Dette er toppenes visjoner for høyere utdanning

Arendal: Listen over fremtidsvisjoner for universitene ble lang under Arendalsukas fjerde dag. - Jeg forventer at dere klarer alt dette, konkluderte Nybø. - Det kommer vi til å klare, svarte Bovim.
Digitalisering og praksis, dannelse og kompetanse, åpenhet og skreddersøm, utdanningsrevolusjon og elitesatsinger. Det er det toppene, her ved NTNU-rektor Gunnar Bovim, UiB-rektor Dag Rune Olsen, NSO-leder Marte Øien og statsråd Iselin Nybø, ser for seg av fremtidens universitet. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Digitalisering og praksis, dannelse og kompetanse, åpenhet og skreddersøm, utdanningsrevolusjon og elitesatsinger. Det er det toppene, her ved NTNU-rektor Gunnar Bovim, UiB-rektor Dag Rune Olsen, NSO-leder Marte Øien og statsråd Iselin Nybø, ser for seg av fremtidens universitet.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Da det store spørsmålet «Hvordan blir fremtidens universitet» skulle besvares under Arendalsukas fjerde dag ble listen over visjoner om fremtidens universitet lang som et vondt år.

- Jeg forventer at universitetene skal klare å gjøre alt dette. Det er ikke lett, men ingenting som er viktig er lett, var konklusjonen til statsråd Iselin Nybø da alle panelister hadde lagt frem sin visjon.

- Vi kommer til å klare alt det der, var konklusjonen til NTNU-rektor Gunnar Bovim.

- Det er jo ikke sånn at dette er punkter som står i motsetning til hverandre, la Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen og leder for Universitets- og høgskolerådet, til.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Digitalisering og praksis

Det var ikke småtteri som ble listet opp da debattleder Nina Kristiansen spurte paneldeltakerne om deres visjoner for universitetene om ti år.

Statsråd Nybø startet ballet med å trekke frem viktigheten av at sektoren fortsetter å jobbe med digitalisering, noe hun mener vil føre til store endringer i utdanningene.

- I tillegg må det internasjonaliseres. Det må bli helt vanlig for studenter å ta deler av utdanningen sin i utlandet, sa hun.

Marte Øien, leder for Norsk Studentorganisasjon, trakk frem viktigheten av at studenter utdannes til det arbeidslivet de skal inn i.

- Vi må få inn mer praksis og arbeidslivsrelevans i utdanningen. Næringslivet må kobles tettere på, sa Øien.

LES OGSÅ: Slik ser ekspertene for seg den digitale fremtiden

Dannelse og kompetanse

De to rektorene i panelet fikk også anledning til å komme med sine innspill. Dag Rune Olsen pekte på at næringslivet i stadig større grad baserer seg på kompetanse og ikke råvarer, noe som vil gjøre universitetene stadig viktigere.

- Vi må utdanne folk som kommer ut fra universitetene med en helhetsforståelse, sa han.

Det at studetene måtte lære noe mer enn sitt eget fag var også viktig for NTNU-rektor Bovim.

- Fremtidens studenter må forlate universitetet mer nysgjerrige enn det de var da de kom inn, og de må ha med seg gode verdier. Det er viktig for vårt demokrati, sa han.

Åpenhet og skreddersøm

Forskningsrådets John-Arne Røttingen på sin side trakk også frem verdier - og da spesielt de akademiske verdiene - og la til at det viktige fremover er mer åpenhet i alle ledd. Kanskje ikke overraskende fra mannen som mer eller mindre har ansvaret for å drive det norske arbeidet med åpen publisering.

- Vi må ha utdanninger som er mer skreddersydd til det bedriftene trenger, var Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Schibsted, sin fremtidstanke.

Utdanningsrevolusjon og elitesatsinger

Hun etterlyste også større muligheter for skreddersydde etterutdanningstilbud, noe også en av panelets to tenkere, Trygve Svensson i tenketanken Agenda, trakk frem.

- Vi trenger en utdanningsrevolusjon. Vi trenger en etter- og videreutdanning som kan gi den kompetansen folk trenger for å komme seg inn i arbeidslivet igjen etter hvert som den gamle kompetansen blir utdatert, sa han.

Den andre tenkeren, Kristin Clemet fra Civita, var på sin side mer opptatt av universitetenes grunnutdanninger og hvordan de kommer til å utvilke seg.

- Sektoren må holde fast ved viktigheten av etikk og kritisk tenkning. I tillegg tror jeg vi kommer til å se flere elitesatsinger fremover, sa hun med henvisning til det nye «Honours»-programmet ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Vil ha klippekort på utdanning

Arendalsuka 2019
 
        
            (Foto: Espen H Bjørgan)

  Foto: Espen H Bjørgan

  • Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012. Primus motor i arrangementet har vært tidligere fylkesmann og SV-politiker Øystein Djupedal.
  • Siden den gang har oppslutningen økt jevnt og trutt. Ifølge arrangørene samler årets rundt 1200 arrangement over 1500 aktører. Organisasjoner tilknyttet Akademia utgjør en voksende del.
  • I år er første gang Rådet for Arendalsuka belsuttet å utestenge en organisasjon på prinsipielt grunnlag. SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) og FMI (Folkebevegelsen mot innvandring) ble ekskludert ut fra prinsippet om at «organisasjoner som sprer hatefulle ytringer og har en aggressiv oppførsel, kan ha en ekskluderende og lammende effekt på andres deltakelse og engasjement.»
  • NTNU deltok for første gang i 2015, med rektor Gunnar Bovim i spissen. Det var også første året norske universitetsledere var synlig til stede.
  • Det er en topptung NTNU-delegasjon som stiller i Arendal denne uka. Hele rektoratet deltar.. Rundt 25 personer deltar, i hovedsak ledere, forskningsledere og kommunikasjonsfolk.
  • Ifølge kommunikasjonsavdelingen regner NTNU med å bruke om lag 300 000 kroner på sin tilstedeværelse under årets arrangement. Fokus vil være å fremme NTNUs satsingsområder helse, havrom, vindkraft og nasjonal digital strategi.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Ville dagens studenter klart å bevare Bakklandet og Møllenberg?

Det er vanskelig å engasjere studentmassen, men vi studenter bør velge å engasjere oss aktivt i by- og campusutformingen ved å verne om trehusbebyggelsen i Grensen.

- En toppstyrt lederstil

Visjonær, men ikke flink nok til å ivareta de ansatte, er Kristin Dæhlis karakteristikker av Bovims periode som rektor.

Nybø: Bovim har stor politisk teft

- Gunnar Bovim har stor politisk teft. Det er en stor styrke ved ham som person, sier statsråd Iselin Nybø.

Gunnar Bovim går av som rektor

Gunnar Bovim går av som rektor ved NTNU. Anne Borg blir konstituert som rektor.