Ytring:

Slutt på rødt kjøtt i kantina?

«Spørsmålet er om en slik tilnærming(å ikke tilby rødt kjøtt, red.anm.) gagner bærekraftsaken, eller om det blir oppfattet som overformynderi og medfører motstand mot saken.» skriver samskipnaden i denne ytringen.

Stilken, et vegetar-og plantebasert pop-up tilbud fra Sit, lanseres på campus i løpet av første halvår av 2021.
Stilken, et vegetar-og plantebasert pop-up tilbud fra Sit, lanseres på campus i løpet av første halvår av 2021.
Publisert Sist oppdatert

I en ytring 16. november foreslås en avvikling av tilbudet av rødt kjøtt i Sits kantiner. Forfatterne av ytringen har gode argumenter for en overgang til mer plantebasert kosthold, både av hensyn til miljø og helse. Men er campusbefolkningen klare for en slik endring til plantebasert kosthold?

Ifølge Klimabarometeret (Kantar) er de fleste nordmenn opptatt av klimautfordringene. Men de tar bare hensyn til klima når det skjer uten for store ulemper. En tredel bryr seg heller ikke om klimaspørsmål eller avviser at dette er et problem. Aldersgruppa under 30 år, det våre studenter er, er den som spiser mest rødt kjøtt, med gjennomsnittlig 2,4 middager i uka. På den annen side rapporterer de fleste nordmenn at de har spist mindre rødt kjøtt siste år enn tidligere.

Sit ønsker å bidra både til bedre helse og et bærekraftig samfunn. Hittil har vårt standpunkt vært at vi skal tilby gode bærekraftige alternativer, men at det er opp til kundene selv å beslutte hva de vil spise. I dag tilbyr vi altså rødt kjøtt i kantinene, men mengden av denne type kjøtt er liten i forhold til annen varmmat vi serverer.

Artikkelforfatterne skriver også at «Folk må få ta egne avgjørelser rundt kosthold». På den annen side foreslår de altså at vi ikke skal tilby rødt kjøtt til de som ønsker dette. Spørsmålet er om en slik tilnærming gagner bærekraftsaken, eller om det blir oppfattet som overformynderi og medfører motstand mot saken.

Nå har Sits kantiner gjennomført en rekke tiltak for et mer plantebasert kosthold, og nye kommer neste år. Vi har minst ett vegetartilbud hver dag i varmmatbuffeten. Neste år skal minst 25 % av utvalget i varmmatbuffeten være plantebasert. Dette kommer i tillegg til salatbaren som er tilnærmet 100 % plantebasert. Akkurat nå planlegger vi også et nytt vegetar- og plantebasert serveringstilbud som blir lansert i løpet av vårhalvåret. Vi kjenner oss derfor ikke igjen i påstanden om at vi har utvist stor motvilje mot å iverksette konkrete tiltak.

Kantinene har også gjennomført andre tiltak for å øke bærekraften av virksomheten. Etter at vi innførte mat på vekt forsyner kundene seg med så mye mat de ønsker, noe som har ført til at de så å si ikke kaster noe mat lenger. Våre kokker legger vekt på å redusere matsvinn ved å bruke råvarene på en slik måte at vi tilstreber 100 % utnyttelse. Vi selger gårsdagens ferskvarer og produkter som nærmer seg dato til halv pris. 10 % av råvareinnkjøpene våre skal være varer som ellers står i fare for å bli kastet. Vi bruker nesten kun nedbrytbar emballasje, og vi handler mest mulig lokalt.

Forfatterne av ytringen påstår også at det ofte er vanskelig å få plantebasert mat på NTNU-arrangementer, selv om de sier fra om at de ønsker det. I Sit kafe spør vi alltid arrangør om hvor mange som vil ha vegetar eller plantebasert mat ved en bestilling, her er det kunden som bestemmer. Forfatterne foreslår også at plantebasert mat skal bli standarden for mat bestilt på NTNUs vegne, og at de som ønsker animalske produkter skal melde fra om det. En slik ordning vil ikke være noe nytt for Sit Kafe. Under Isfit er mesteparten av maten vegetar og plantebasert, nettopp fordi deltakerne har etterspurt dette.

Det foreslås også at prisen på plantebasert mat bør senkes, og at det i kantina bør være ulik pris på tallerkener med og uten kjøtt. Dette kan være et virkemiddel for å få til overgang til et mer plantebasert kosthold, sett bort fra at det er noen praktiske utfordringer som må løses da de fleste som velger kjøtt også har planteprodukter på tallerkenen. Dersom vi skal senke prisen på plantebasert mat, må vi nok sette opp prisen på andre matvarer. Selv om plantebaserte råvarer er billigere i innkjøp enn kjøtt og fisk, krever de mer tilbereding for å få til ferdige og smakfulle retter. Dagens ordning med lik pris er nok derfor riktig når vi kun ser på kostnadene vi har med å frembringe maten.

Men spørsmålet som blir tatt opp i ytringen er om tilgjengelighet og pris skal være virkemidler for å få til en overgang til et sunnere og mer bærekraftig kosthold på campus. Og videre hvilke tiltak NTNU og Sit skal ta ansvar for og hva som skal overlates til andre aktører, som forbrukere og myndigheter. Som leder av Sits serveringssteder ønsker jeg flere innspill om dette. Sit ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling, og vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med NTNU, studenter, ansatte og andre som benytter våre serveringssteder.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS