utdanningskvalitet

Svarer på kritikk om for dårlig utdanningskvalitet: NTNU-ansatte gjør det fenomenalt, men vi kan forbedre oss

Prorektor for utdanning Marit Reitan mener NTNU gjør en formidabel innsats når det kommer til utdanningskvalitet.

Det viktigste budskapet fra prorektor for utdanning Marit Reitan, er at det er veldig mange ansatte ved NTNU som legger inn en stor innsats når det kommer til utdanningskvalitet.
Det viktigste budskapet fra prorektor for utdanning Marit Reitan, er at det er veldig mange ansatte ved NTNU som legger inn en stor innsats når det kommer til utdanningskvalitet.
Publisert Sist oppdatert

De siste ukene har fire NTNU-ere skrevet en serie innlegg i Universitetsavisa om hva de mener burde gjøres for å bedre undervisningen ved universitetet. Det har ikke gått ubemerket hen for personen som har ansvaret for nettopp undervisningen ved NTNU: Prorektor for utdanning Marit Reitan.

- Det er kjempebra at våre studenter og fagpersoner engasjerer seg offentlig i diskusjoner. Det er også en diskusjon jeg har lyst til å delta i. Spesielt for å si at man lett kan få et feilaktig inntrykk av at dette ikke er problemstillinger man jobber med allerede i dag, forteller Reitan,

Hun sier det er mye som kritiseres i serien av Heyerdahl, Brehm, Johnsen og Eggen hun ikke kjenner seg igjen i.

- Vi har veldig mange flinke folk som jobber med dette ved NTNU. Alt er ikke perfekt, men vi jobber hele tiden med utdanningskvalitet. Mitt viktigste budskap er å anerkjenne alt det veldig gode arbeidet som gjøres rundt omkring i fagmiljøene. Det er viktig at kritiske røster ikke underminerer det arbeidet, mener hun.

Les også: Utdaterte vurderingsformer og for dårlig pedagogisk kompetanse.

Les også: Fremstår viktigere å få gode karakterer enn å lære noe.

Merittering og andre som får som fortjent

Reitan mener det er viktig å påpeke at for eksempel ordningen for meritterte undervisere er tilbake og at det i disse dager sender ut på høring en plan for utdanningsfaglig kompetanse.

NTNU er samtidig opptatt av å oppfylle de lovfestede kravene til basiskompetanse. I tillegg til at det finnes flere initiativ for å bedre dette rundt på ulike institutter. Men hun sier også at man er i en spesiell tid på grunn av korona.

- I sine innlegg hevder artikkelforfatterne at koronapandemien brukes som en unnskyldning. Det er jeg ikke enig i. Ansatte ved NTNU har gjort en fenomenal innsats når det kommer til å legge om undervisnings- og vurderingsformer, men vi må se det i øynene at det har gått utover kvaliteten. Der er korona en begrunnelse, heller enn en unnskyldning, sier hun.

Hun anerkjenner at det er ansatte som opplever at utdanningskvaliteten ikke blir høyt nok verdsatt. Det er innleggene fra Heyerdahl og co et tydelig tegn på.

- Noen ansatte opplever i sitt fagmiljø at det ikke blir høyt nok prioritet. Samtidig har NTNU 350 studieprogram, og det er stor variasjon mellom dem. Kandidatundersøkelsene våre viser at det er svært ulikt hvor fornøyd studentene er og det viser at vi kan forbedre oss.

Det hun reagerer på er generaliseringen av påstander.

- Det de skriver er relatert til et enkelt fagmiljø, og da er det ikke gitt at man kan generalisere det ut til hele NTNU. Samtidig vil jeg understreke at jeg ikke kjenner godt nok til dette fagmiljø til å vurdere de spesifikke erfaringene som forfatterne beskriver.

Overvurderer NTNUs ensformighet

Hun sier at ett av de områdene som hun ikke kjenner seg igjen i, er synspunktene rundt vurderingsformer.

I det første innlegget om utdanningskvalitet kritiseres NTNU for å ha en ensformig vurderingsform med mye skriftlige eksamener. Der sier Reitan at den opplevde virkeligheten er svært ulik avhengig av hvor man er.

- I 2019, altså før korona, var bare halvparten av vurderingene ved NTNU skriftlige vurderinger under tilsyn. Det viser at vi lenge har hatt et bredt spektrum av vurderingsformer. Så har vi hatt to år med unntak, der digitale hjemmeeksamener har blitt resultatet i mange fag. Men nå tror jeg det vil komme enda større variasjon. Da tosensorordningen ble diskutert, var det klar tilbakemelding fra flere fagmiljø om at man var i ferd med å utvikle nye vurderingsformer, som mappeevaluering, forteller hun.

Hun tror likevel det vil fortsette å se ulikt ut avhengig av hvor man sitter.

- Det er store forskjeller på ulike fag. Noen har hatt større problemstillinger knyttet til juks og samarbeid. Det er ulike fagtradisjoner som også påvirker her, sier hun.

