Stor spørreundersøkelse

Forskerkarriere har sunket kraftig i popularitet

Langt færre unge forskere vil anbefale forskerkarriere i dag enn for få år siden. - nå må bunnen være nådd, sier Forskerforbundets Guro Lind.

- Snaret forsvinner jeg, sa den unge forskeren Aline Magdalena Lee til Universitetsavisa i juni. Anledningen var at Forskerforbundet arrangerte punkt-demonstrasjon mot regjeringens kutt i fri prosjektstøtte. Andelen unge forskere som anbefaler dette som karriere har sunket drastisk på få år.
- Snaret forsvinner jeg, sa den unge forskeren Aline Magdalena Lee til Universitetsavisa i juni. Anledningen var at Forskerforbundet arrangerte punkt-demonstrasjon mot regjeringens kutt i fri prosjektstøtte. Andelen unge forskere som anbefaler dette som karriere har sunket drastisk på få år.
Publisert

Dette framgår av en bredt anlagt undersøkelse hvor om lag 13 000 norske forskere er spurt om hvordan de opplever arbeidshverdagen. Rapporten foreligger nå i sin helhet, og legges fram på en konferanse tirsdag formiddag.

Forskerforbundet presenterte en tilstandsrapport med tittel «Forskermeldingen» for et år siden. Her tok man for seg trekk ved dagens forskningssystem som oppleves som utfordrende for forskerne. Denne medlemsundersøkelsen representerer en videreføring av tilstandsrapporten.

- Nå må bunnen være nådd, sier Forsskerforbundets leder Guro Lind (se intervju sist i saken).

Kvier seg for å anbefale

Selv om respondentene synes yrket er attraktivt og har status, er det en stor andel som kvier seg for å anbefale en forskerkarriere, ifølge rapporten. Bare 38 prosent gir uttrykk for at de vil anbefale en forskerkarriere generelt, mens 32 prosent ikke vil det.

Fakta

Hovedfunn

  • Kun 1 av 3 unge forskere, og 1 av 5 postdoktorer, vil anbefale andre unge en forskerkarriere
  • 1 av 3 fast vitenskapelig ansatte vurderer å slutte i akademia
  • 1 av 10 midlertidig ansatte vurderer sannsynligheten for fast jobb i akademia som relativt stor
  • Kvinner oppgir i langt større grad enn menn arbeidspress som en viktig årsak til å slutte i akademia.
  • Undersøkelsen gikk ut til om lag 13 000 medlemmer i vitenskapelig stilling ved universiteter og høyskoler, samt medlemmer i ulike forskerstillinger ved forskningsinstitutter og helseforetak. 4424 – 32 prosent – svarte.

Blant de unge og midlertidig ansatte er det flere som ikke vil anbefale en vitenskapelig karriere enn som vil det. De som er forbi forskerutdanningen, men fremdeles ikke har fått fast jobb, som postdoktorene, er de som i størst grad er tilbakeholdne.

Bare 20 prosent av postdoktorene vil anbefale en forskerkarriere. «Dette er tilsynelatende en negativ utvikling fra tidligere undersøkelser, og gir grunn til bekymring,» står det å lese i rapporten.

Akademiet yngre forskere gjennomførte og publiserte som rapporten Unge forskere i Norge. Karriereveier og ambisjoner (2018), så er det grunn til bekymring. Her stilte man spørsmålet «Ville du anbefale unge i dag en forskerkarriere?» Undersøkelsen ble besvart av 800 forskere under 39 år. Her svarte 52,9 prosent positivt.

«Om vi samler svarene fra vår undersøkelse av de som er helt eller delvis enige i at «Jeg vil generelt anbefale en karriere innen forskning og høyere utdanning for unge mennesker i dag», så er det kun 38 prosent,» framholdes det i undersøkelsen.

Attraktiv karriere, høy status

Majoriteten av respondentene er tilfredse. 69 prosent er tilfreds eller svært tilfreds med jobben sin. De vitenskapelig ansatte er mest fornøyd med arbeidsoppgavene og fagmiljøet, minst fornøyd med lønn. De midlertidige, ikke-norske og ansatte i primært undervisningsstilling er samlet sett minst fornøyde med ulike sider av arbeidssituasjonen. Vi kan også se at det blant de unge ved statlige universiteter og høyskoler og ved helseforetakene er mindre tilfredshet på en del av parameterne enn for gjennomsnittet totalt.

Majoriteten av respondentene mener den vitenskapelige karrieren er attraktiv. 6o prosent er litt eller helt enig i det. De unge og midlertidige er minst enig. Over 30 prosent av de midlertidige og 35 prosent av postdoktorene er likevel helt eller litt uenige i at en vitenskapelig karriere er attraktiv.

Majoriteten av respondentene mener også at statusen til forskeryrket allment er høy. 58 prosent er litt eller helt enig i det. Her er det under 20 prosent som er helt eller litt uenige og mindre forskjeller blant ulike ansatt- grupper, mens de ikke-norske i minst grad synes at statusen er høy.

