at det eksisterer forskjeller i ressurstilgang til studenter i dag.

Denne forskjellen i ressurstilgang er nedlagt i nasjonale retningslinjer, hvor studieprogrammene er delt opp i seks kategorier, hvor A får mest og F minst. Hvilke studier som faller inn hvor er nedfelt i denne klassifikasjonen (se faktaboks).

Anne Charlotte Torvatn ved Institutt for lærerutdanning er sterkt kritisk til denne nyskapingen blant norske studieprogram.

- At ulike studieprogram mottar ulik finansiering er ikke noe nytt, og det fins gode grunner for at det er slik. Men disse kostnadskategoriene er bestemt av Regjeringen. Det UiO gjør er å gi noen studenter mer ressurser enn andre, sett i forhold til den finanseringen universitetet får. Dermed tar man i praksis fra de andre studentene, sier Torvatn.

- Vi har ingen tradisjon med elitestudier

Hun peker på at å tilby egen mentorordning er særlig ressurskrevende. Det er fint med mentorer for studenter, men det brukes mye ressurser. Disse ressursene må hentes et sted fra.

- Det er ingenting som tyder på at Regjeringen kommer til å øke bevilgningene til høyere utdanning. Om noen får mer, må dermed noen andre få mindre. Da er det betimelig å spørre om hvorfor akkurat disse utvalgte studieprogrammene tilgodeses med mer penger, sier hun.

Torvatn mener også det er problematisk at det stilles ekstra krav til innsats for å bli tatt opp. Det vil kunne virke ekskluderende for studenter med helsemessige utfordringer og for studenter som er småbarnsforeldre, frykter hun.

Elitestemplet oppfatter hun også som problematisk.

- Vi har ingen tradisjoner med elitestudier her til lands. Igjen: Hvorfor akkurat disse studiene? Det finnes flere  andre studier med høye opptakskrav, men disse har ikke elitestatus.  Det virker vilkårlig. ​

Borg: - Rektorat i tenkeboksen

Spørsmål. - Ordningen med eget æresprogram foranlediger spørsmål som gå gis grundige svar, mener prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Spørsmål. - Ordningen med eget æresprogram foranlediger spørsmål som gå gis grundige svar, mener prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Prorektor for utdanning Anne Borg sa til Universitetsavisa nylig at det per i dag ikke er planer om å innføre en slik ordning ved NTNU. Borg viste blant annet til bekymring for at økte krav til arbeidsinnsats ved slike program vil kunne gå ut over studentfrivilligheten, gitt at slike ordninger vil utvikles til å gjelde for større studentgrupper.

Gunnar Bovim uttalte seg imidlertid i mer positive ordelag om æresprogrammet i et intervju i Adressa i forrige uke.

I dag sier Borg at Rektoratet ved NTNU vil ta en grundig diskusjon internt om hvordan man vil stille seg til denne nyskapningen i studieprogramporteføljen.

- Det er noen grunnleggende spørsmål som må utredes og besvares nokså grundig, sier prorektoren.

- Som hva da?

- Blant annet er et viktig spørsmål omfanget av en bachelorgrad. Her legges det opp at det skal avlegges 30 studiepoeng utover en ordinær bachelorgrad i løpet av dette studieløpet.  Et annet spørsmål er ressursbruk. Skal vi bruke betydelig mer ressurser på en studentgruppe enn andre studenter innen et fagområde, og hvor skal vi i så fall ta disse ressursene fra? Dette og andre spørsmål må vi se grundig på, sier prorektor Anne Borg, som ønsker seg diskusjoner ved NTNU om tematikken utover høsten.

Statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø har tidligere slått kategorisk fast at det kommer ikke på tale for regjeringen å stille friske midler til rådighet for slike programmer. Samtidig stiller hun seg positiv til at UiO tester ut tiltaket i praksis.

UiO: - Faglig kvalitet og tverrfaglighet

- Vi ønsker å legge forholdene til rette for studenter og fagmiljø som vil jobbe tettere sammen, sier Gro Bjørnerud Mo, prorektor for utdanning ved UiO. 
        
            (Foto: Terje Heiestad)

- Vi ønsker å legge forholdene til rette for studenter og fagmiljø som vil jobbe tettere sammen, sier Gro Bjørnerud Mo, prorektor for utdanning ved UiO.  Foto: Terje Heiestad

 

Borgs kollega, prorektor for utdanning ved UiO Gro Bjørnerud Mo, sier til Universitetsavisa at faglige krav, samt samarbeid med arbeidslivets behov og studenters egne ønsker danner bakgrunnen for at man nå innfører denne ordningen.

- Vi ønsker å legge forholdene til rette for studenter og fagmiljø som vil jobbe tettere sammen. Samtidig svarer vi på et behov i framtidas arbeidsliv som etterspør nettopp en kombinasjon av tverrfaglig kompetanse, og faglig spisskompetanse. Så ser vi også at ved for eksempel nederlandske universiteter uttrykker så mange som 20 prosent av studentene slike tverrfaglige studieprogram med ekstra utfordringer, sier UiOs prorektor.

