Utdanningskvalitet

Involver studenter og stipendiater mer enn det som er tilfelle i dag

Gi stipendiater lederansvar, er ett av mange forslag til forbedring av utdanningskvaliteten. Dette er siste innlegg i serien.

De er lei av status quo. Foran: Lina G. Johnsen og Per-Odd Eggen. Bakerst: Adrian Heyerdahl og Verena J. Brehm.
De er lei av status quo. Foran: Lina G. Johnsen og Per-Odd Eggen. Bakerst: Adrian Heyerdahl og Verena J. Brehm.
Publisert

Forrige onsdag svarte prorektor for utdanning på kritikken vi har rettet mot NTNU. Vi setter pris på det brede svaret fra prorektor om det vi har ytret oss om. Foreløpig har vi ingen planer om å kommentere svaret i en egen artikkel, men ønsker å påpeke en ting som ikke stemmer: Vi har gitt noen eksempler fra det som er vårt eget fagmiljø, som er av realfaglig bakgrunn, og selvfølgelig er noen disse eksemplene kun «gyldige» der. Likevel er mesteparten av kritikken rettet mot NTNU som en helhet, med mer og mindre relevans for forskjellige fagmiljøer selvfølgelig. Dette har vi tydelig formidlet øverst i hver publiserte artikkel. Svaret fra prorektor kan sees som et forsøk på å begrense kritikken vi har fremmet til hovedsakelig vårt eget fagmiljø og det stemmer rett og slett ikke.

Tredje del av denne serien ble publisert forrige onsdag, her avsluttes serien.

LES OGSÅ: Alle de fire innleggene i serien

Forslag til forbedringer med begrensede kostnader

Ansett flere studenter til studentnære tiltak

Det burde etableres flere tiltak direkte tilknyttet studieprogrammer drevet av studentene selv. De har et bedre utgangspunkt enn de fleste ansatte til å forstå hvilke tilbud andre studenter ønsker. Når studentene settes til de riktige oppgavene, kan de sånn sett bidra mer enn andre ansatte, men uten like høye lønnskostnader. Tiltakene kan blant annet være:

  • Studentkontakter: Det er lovpålagt å ha studenttillitsvalgte som representerer studentene i institutt/programstyrene. Disse gjør jobben sin, men fyller ikke nødvendigvis alle roller studenter burde ha ved et institutt/fakultet. En rolle som kan utfylle studentrepresentasjonen eksisterer derimot ikke mange steder, en person som er instituttets talerør til studentene og som passer på at studentene forstår den informasjonen instituttet formidler. I tillegg er tanken bak en slik rolle at en student vet hvordan andre studenter liker å få beskjeder, i tillegg til å kunne presentere informasjon på en mer engasjerende måte enn det instituttene ellers gjør. Det hjelper lite å sende en epost til alle studentkontoene med instruksjoner uten ordentlig begrunnelser. Studentkontaktene kan også gjøre studentene klare over andre tilbud som NTNU og Sit tilbyr.
  • Klassemiljøansvarlige: En student som, uavhengig av linjeforeninger, passer på at andre studenter har det bra og regelmessig arrangerer forskjellige aktiviteter. Tanken bak dette er å tilby et aktivitetstilbud som linjeforeningen ikke nødvendigvis dekker, samtidig som at en ikke føler at en må ha en tilknytning til linjeforeningen for å være med.
  • Studentmentorer: Eldre studenter i en Læringsassistent-liknende posisjon som kun er der for å veilede yngre studenter gjennom studielivet. Disse har taushetsplikt og opplegget reklameres for av studentmentorene selv. En kan ha avtaler med studentmentorene, men ellers har de «kontortider» hvor de sitter et mer privat/lukket sted (eventuelt kan møte studenten et sted de foretrekker) og kan møtes uformelt/uten avtaler for hva som helst.

Slike deltidsstillinger kan bidra til å engasjere resten av studentene til å aktivt delta i medvirkning ved NTNU. Studenter i slike stillinger kan også bidra til å planlegge og arrangere oppstarten til nye studenter (fra NTNUs side og ikke linjeforeningens side). Slik blir det faktisk erfarne studenter, som står nye studenter nærmere, som kan sette dagsorden for innhold og informasjon i oppstartsuken. En del av oppdraget kan være å informere om hvordan studentdemokratiet ved NTNU fungerer og hvordan en kan medvirke til egen utdanning.