Fakta

Spørsmålene

• Hvor fornøyd er de vitenskapelig ansatte med jobben?

• Hva er de fornøyde og misfornøyde med?

• Opplever de selv yrket og kompetansen sin som attraktiv?

• Vil de anbefale en sånn karriere til unge folk i dag? • Vurderer de å slutte og forlate akademia?

• Hva er årsakene til det; og hva er det som gjør at andre vil bli i akademia og fortsette den vitenskapelige karrieren?

Fact: Click to add text

Hver tredje søker seg bort eller vil slutte

33 prosent av de fast ansatte oppgir at de søker seg bort eller vurderer å slutte i akademia. Blant de fast ansatte som er 40 år eller yngre er det 42 prosent som søker seg bort eller vurderer jobbskifte. De som er ansatt i stillinger som primært driver med undervisning eller primært med forskning er de som i størst grad ønsker seg vekk. «Det er grunn til å mene at dette er et høyt tall,» står det å lese i rapporten.

Lønn er nevnt rundt 800 ganger i åpne svar. Svært få av dem er med positivt fortegn. Veldig mange uttrykker misnøye med lønna og lønnsutviklingen over tid, særlig gjelder dette respondenter ved statlige universiteter og høyskoler.

En god del sammenligner seg med lønnsnivået i arbeidslivet for øvrig, særlig privat næringsliv, og anslår at de kunne tjent mye mer om de hadde valgt å forlate akademia. Andre er misfornøyde med eget lønnsnivå sammenlignet med ansatte og kolleger ved samme institusjon. Og noen mener lønnsnivået for etablerte forskere i norsk akademia står seg dårlig sammenlignet med utlandet.

Arbeidspress

Det er et tresifret antall kommentarer om arbeidspress, merarbeid og manglende balanse mellom jobb og fritid. Det er særlig de ansatte ved universiteter og høyskoler som beskriver en situasjon hvor arbeidsoppgavene ikke lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen. Man beskriver følelsen av et individuelt og personlig ansvar for de ulike arbeidsoppgavene, at administrative støttefunksjoner er nedbygget og lederoppfølging fraværende.

Dessuten er det flere som påpeker at merarbeidet ikke blir kontrollert eller kompensert på noen måte. Mange beskriver derfor at de er, eller frykter å bli utbrent, og at jobben går utover familien og et sosialt liv.

Arbeidspress er, eller oppleves, verre innen humaniora og samfunnsfag og landbruks- og veterinærfag enn innen de andre realfagene. Ettersom andelen ikke-norske er størst blant forskere i realfagene, er det en sammenheng her med at nordmenn også føler arbeidspresset som en noe viktigere årsak til å slutte enn de ikke-norske, ifølge undersøkelsen. Det ser også ut som om det er folk i 40-årene som kjenner arbeidspresset aller hardest.

«Det er imidlertid en signifikant forskjell på menn og kvinner i opplevelsen av arbeidspress. Kvinner oppgir i langt større grad enn menn arbeidspress som en viktig årsak til å slutte i akademia», konkluderes det i Forskerforbundets undersøkelse.

- Nå må bunnen være nådd

- Brett opp ermene, er Guro Linds oppfordring til regjeringen.
- Brett opp ermene, er Guro Linds oppfordring til regjeringen.

- Dette må være bunnpunktet. Heretter kan det bare gå en vei, det må være oppover.

Slik oppsummerer Forskerforbundets leder Guro Lind lærdommen hun mener alle ansvarlige må trekke av funnene i forbundets bredt anlagte spørreundersøkelse.

Lind legger ikke skjul på at resultatene byr på dyster lesning.

- På samtlige parametere er resultatene dårligere enn for samfunnet for øvrig. Selv der skåren i og for seg er bra, som at 69 prosent er tilfreds eller svært tilfreds med jobben sin, er dette betydelig dårligere enn andre deler av arbeidslivet, kommenterer hun.

- Er det noe som står særlig ut, slik du leser resultatene?

- Om jeg skal peke på noe særskilt, er det at så mange unge forskere kvier seg for å anbefale andre en forskerkarriere. Det tallet har gått ned fra ca 50 til 34 prosent fra 2018 til nå. Og til bare 20 prosent av postdoktorene. Det er skikkelig alvorlig, her må det settes inn tiltak raskest mulig, poengterer Forskerforbundets leder.

Undersøkelsen ble utført på forsommeren, og fanger slik sett opp effekten av Regjeringens kutt i Forskningsrådets budsjett, samt kutt i Fripro-ordningen.

- Nå er det bare for regjeringen å brette opp ermene. Det første er å få effektuert en reduksjon i midlertidigheten til nivå med samfunnet ellers, slik minister Ola Borten Moe lovte for et år siden. Dernest må man ta tak i de øvrige to store utfordringene – lav lønn og stort arbeidspress, sier Guro Lind til UA.