Når det gjelder flere løpende tilbakemeldinger, sier hun det gjerne er noe man skulle hatt mer av.

- Det er noe vi ser fra studiebarometeret at studentene er veldig opptatt av. Men der handler det ofte om hvor mye ressurser man har tilgjengelig. Med store studieprogram og ansatte som allerede har mye å gjøre, er det ikke lett å få til over alt, sier hun.

Hun sier det også skjer mye på undervisningsfronten.

- Mange steder vil man nok gå bort fra den rene formidlingen og over til mer studentaktive læringsformer. Der gjør NTNU også mye. Det er noe vi prøver å legge opp til arealmessig, med undervisningsrom som ikke bare er tilpasset forelesninger, og som er teknologisk utstyrt. Det skal være lettere å undervise på andre måter ved NTNU i framtiden.

Kritisk tenkning viktig for NTNU

Hun sier at kritisk tenkning er og vil være noe som er sentralt for NTNU. Hun sier seg heller ikke enig i at universitetet er mer opptatt av å lære bort fakta enn kritisk tenking.

- Vi har et samfunnsoppdrag om å oppfordre studentene til kritisk tenkning og det tar vi på alvor. Det er klart at karakterer ikke alltid klarer å måle alt. Men de er viktige fordi det sier noe om hva slags kompetanse studentene går ut i samfunnet med. Da er det mye som skal avspeiles, en av ferdighetene er selvstendig kritisk tenkning. Det er ikke bare fakta.

Hun trekker fram prosjekter som Fremtidens humsamstudier og Fremtidens teknologistudier som viktige til å bidra til dette.

- Der må vi igjen hele tiden jobbe med bedre vurderingsformer, sånn at vi har de som er så gode at de måler studentenes kritiske tenkning også.

Selv om utdanning er en av universitetets viktigste oppgaver, kan Reitan si seg enig i at det noen ganger kan være vanskelig å balansere det med oppmerksomheten som gis til forskningen.

- Her finnes det veldig mange forskjeller også. En del miljø har allerede er tungt undervisningsfokus og utdanningskvalitet er noe som stadig blir viktigere og viktigere. Det er et viktig samfunnsoppdrag vi har. Samtidig er forskningen også viktig og det finnes fagmiljø som er veldig sterkt forskningsorientert. Vi er opptatt av å stille krav til utdanning, men forskningen teller sånn det er i dag mer enn utdanning på karrierestigen, sier hun.

Hun påpeker at dette er noe det går en diskusjon om i UH-sektoren akkurat nå. Hun henviser blant annet til diskusjonen om dosentløpet og legger til at det er viktig å lage gode karriereveger for dem som er opptatt av utdanningskvalitet, uten at hun ønsker å gå videre inn på akkurat hva hun mener i den saken.

Vansker med referansegrupper

Et annet sted hun kan anerkjenne at det er rom for forbedring, er på medvirkningen, nærmere bestemt referansegrupperapporten. På spørsmål om det er sånn at mange sliter med å se verdien av rapportene, nikker hun anerkjennende.

- Det er en utfordring. Vi får ikke inn så mange referansegrupperapporter som vi skulle ønske. Tilbakemeldingene vi får tyder på at det ikke alltid er helt klart hvordan rapportene brukes eller skal brukes, det skal vi legge til rette for at er bedre. Det er ikke enkelt å rekruttere studenter til å sitte i referansegruppene.

Hun sier at det kan tyde på at det må bli klarere hva verdien er.

- Det må bli en mer tydelig sløyfe som går fra tilbakemelding til tiltak sånn at man ser at det går an å påvirke også. Samtidig kan man ikke agere på alle tilbakemeldinger og da er det en utfordring vi har diskutert mye hvordan man likevel skal kunne føle at man er med og påvirker, sier Reitan.

- Det jeg kan si er at vi arbeider for å forbedre systematikken i hvordan vi bruker rapportene. Vi arbeider også med å utvikle repertoaret av verktøy for evalueringer, for eksempel gjennom bruk av spørreskjema legger hun til.

Vil komme store endringer etter pandemien

Det hun er sikker på, er at det er en god tid for å diskutere akkurat hva man skal gjøre med utdanningskvaliteten fordi de siste to årene vil medføre endringer i det lange løp også.

- Jeg tror vi vil se mindre av store fysiske forelesninger med veldig mange studenter og jeg håper man får nye måter å kombinere fysisk og digital undervisning på. Samtidig er det viktig å være på campus og det er viktig at studentene fortsatt får det fellesskapet.

Reitan sier hun ikke nødvendigvis er bekymret for at campus skal bli mindre viktig, men hun tror det kan komme til å kreve litt å få studentene tilbake.

- Det melder seg som en utfordring, fordi mange har nok blitt vant til en spesiell måte å studere på nå. Samtidig er det viktig for oss å få studentene tilbake fordi det beste man kan gjøre for utdanningskvaliteten er nok at studentene får samhandlet med hverandre, konkluderer hun.