- Alle som har et dokumentert behov har rett på tilrettelegging

Det er ikke alle som klarer å levere alle arbeidskrav eller møte opp i alle forelesninger. Det er heller ikke alle som klarer å ha en jobb ved siden av studiene, og med råd til å leve et noenlunde anstendig liv. Men det finnes hjelp å få, bare en spør.

Hos NTNU Tilrettelegging er døren alltid åpen for studenter som trenger litt ekstra hjelp. Ifølge seniorrådgiver Hanne Kvello (t.v.) og rådgiver Gisle Marhaug er det viktigste at en tar kontakt tidlig.
Publisert Sist oppdatert

- Det viktigste er egentlig at folk tar kontakt så tidlig som mulig, enten med oss eller studieveiledere. Går du for eksempel på et studium hvor du må få godkjent et visst antall øvinger for å få ta eksamen, og du sliter med å levere dem, kan det finnes en løsning om du tar kontakt tidlig. Kommer du i november kan det være for sent, sier rådgiver Gisle Marhaug ved NTNU Tilrettelegging.

For tilretteleggerne ved NTNU har det vært en travel periode. Nytt studieår betyr nye studenter med nye behov. I tillegg gikk fristen for å søke tilrettelagt eksamen ut lørdag.

Her kan du se oversikten over hvilke former for tilrettelegging og tilleggstjenester du kan søke om, inkludert ekstra stipendordninger.

- Alle som har et særskilt behov, og dokumentasjon fra lege, behandler eller tilsvarende på dette behovet, har i utgangspunktet rett på tilrettelegging, men hva denne tilretteleggingen kan bestå av varierer fra emne til emne. Tilretteleggingen skal aldri gå på bekostning av de faglige kravene. I tillegg oppfordrer vi også personer som ikke har et dokumentert behov om å ta kontakt for se på mulige løsninger om de for eksempel har en vanskelig periode, sier seniorrådgiver og faggruppeleder Hanne Kvello.

- Det er mange som spør om det kommer til å stå noe sted på vitnemålet at de har fått tilrettelegging. Det gjør det ikke. Et vitnemål fra NTNU er et vitnemål fra NTNU. Vi utdanner ikke A- og B-lag her, legger Marhaug til.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Opplever et økt behov

Den ferske Shot-rapporten viser at flere og flere studenter sliter med psykiske plager og lidelser. Samtidig oppgir rundt halvparten av de spurte i undersøkelsen at de sliter med å ta ordet i eller holde muntlige fremlegg. Nesten like manger oppgir at sliter med eksamensangst. Det merker tilretteleggerne. I 2018 gjennomførte de snaut 1100 veiledningsamtaler en til en med studenter som trengte hjelp.

- Føler dere at dere når ut til alle som trenger det?

- De som har et behov, men som ikke kommer til oss vet vi jo ikke om... Men vi har i hvert fall såpass pågang at vi nå rundt semesterstart ikke rekker å møte alle som ber om det, svarer Marhaug.

- De nye stydentene får jo informasjon om oss, men det er klart at det kan bli litt mye informasjon i starten og da er det lett at noe forsvinner i flyten. Så det hender seg at det dukker opp studenter som har gått her lenge, men som aldri har hørt om oss, sier Kvello.

På grunn av fusjonen og den gradvise sammenslåingen av de forskjelige tilretteleggingsenhetene fra de tidligere høyskolene er det vanskelig å lese noe om utviklingen ut av statistikken, men begge rådgiverne opplever økt pågang.

- De fleste er enige i at om at forekomsten av psykiske helseutfordringer generelt er økende. Det ser også ut til at flere med en funksjonsnedsettelse søker seg til høyere utdanning, noe som er i tråd med målsettingen om å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, sier Marhaug.

Det viktigste er dog å ta kontakt, og å gjøre det tidlig. Noe de to rådgiverne har gjentatt et utall ganger i løpet av denne samtalen.

- Det dummeste du kan gjøre er å ikke ta kontakt. Da ser faglærer bare noen som ikke leverer, sier Kvello.

Dette er en tidligere publisert sak som er hentet frem til glede for nye lesere.