- Men dette kunne dere vel oppnådd på annet vis? Ved NTNU er det fullt mulig å ta flere studiepoeng enn normert om man ønsker det, samtidig som man har etablert ulike ordninger for å ta fag på tvers av faggrenser.

- Slike muligheter fins også ved UiO. Behov i framtidas arbeidsliv, interesserte søkere og sterke fagmiljøer som ønsker å få et forpliktende samarbeid på tvers av faggrenser har gjort at vi nå oppretter dette tilbudet.

Kakens størrelse

- Dere søkte Kunnskapsdepartementet om midler til å finansiere dette programmet, og dere fikk nei. Har dere gjort opp regning uten vert i denne saken?

- Det enkle svaret er nei. Med denne satsingen svarer vi på et konkret forslag som er omtalt i stortingsmelding «Kultur for kvalitet», og vi er naturligvis skuffet over at de ikke vil bevilge friske midler til dette.

- Så når kaken er den samme, og noen får mer, må andre få mindre?

- Det blir et for snevert perspektiv. Vi tenker langsiktig, og vurderer det slik at å teste ut et slikt opplegg på 20 av våre mange tusen studenter, er riktig og klokt i våre bestrebelser på å utvikle et stadig bedre utdanningstilbud på høyt faglig nivå for våre studenter.

- Ikke A- og B-lag

- Dere innfører nå et skille innad i den enkelte finansieringskategori, og skiller dermed studenter i et A- og B-lag?

- Vi ser annerledes på denne opprettelsen. I en akademisk kultur deler vi kunnskap. Det er viktig å unngå å bygge opp interne barrierer som hindrer samarbeid på tvers av fag og enheter. At vi nå stiller særlige ressurser til disposisjon for en liten gruppe særlig motiverte studenter, vil tjene et større fellesskap. Initiativet må sees i sammenheng med at vi nå foretar et stort utdanningløft som vil gavne alle ved UiO.

- Føler du at dere har studentene med på laget?

- Fram til nå opplever vi at lokale studentrepresentanter jobber med oss. De ser at programmet er en brikke i en større helhetlig satsing på utdanning. Da UiO-styret tok beslutningen om å opprette programmet, stemte studentenes representanter med flertallet.

- Kommer dere til å utvide ordningen neste år?

- Avhengig av hvilke erfaringer vi gjør oss kommende studieår vil vi vurdere å søke KD om tilskudd til en utvidelse. En eventuell utvidelse avhenger av hvorvidt departementet bevilger nye studieplasser, sier prorektor Gro Bjørnerud Mo.

Honourprogram
  • Nytt treårig bachelorprogram ved Universitetet i Oslo.
  • Opprettet for de mest ambisiøse studentene. Har 30 flere studiepoeng enn normalt innbakt i graden.
  • Studentene som tas opp vil bli fulgt av et eget mentorprogram gjennom hele studiet.
  • Årets opptak har 20 studieplasser, hvor den ene halvparten har fordypning i realfag, mens den andre halvparten fordyper seg i humaniora.
  • fordypningsemne for første kull er «kunstig intelligens».
  • Kilde: UiO
KDs finansieringskategorier
  • Kategori A: Profesjonsstudiene i medisin og odontologi, veterinærstudiet, kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiL) og scenografi og skuespill (HiØ).
  • Kategori B: 5-årige masterprogram i arkitektur og industridesign, utøvende kunst- og musikkutdanninger på lavere og høyere grad, grunnutdanning i produktdesign, grunnutdanning i animasjon, profesjonsstudiene i psykologi og farmasi, samt grunnutdanning i ortopediingeniør.
  • Kategori C: Realfag, teknologi, fiskerifag og kunst på høyere grads nivå, faglærerutdanning i musikk, dans og drama.
  • Kategori D: Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, 5-årige masterprogram i teknologi, bibliotek samt økonomi og administrasjon på høyere grads nivå, årsstudium i praktisk pedagogisk utdanning. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi,audiograf, døvetolk, reseptar, tannteknikk, tannpleie, fotojournalist, jordmor, stråleterapi, ABIOK-utdanninger (videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie), visuell kommunikasjon, tekniske mediefag (film og fjernsynsproduksjon), samt allmennlærerutdanning med fordyping i musikk.
  • Kategori E: Sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniør- og dyrepleierutdanning. Profesjonsstudiet i juss, faglærerutdanning i praktisk estetiske fag, faglærerutdanning i kroppsøving. Teknologisk og maritim utdanning, realfag, idrettsfag, kunstfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i helsesøster, psykisk helse og tegnspråk.
  • Kategori F: Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, økonomi og administrasjon på lavere grads nivå, revisor-, sosionom-, barnevernspedagog- og bibliotekarutdanning, samt ex.phil og diverse videreutdanninger.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.