Gi stipendiatene mer tillit og bruk dem for det de er verdt

Mange stipendiater velger 4-års kontrakter, hvor 3 av årene inkluderer en viss prosent pliktarbeid, ofte i form av undervisningsoppgaver. Disse stipendiatene er en gruppe som spesielt kan bidra med ny energi, tanker og syn på forskjellige områder. Som yngre og mindre erfaren får en derimot mange ganger arbeidsoppgaver med mindre ansvar. I tillegg er det faste vitenskapelige ansatte som ikke helt stoler på det udanningsarbeidet stipendiater gjør, eller forslagene deres til forbedring av utdanningene. Eksempelvis har vi opplevd emneansvarlige som gir stipendiater sensurarbeid for å så gjøre sensuren om igjen selv. Disse arbeidstimene kunne blitt brukt til bedre formål.

Det burde gå fint å gi stipendiater arbeid med ansvar utover det som er normalen i dag. Et eksempel på noe «radikalt» som kan prøves ut, er å sette en stipendiat i ledelsen, f.eks. som nestleder for utdanning (da likestilt med en fast vitenskapelig ansatt som bærer samme tittel). Dette blir pliktarbeidet til stipendiaten og stipendiaten bidrar på lik linje med de andre nestlederne. Målet med dette er å gi noen stipendiater høyere autoritet, slik at de kan bidra til nytenking og forandring. Hvis studenter og stipendiater kan sitte i universitetsstyret og være med på beslutninger som avskjedigelser og oppsplitting av institutter, så er det ingen grunn til at en slik endring ikke kan prøves ut. Det må selvfølgelig velges motiverte og kompetente personer til slike stillinger som innebærer utvidet ansvar og autoritet.

Avslutningsvis

Oppsummert mener vi dette må forbedres:

  • Det bør satses mer på pedagogisk/didaktisk kompetanse lokalt ved instituttene
  • Det må utarbeides og iverksettes en mer målrettet strategi for vurderinger ved NTNU, en som er begrunnet i studentenes læringsutbytte
  • Det må gis større insentiver til arbeid som har som formål å forbedre utdanning, enten til individuelle ansatte eller større enheter som faggrupper eller institutter
  • Emner/undervisning må legges om til å i større grad inkludere kritisk tekning og dermed tid til erfaring, refleksjon og diskusjon
  • Emner burde reorganiseres eksempelvis slik at større innhold som undervisning og lab-opplegg er separert med forskjellige emnekoder og forskjellige ansvarlige personer
  • Eksisterende medvirkningsarenaer må enten tas tak i og forbedres, eller gjøres om (da referansegruppesystemet eksempelvis)
  • Det må bygges en kultur blant ansatte og ledere der kvalitet i utdanningen er mer enn å bare følge alle regler og prosedyrer
  • Studenter må gis større og mer engasjerende opplæring i hvordan å medvirke til egen utdanning og læringsmiljø
  • Det må bygges en kultur som oppmuntrer studenter og ansatte til å forsøke forandring ved NTNU, gjerne nye og «radikale» forandringer

Det kan godt hende at det er flere deler av NTNU hvor problemstillinger beskrevet i denne serien ikke eksisterer, men i våre opplevelser eksisterer de mange nok steder til at det er et gjennomgående problem. Dette til tross for NTNUs vedtatte hovedstrategi: Kunnskap for en bedre verden og andre vedtak som utviklingsplan for læringsstøtte vedtatt i 2019. Vi ser samtidig at noen ved NTNU forsøker å ta tak i disse problemstillingene gjennom prosjektene Fremtidens teknologistudier (FTS) og Fremtidens HUMSAM-studier (FHS). Disse satsningene virker lovende og vi håper de vil inspirere til reell fornying av utdanningene ved NTNU. Det gjenstår bare å se om ledelsen vil prioritere ressursene til å sette forslagene ut i verks. Vi ønsker hverandre og NTNU lykke til med i større grad å oppnå den vedtatte hovedstrategien: Kunnskap for en bedre verden.

Dette er siste del av serien om utdanningskvalitet. Ønsker du å skrive om dine erfaringer eller er rykende uenig i kritikken fra de fire, er du velkommen til å skrive innlegg i UA.